Vi er usikre på om det å ta vekk smarttelefonen på barneskolen er et klokt valg

Vi er usikre på om det å ta vekk smarttelefonen på barneskolen er et klokt valg, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Kiichiro Sato, AP/NTB

Bastante pekefingre på foreldremøter kan ødelegge for samtaler og refleksjoner rundt barnas beste.

Det pågår en diskusjon i mange Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) rundt om i landet om å vente med å gi barna smarttelefon til etter barneskolen. Initiativet kommer fra smarttelefonfribarndom.no, som er startet og drevet av foreldre.

Som lærerutdannere ser vi stadig tydeligere hvordan skolens rolle og foreldresamarbeid utfordres i møte med barns digitale hverdag.

Skolen forventes å være en arena for både opplæring, dannelse og sosial utvikling. Men samtidig står den i et spenningsfelt der familier har ulike normer, regler og praksiser for barns bruk av digitale verktøy – særlig smarttelefoner.

Nå blir foreldre satt i en posisjon hvor de må velge, gjerne over et lengre tidsperspektiv, om barnet skal få smarttelefon. Bestillingen kommer fra FAU.

Da kan den opplevde valgfriheten, og det å kunne bestemme over sin egen private sfære, bli satt på prøve.

Foreldreutvalget for grunnskolen (Fug) understreker at FAU er et arbeidsutvalg som er foreldregruppens talerør i samarbeid med skolen og skal bidra til et trygt og godt læringsmiljø. Målet med FAU er å gi foreldrene reell medvirkning i skolens virksomhet og utvikling og at deres synspunkter blir hørt og tatt hensyn til.

Bursdagsgaver og sjokoladepålegg

Nå er det betimelig å spørre om enkelte FAU-utvalg står i fare for å innta en posisjon som myndighetsorgan som skal regulere den enkelte foreldres valg, fremfor sitt egentlige oppdrag, som dreier seg om mulighet til å påvirke skolehverdagen.

I spørsmål om hvor mye barn skal få i bursdagsgaver, eller om det er lov til å ha sjokoladepålegg i matpakken, har skolen tidligere vist til at de bare kan anbefale. Det er foreldre selv som må ta den endelige avgjørelsen.

Både skolen og FAU står fritt til å komme med anbefalinger. Men nå som det mange steder i landet skal konkretiseres, signeres og registres hvem som er med og ikke, må vi være varsomme.

Så ja til diskusjon og opplysning, men hver familie er unik på sitt vis. Vi må vokte oss for den sosiale kontrollen som dette kan medføre – og som skolen da fasiliteter.

Påføring av skam?

Foreldremøter på skolen er en flott arena til å diskutere bruk av smarttelefon, sette det på dagsordenen og informere foresatte om hvordan barnas digitale liv påvirker både utvikling og læring. Er det bruken i seg selv, eller er det de ulike bruksområdene for smarttelefon som bør settes på agendaen?

At det nå brytes ned til et skjema hvor man skal forplikte seg til ikke å gi barna smarttelefon, kan for mange være utfordrende i en slik setting som et foreldremøte er.

Forskning viser at foreldre ønsker å snakke om barnas bruk av digitale enheter, tid og grenser. Her er nettopp foreldremøter en god arena å samles på. Likevel kan dette være krevende. Tove Lafton med flere (2024) viser at foreldre ofte kan bli usikre på sin egen rolle når digitale problemstillinger diskuteres, noe som kan føre til at mange ikke sier noe.

De fleste foreldre ønsker det beste for sitt barn. Da må vi tilnærme oss denne diskusjonen med et mer nyansert syn enn det svart-hvite bildet hvor det egentlig sies at enten er du med, eller så er du ute. Skolens formålsparagraf sier blant annet at det skal vises respekt for den enkeltes overbevisning.

Digital motorvei

Skolens mandat med hensyn til det digitale reguleres gjennom læreplanen (LK20 og Kunnskapsdepartementet, 2017) og rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Skolen skal utdanne elevene til et digitalt medborgerskap. Det betyr at de skal kunne bruke forskjellige digitale verktøy eller enheter i undervisningen, men også forstå og bruke alle de digitale flatene de møter i samfunnet.

Barn og unge bruker smarttelefonen når de skal kjøpe kino- og bussbilletter, bruke Google Maps eller se når fotballtreningen starter. Å bruke en smarttelefon er ikke ensbetydende med at barn blir utsatt for uheldige hendelser.

Vi er usikre på om det å ta vekk smarttelefonen på barneskolen, for så å gi frislipp når barna begynner på ungdomsskolen, er et klokt valg.

For å benytte en kjent metafor: Øvelseskjøring er viktig for å kunne få nok erfaring til å kunne bestå førerprøven og ta gode avgjørelser når man er ute på veien. Dette er også en realitet når barn og unge skal kjøre på den digitale motorveien, der sosiale medier, fake news og kunstig intelligens er noe man møter på hele tiden.

Et viktig poeng er at øvelseskjøringen ikke kan skje uten veiledning fra foresatte. Vi mener at vi kan likestille dette med foresattes rolle når barna skal bruke digitale enheter, noe som krever at vi må ta denne jobben på godt og vondt.

Ja til kunnskapsbasert debatt

Vi må ønske diskusjonen om smarttelefon på foreldremøtene velkommen, men skolen må påse at debatten ikke ender i et ultimatum for foreldrene. Det må være opp til hver enkelt hva som passer ut ifra familiens behov.

Bastante pekefingre på foreldremøtene kan ødelegge for samtaler og refleksjoner rundt barnas beste. Da risikerer man å skape mer splid enn samhold.