VG-måling: Nordmenn mer positive til EU-medlemskap

Over en tredjedel av alle nordmenn ville stemt ja til EU dersom det var folkeavstemning i morgen.

Det viser en rykende fersk måling fra Respons Analyse utført på vegne av VG, Aftenposten og Bergens Tidende.

– Det er tydelig at velgerne er i bevegelse. Men vi har fortsatt ikke kommet til et flertall for at Norge skal gå inn som medlem, sier Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse.

Resultatet ligner en måling fra Opinion i forrige uke. Den viste at 40 prosent av nordmenn er positive til EU.

Nordmenns holdning til EU har svingt i takt med politiske hendelser de siste årene. Rett etter at Russland invaderte Ukraina i 2022, var flere nordmenn positive til EU-medlemskap. Så ble flere negative da strømprisene gikk til himmels i mars 2023.

Nå blåser en ny EU-vind over landet.

– Dette er veldig positivt, sier Venstre-leder Guri Melby. Partiet har lovet en folkeavstemning om EU i neste stortingsperiode, altså innen 2029.

– Det er ikke lenger nei-flertall i befolkningen. Det er under 50 prosent som er negative, konstaterer Melby.

– Det er en tydelig beskjed fra befolkningen om at vi trenger en debatt.

Venstre-leder Guri Melby mener tiden er inne for en ny folkeavstemning om EU. Foto: Gisle Oddstad / VG

Venstre mener den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og trusselen om handelskrig gjør at det haster å få Norge inn i EU.

– Det haster fordi at selv om vi stemmer ja til EU i morgen, så får vi ikke bli med over natten. Først må vi forhandle hva medlemskapet skal innebære. Når vi har blitt EU-kandidatEt land som har søkt om å bli medlem av EU og er i prosessen med å forhandle om medlemskap., kan det fremdeles ta mange år før vi faktisk blir EU-medlem, påpeker Melby.

Om undersøkelsen

• Undersøkelsen er gjort ved å spørre et representativt utvalg av befolkningen over 18 år
• Dette er spørsmålet som ble stilt: «Dersom det var folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i morgen, hva ville du da stemme?»
• Resultatene er vektet i forhold til kjønn og alder i befolkningen
• Feilmarginen er på pluss/minus to til tre prosentpoeng, men er større for undergruppene
• Målingen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra VG, Aftenposten og Bergens Tidende

De to tidligere folkeavstemningene om norsk medlemskap ble holdt i 1972 og 1994. At det er over 30 år siden forrige avstemming, har gjort at enkelte ungdomspartier mener det er på tide at neste generasjon får en sjanse til å stemme over medlemskap.

Men den ferske målingen viser at det fremdeles er de unge som er mest negative til EU-medlemskap.

Melby mener dette handler om at mange unge tar for gitt de fordelene som kommer med EØS-medlemskapEØS står for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, som er en avtale som gir Norge tilgang til EUs indre marked uten å være medlem av EU., men også manglende kunnskap. Det er også flest unge som svarer at de ikke er sikre på hva de ville stemt dersom det var folkeavstemning i morgen.

– Vi må ha en bred debatt og sørge for at folk har et godt grunnlag til å gjøre seg opp en mening. Vi ser at en del yngre folk ikke er positive og det kan handle om at vi ikke har vært flinke nok til å snakke om fordelene med EU, sier Melby.

– Alle fordelene vi kjenner i dag har vi jo på tross at vi står utenfor EU. Hvorfor holder det ikke med EØS?

– EØS har fungert bra de siste 30 årene. Vi har vært på innsiden av viktige diskusjoner og hatt tilgang på det europeiske markedet. Men sårbarheten har blitt tydeligere de siste årene, sier Melby.

Hun peker blant annet på at KoronakommisjonenEn gruppe som ble opprettet for å evaluere hvordan Norge håndterte koronapandemien og gi anbefalinger for fremtiden. konkluderte med at det var flaks at Norge var på innsiden av EUs vaksinesamarbeid. Trusselen om en handelskrig har også belyst nødvendigheten av å sikre at Norge ikke straffes av tiltak som kan komme fra EU – noe som ikke er en selvfølge.

Les også: Dette bør stå på gjørelisten til norske politikere

Overvekten for ja-siden er klarest blant velgerne som stemmer Venstre og MDG. Blant disse velgerne svarer godt over 60 prosent ja på spørsmålet om norsk EU-medlemskap.

Motsatt er nei-siden sterkest blant velgerne til Rødt, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.

– Det er flere som stemte ja under begge folkeavstemningene om EU enn som sier ja til EU nå, bemerker Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

• 1972: 46,5 prosent stemte ja til EU
• 1994: 47,8 prosent stemte ja til EU

At andelen som ville sagt ja til EU i morgen har nådd 35 prosent, bekymrer henne dermed lite.

Det er fremdeles flere som sier nei til EU, noe Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er fornøyd med. Foto: Stella Bugge / VG

– Vi står overfor alvorlige, sikkerhetspolitiske utfordringer og en mulig handleskrig. Er det litt bakstreversk å være mot EU nå?

– Nei. I urolige tider ute i verden der demokratiske styrer er under angrep, så er det viktig å forsvare og forsterke det norske folkestyret. Da er jo ikke svaret å underlegge seg en overnasjonal myndighet som EU er, sier Martinussen.

Les også: Norge må ikke inn i EU

Hun mener den politiske ja-siden bruker enhver krise til å slå politisk EU-mynt.

– Det gjorde de i koronapandemien og da det var finanskrise. Det er en slags sjokkdoktrine hvor de prøver å skremme med at nå må vi bli medlem i EU. Men det norske folk er tydelige på at man ønsker internasjonalt samarbeid, men uten å skulle gi fra seg råderett over politikken.

Dersom Norge blir straffet av EU-toll, mener Rødt-lederen at det er mest flaut for de som støtter EØS-avtalen. Rødt ønsker å bytte ut denne med en egen handelsavtale med EU.

– Det ville vært helt skandale for alle som støtter EØS. Den avtalen skal jo sørge for at Norge står på innsiden av handelen med EU. Hvis det viser seg at vi ikke gjør det, så må vi ha en debatt om den. Det er ingen grunn til at EU skal straffe Norge når EU også er avhengige av å handle med oss.

– Tenker du at nordmenn vet nok om EU?

– Rødt ønsker alltid velkommen en debatt om EU. Vi har foreslått folkeavstemming for flere av EU-direktivene, for eksempel Acer-avtalen. Det største problemet nå er at vi får inn masse EU-politikk i Norge som folk ikke får si sin mening om.

Det er flere menn enn kvinner som er positive til EU-medlemskap. Samtidig er det også flere menn enn kvinner som er negative.

Det er i de store byene folk er mest positive til EU. Mest positive er befolkningen på Østlandet.