Vedum kobler drivstoff til lønnsoppgjøret

1 day ago 5

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ber regjeringen kutte dieselavgiftene før avslutningen av lønnsoppgjøret uken etter påske.
Vedum mener dieselpriskutt vil redusere prisvekst og lette forhandlingene.

Lønnsoppgjør har opp gjennom årene blitt forsøkt smurt av politikere, i den forstand at det gis bidrag, eksempelvis i form av skatte- og avgiftslettelser eller endringer i sosiale ordninger, for å gjøre det lettere for partene å komme til enighet.

Vedum ber derfor regjeringen innen meglings-avslutningen neste helg avklare at de også senker avgiftene på diesel like mye som for bensin.

Bakgrunnen er at Sp torsdag gikk sammen med Frp, Høyre og KrF og sikret flertall for at veibruksavgiften på drivstoff settes til null fra i dag.

Men regjeringen har varslet at de utsetter kuttene på diesel, og vist til at de må utrede om det er i overensstemmelse med EUs og ESAsESAsEFTAs overvåkingsorgan (EFTA Surveillance Authority): Overvåker at Norge, Island og Liechtenstein følger EØS-avtalen. De sikrer like konkurransevilkår, kontrollerer offentlig støtte og overvåker regler innen områder som transport og matvaretrygghet. EFTA (Det europeiske frihandelsforbund) er en mellomstatlig organisasjon for frihandel og økonomisk integrasjon, stiftet i 1960. Medlemslandene er i dag Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. regelverk.

– Da har de dårlig tid. Det må skje i neste uke, fastslår Vedum:

– Det vil gi forsikring om at det kan bli litt lavere prisvekst inn i avslutningen av lønnsoppgjøret. Når kostnadene slår så kraftig inn i folks lommebok, som følge av de skyhøye kostnadene på bensin og diesel, så vil det jo ha en betydning for partene at Stortinget er villige til å få ned kostnadene deres, sier Vedum til VG.

Han mener at det vil kunne smøre lønnsoppgjøret psykologisk; i den forstand at mange vil kunne oppleve at det ikke er like presserende for dem at lønnskravene presses skyhøyt, når drivstoffprisene kuttes med over fire kroner literen.

– En skal være forsiktig med å si slikt og jeg skal ikke blande meg inn i lønnsoppgjøret, men det er klart at en slik avklaring vil dra i positiv retning knyttet til lønnsoppgjøret, sier Sp-lederen.

– Det er viktig at regjeringen fatter en diesel-avgjørelse til uken. Det vil uten tvil være et positivt signal til partene i lønnsoppgjøret, sier Vedum.

Slik «politisk smøring» i lønnsoppgjør er ikke uvanlig.

Mer om det her

LO har vært villige til å redusere lønnskrav noe, for å få på plass en ny Avtalefestet pensjonsordning.
Og Fellesforbundet har koblet strømstøtte og lønnskrav.
Og politikere har kommet med klare oppfordringer om det.

– Jeg ser det som en selvfølge at når Stoltenberg og Støre har fått tenkt seg om i påsken, så bare gjør de det, fordi stortingsvedtaket er veldig klart. Det skal iverksettes fra 1. april, eller senest 1. mai. Regjeringen må fikse dette nå.

Han har et klart påskebudskap til statsminister Støre:

– Ikke vær vanskelig nå. Fiks det.

Vedum sier at EU/ESA-frykten er forunderlig.

– Frankrike satte ned sine avgifter nylig og det er mange EU-land som gjør tiltak når drivstoffprisene stiger så mye som nå.

– Og, fortsetter han:

– At det bare er greit å gjøre dette hvis du setter avgiften opp, men at det ikke går når du setter den ned, er meningsløst. Og i Belgia er diesel billig. Det er altså greit at innbyggerne i Brussel har lave dieselpriser, mens innbyggerne i Berlevåg ikke skal få det.

– Du tror ikke på ESA-argumentet?

– Det kan være noen tekniske forhold knyttet til gjennomføringen, men det skal ikke hindre at regjeringen uken etter påske går ut og sier at dieselkuttet skal gjennomføres innen 1. mai.

Vi ler når han legger til:

– Jeg tror det er en frykt hos en saksbehandler i Finansdepartementet.

Vi ler enda mer når han legger til:

– Jeg kjenner han også.

Sier den tidligere finansministeren.

Det har etter at kuttene i avgiftene ble innført i går, vært sterke reaksjoner på at kjedene ikke skal ha satt ned prisene like mye som kuttene politikerne har gitt.

– Da vil eventuelt ikke de effektene du peker på, at kuttene vil kunne gi lavere kostnader for folk, ikke slå så sterkt inn?

– Jeg legger til grunn at de gjør det. Det vil bli alvorlig trøbbel for kjedene hvis de ikke gjør det.

Vedum sier at det er en balansevurdering også knyttet til renten.

Mer om det her

Finansminister Stoltenberg har advart Stortinget om at en så stor kostnadsøkning – 6,7 milliarder kroner, som drivstoffpriskuttet vil koste – kan bidra til å presse renten.

– Stoltenberg har advart om at det kan føre til at renten går opp. Jeg mener han bør være forsiktig med å true med renten. Kuttet i drivstoffavgiftene vil isolert sett bidra til at prisene går noe ned i Norge, sier Vedum, men utdyper:

– Hadde vi vært frekke kunne vi hevdet at denne type grep på kort sikt dempet faren for flere renteøkninger, men det gjør vi ikke. Helhetsbildet er at krigen gir økte kostnader for det norske folk, ikke lavere, og nå gjør vi grep som vi vet hjelper folk.

Stoltenberg: - Vi følger opp

Stoltenberg har blitt forelagt intervjuet og svarer på vegne av regjeringen. Han vil ikke blande seg inn i lønnsoppgjøret, men sier at de forstår at mange er utålmodige.

– Vi følger derfor opp så raskt som mulig.

Han sier at det er praktiske forhold som gjør at det tar tid.

– Skulle det vise seg at tiltakene ikke er i tråd med reglene for statsstøtte, kan norske bedrifter ende med å måtte bære risikoen alene. Derfor er det viktig at vi vurderer dette grundig og ikke gjør feil, slik at vi unngår å påføre norske bedrifter unødvendig økonomisk risiko.

Han legger til at flere av forslagene krever tekniske justeringer og endring av forskrift, men sier at de forholder seg til Stortingets vedtak.

– Regjeringen forholder seg til fristen den 1. mai som Stortinget har satt for gjennomføring av vedtakene.

– De vi legger til grunn

Leder Harald Solberg i Norsk Industri skal lede meklingenlede meklingenNorsk Industri er den største foreningen i arbeidsgiverorganisasjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). De leder an i forhandlingene med motparten, Fellesforbundet, det største forbundet i privat sektor i Landsorganisasjonen (LO). Parat i arbeidstakerorganisasjonen YS forhandler også med Norsk Industri. Meklingen innledes tirsdag 7. april og avsluttes klokken 2400 lørdag 11. april. Ved konflikt blir det streik søndag 12. april. på vegne av NHO.

– Vi konsenterer oss om oppgjøret og TBU-tallene er de vi legger til grunn. Eventuelle politiske vedtak på avgiftssiden kan ikke vi ta inn som premiss i lønnsoppgjøret.

Mer om TBUs spesielle rolle her

Det tekniske beregningsutvalget (TBU) er et utvalg som legger frem statistikk og viktigst av alt: Prognoser for hvor mye de mener prisene vil stige i år. Partene i lønnsoppgjøret sitter i dette utvalget og partene har bestemt seg for at det er de prognosene de blir enige om, som skal gjelde. De ble før forhandlingene enige om å øke anslaget for prisveksten fra tre til 3,2 prosent i år.

– Det er partene enige om, men man risikerer ved langvarig krig i Midtøsten at prisene i år stiger med eksempelvis fem prosent. Da vil norske arbeidstakere oppleve reallønnsnedgang reallønnsnedgang Reallønnsnedgang betyr at prisene stiger mer enn lønningene gjennom året. Med en anslått prisvekst fra TBU på 3,2 prosent og eksempelvis at rammen for lønnsoppggjøret blir på 4,2 prosent og at prisveksten skulle ende på 5,2 prosent, så vil det ikke bli en reallønnsvekst, men i stedet en reallønnsnedgang med ett prosentpoeng. Du får 4,2 prosent i lønnsvekst, men lønningene øker med 5,2 prosent. selv om de får fire prosent i oppgjøret?

– Det kommer nytt lønnsoppgjør neste år og etter det. I år må vi legge til grunn analysene for prisvekst som TBU har levert, sier Solberg.

Fellesforbundsleder Christian Justnes’ personlige rådgiver, Stian Fyen, sier de også legger det til grunn.

Stian Fyen.

– Som Christian sa på pressekonferansen torsdag forhandler vi med utgangspunkt i prognosene til TBU og industriens lønnsomhetindustriens lønnsomhetDet er hva utvalgte industribedrifter - de såkalte frontfagene som konkurrerer med bedrifter i utlandet - tåler av lønnsøkninger, som legger rammene for alle lønnsoppgjør i Norge. Hvis lønningene blir for høye, risikerer disse bedriftene at de taper i konkurransen med utenlandske konkurrenter - og får solgt færre varer. Det kan ende i permitteringer, oppsigelser og i verste fall konkurser. Det er verken arbeidstakerne eller arbeidsgiverne tjent med..

Read Entire Article