Verdens største vindmølle – ingen klager

– Ingen her syns de er store eller stygge. Vi er tvert imot stolte av å ha en av verdens største vindturbiner.

Fiskehandler Anders Olesen står på balkongen og peker mot andre siden av havna, rett ved utløpet av Limfjorden

Der ruver en av verdens største vindturbiner. Den er mer enn dobbelt så høy som Oslo Plaza.

Da folk i byen fikk tilbud om å investere i doningen for litt over et år siden, slo Olesen til.

Det gjorde nesten 40 prosent av de andre i byen også.

– Folk her heier på det grønne skiftet. De ser at det både gir penger i lomma og gjør byen vår mer attraktiv, sier han.

Det er nå ventelister på å få kjøpt andeler i turbinen som koster 270 millioner kroner.

– Ingen klager

Olesen og mange andre har investert rundt 100.000 kroner i den nye vindturbinen.

De får en årlig utbetaling på mellom 10.000 og 12.000 kroner.

– Det avhenger så klart av strømprisene, men det ser veldig bra ut.

Det sier Jens Jørgen Birch, ildsjel og styremedlem i Thyborøn Sydhavns Møllelaug.

Han viser NRK den enorme doningen på et industriområde, en drøy kilometer fra sentrum.

Han omtaler den som verdens største kommersielle vindturbin. Og han er ikke sparsom på superlativene rundt prosjektet.

– Det har vært en helt fantastisk historie. Det har ikke vært en eneste klage fra noen, og både planlegging og bygging har skjedd på rekordfart.

Det ruvende symbolet på dansk vindkraft, kan forsyne opp mot 20.000 husstander med strøm.

Den er så høy at det tar 15 minutter å komme seg til toppen med den innebygde heisen.

Norge sier nei – Danmark ja

Her hjemme ville en slik historie vært utenkelig.

Her har motstanden mot vindkraft vokst kraftig de siste ti årene.

Over halvparten av nordmenn er imot vindturbiner på land, ifølge tall fra Norsk medborgerpanel.

I Danmark er det annerledes: over 80 prosent støtter vindkraft, ifølge en Norstat-undersøkelse fra 2023.

Danmark er ved siden av Kroatia, det mest positive landet i Europa til denne energiformen.

Norge er blant de mest negative, viser tallene.

– Norge har hatt en fremgangsmåte for bygging av vindkraft som ofte oppfattes udemokratisk av folk.

Det sier professor i urban og regional forskning ved universitetet Aalborg, Kristian Borch.

Han har også forsket på vindkraft i Norge.

– Nøkkelen til at man lykkes bedre i Danmark er at innbyggerne ofte er mer involvert i planlegginga fra starten av.

Borch mener initiativ og planer i større grad kommer ovenfra her hjemme. Fra statlig hold eller eksterne selskaper.

– I Norge skjer dette på en veldig brutal metode som gir mye mer motstand, sier han.

Det er over 5000 vindturbiner i Danmark. Norge, som er nesten ni ganger større, har 1300.

Det er også protester mo vindkraftverk i Danmark.

Det gjelder særlig planer hvor utbyggere kommer utenfra. Slik det oftere har vært i Norge.

Aksjoner over alt

Vindkraftplaner i Norge har oftest blitt møtt med motstand.

Det er det mange eksempler på:

Byggingen av 277 vindturbiner i et reindriftsområde på Fosen i Trøndelag har ført til voldsomme protester. 

Politiet har grepet inn i flere aksjoner der samiske interesser har vært i sentrum.

Høyesterett konkluderte til slutt med brudd på menneskerettighetene i saken.

Ferske planer om et vindkraftverk ved E18  i Grimstad har allerede mobilisert motstandere.

Aksjonistene mener prosjektet vil ramme natur og dyreliv i området.

Det ble også mange aksjoner mot de 72 vindturbinene som nå er reist på Øyfjellet i Vefsn i Nordland. 

Aksjonistene mener prosjektet ødelegger reinbeiter og har negativ miljøpåvirkning på naturen.

I Vegårshei øst i Agder blir ferske vindkraftplaner møtt med stor skepsis hos lokalbefolkningen. 

Flere skogseiere som først var positive, har nå trukket seg fra prosjektet.

– Unorsk måte

Mikaela Lise Vasstrøm Modalen har forsket mye på hva som ligger bak den sterke skepsisen til vindkraft her hjemme.

Hun er professor ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA.

Den store skepsisen er i hovedsak en unorsk måte å drive energipolitikk på, tror hun.

Det har skjedd i sterk kontrast til måten vannkraften har blitt håndtert på.

– Lokalbefolkningen opplever ofte vindprosjekter som urettferdige og udemokratiske. Det er nedfelt i folkesjela at energi skal være felleseie og komme alle til gode.

Vasstrøm Modalen understreker at det for kort tid siden ble gjort endringer i vindkraftpolitikken.

Nå kan kommunene si nei til prosjekter og det er også innført skatt på prosjektene.

Til tross for dette er det fremdeles sterk lokalt motstand.

– Jeg tror man kunne tjent på å prøve ut offentlig eller lokalt eierskap av vindparkene slik man gjør i Danmark. Det kunne økt aksepten og opplevelsen av rettferdighet lokalt.

Statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther, sier de er helt enige i at lokal forankring er viktig når det gjelder utbygging av vindkraft.

– Derfor har vi sørget for at kommunene får mer makt i behandlingen av vindkraftprosjekter på land. Samtidig sitter de igjen med mer av verdiskapingen enn tidligere, understreker hun.

Trekker turister

Tilbake til prosjektet i Thyborøn, har også viseborgermester Chris Olesen dukket opp ved kjempeturbinen.

Han sier nøkkelen til suksessen har vært å ta folk med på råd, tidligst mulig.

– Vi inviterer innbyggerne på borgermøter og interessemøter helt fra starten av. Medvirkning er altså nøkkelen, mener han.

Olesen mener turbinen også kan motvirke fraflytting som er et stort problem på landsbygda på Jylland.

– Vi har satt av 5 prosent av andelene i prosjektet for tilflyttere. De har forkjøpsrett.

Både han og navnebroren Anders Olesen i fiskebutikken, mener den ruvende vindturbinen også kan ha en annen effekt som kanskje får mange nordmenn til å stusse.