Varslet om livsfarlige arbeidsforhold – ble utlevert av Statsforvalteren

Sara mener tabben kostet henne jobben.

Det hele startet våren 2025 da hun skulle varsle om det hun oppfattet som livsfarlige situasjoner og uforsvarlig drift hos sin nye arbeidsgiver, det private helse- og omsorgsforetaket Havna Omsorg AS i Østfold.

Jobben var i en privat omsorgsbolig med en ung bruker.

Sara er ikke hennes egentlige navn. NRK har valgt å anonymisere henne på grunn av den store belastningen saken har vært. Hun er autorisert helsepersonell.

Havna Omsorg AS skriver til NRK at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene. De understreker samtidig at flere offentlige myndigheter har vurdert og lukket saken.

Angrepet i 80 km/t

Sara forteller at hun verken fikk opplæring i voldshåndtering eller advarsler om at den unge brukeren kunne utagere fysisk.

Allerede på Saras andre arbeidsdag smalt det. En kollega kjørte bil i 80 km/t alene med brukeren i passasjersetet, da brukeren plutselig gikk til angrep.

Til NRK forteller kollegaen hva som skjedde:

– Brukeren tar bare tak i hestehalen min med begge hender, og drar hodet mitt hardt ned mot midtkonsollen. Jeg måtte bare trå inn bremsen og trykke på nødlys, forteller kollegaen.

Etter angrepet måtte hun på legevakten med smerter i nakken.

Til tross for volden og den livsfarlige trafikksituasjonen, ble de ansatte presset til å fortsette med alenekjøring, forteller både Sara og kollegaen.

Da Sara nektet å kjøre alene uten sikringstiltak, endte det med sykemelding. Sammen slo de alarm til Statsforvalteren og Arbeidstilsynet.

NRK har sett varslene, som lister opp påstander om 28 alvorlige avvik. Deriblant:

• Livsfarlige trafikksituasjoner og mangel på sikring
• Avvik rundt medisin- og journalføring
• Bevisst feilinformasjon og manglende opplæring
• Manglende politiattester

Havna Omsorg avviser påstandene og understreker at de tar ansatte og brukeres trygghet på største alvor.

Den fatale tabben

Offentlige myndigheter har streng, lovpålagt taushetsplikt om varsleres identitet.

Likevel begikk Statsforvalteren en grov feil: De videresendte hele varselet fra Sara, inkludert vedlegg og hennes fulle navn, direkte til arbeidsgiveren.

– Da jeg leste det, fikk jeg hjertet i halsen. Det er et totalt tillitsbrudd overfor meg som velger å varsle, sier hun.

Tabben utløste ifølge Sara gjengjeldelser fra Havna Omsorg, som trusler om politianmeldelse og trusler om konsekvenser for hennes autorisasjon.

NRK har sett dokumentasjon på at Havna Omsorg truer med å politianmelde henne og melde henne inn til Helsepersonellregisteret. Dette til tross for at registeret ikke er en klageinstans som behandler slike saker.

Havna Omsorg bekrefter overfor NRK at de mottok dokumentet ved en feil, men hevder de bevisst valgte å ikke lese det. De avviser at det har foregått gjengjeldelser.

Etter hendelsen på Saras andre dag på jobb, ble hun sykemeldt, samtidig ble hun fratatt tilgangen til vaktsystemer. Dermed kunne hun ikke lenger se hvilke vakter hun var satt opp på.

Etter knappe to dager på jobb var arbeidsforholdet i praksis over.

– En alvorlig feil

Statsforvalteren beklager at varsler ble blåst, og har lagt seg flate.

På spørsmål fra NRK om hvordan en så alvorlig feil kan skje, svarer direktør Tor Håkon Skomsvold.

– Vi er helt enige i at det er en alvorlig feil å utlevere en varslers identitet. Vi har rutiner for å hindre denne type feil, men det at feilen likevel oppsto viste at rutinene våre ikke var godt nok innarbeidet. Dette er beklagelig, og vi har tatt grep, skriver Skomsvold til NRK.

Statsforvalteren bekrefter at dette er en «alvorlig svikt» og har utbetalt 10.000 kroner i oppreisning, samt 75.000 kroner til dekning av advokatutgifter – en sum som likevel ikke er i nærheten av å dekke Saras reelle utgifter til advokat.

Tilbudt «penger for taushet»

Sara er svært kritisk til hvordan Statsforvalteren håndterte varselet hun sendte, men er vel så skuffet over hvordan Havna Omsorg har behandlet henne etter varselet. Hun krever nå erstatning og oppreisning.

Hun har tatt saken til Diskrimineringsnemnda, som behandler saker om ulovlig gjengjeldelse mot varslere. Både Havna Omsorg og Sara har koblet inn advokater.

Havna Omsorg forsøkte å legge saken død ved å tilby Sara 15.000 kroner – under forutsetning av at hun trekker saken fra nemnda. NRK har sett dokumentasjon på tilbudet og kravet fra advokaten til Havna Omsorg.

Dette var innholdet e-posten:

Daglig leder i Havna Omsorg, Camilla Nilsen Skovly, avviser likevel «hysjpenger»:

– Det er ikke riktig at Havna Omsorg har tilbudt penger mot at en sak skulle trekkes. Det som vises til, er en ordinær dialog mellom partene i forbindelse med oppsatte vakter som ikke kunne gjennomføres, skriver hun til NRK.

Har mistet troen på varslingssystemet

Etter at varselet fra Sara ble lekket av Statsforvalter ble hun tilbudt en ny jobb av Havna Omsorg med en «enklere» bruker på den andre siden av Oslofjorden. Men det var etter at hun muntlig hadde fått beskjed om at hun var uønsket og at det ikke var behov for henne.

Sara har takket blankt nei til alt. For henne er tilliten knust.

Hun opplevde ikke at arbeidsgiveren tok varslene på alvor, og mener fremdeles det var livsfarlig å jobbe der.

Sara opprettholder kravet om erstatning for tapt arbeidsinntekt og et krav om oppreisning.

Hun sitter igjen uten tro på verken arbeidsgiveren eller varslingssystemet.

– Med all den erfaringen jeg har nå, tenker jeg at jeg aldri kommer til å varsle igjen. Jeg har fått et helt annet syn på hvordan ting fungerer i Norge.

Varselet ble ikke behandlet

Etter den alvorlige personverntabben, valgte Statsforvalteren å avslutte saken til Sara uten å undersøke forholdene hun varslet om.

På spørsmål fra NRK om hvorfor saken ble lagt bort, svarer Statsforvalteren at de vurderte varselet til å i all hovedsak handle om brudd på arbeidsmiljøloven, og ikke helselovgivningen.

Arbeidstilsynet prioriterte heller ikke varselet. At de avsluttet saken begrunner de med at de 2022 og 2023 hadde behandlet varsler med samme tema i samme bedrift.

NRK har sett tilsynene.

I begge sakene ble det vedtatt å gi Havna Omsorg tvangsmulkt, før virksomheten fikk dokumentert at påleggene kunne lukkes.