Vi kan ikke vente på at neste krise skal tvinge oss til omstilling. Vi må starte nå

Bildet viser en skulptur til minne om kvinnelige hermetikkarbeidere i Stavanger. Foto: Eli Næsheim

DEBATT: Vi nordmenn har en tendens til å våkne først når krisen er et faktum. Historien viser oss at det å «leve på den grønne gren» kan gjøre oss blinde for det som kommer.

Da hermetikkindustrien i Stavanger kollapset på 1970-tallet, kunne det gått riktig galt. Vi hadde flaks. Oljeeventyret sto klart. Det tok over som motor for sysselsetting, innovasjon og verdiskaping, ikke bare i Rogaland, men i hele landet.

Nå står vi igjen ved et veiskille. Oljenæringen har bygget velferdsstaten, skapt arbeidsplasser og gjort Norge til et av verdens rikeste land. Men vi ser allerede konturene av en ny virkelighet. Teknologisk utvikling og politiske beslutninger, både nasjonalt og internasjonalt, endrer rammevilkårene.

Etterspørselen etter olje vil falle. Det er ikke lenger et spørsmål om, men når. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til oljekrisen i 2014 for å se hvor sårbare vi er. Da falt oljeprisen dramatisk, og tusenvis mistet jobben. Hva skjer neste gang, hvis vi ikke har et nytt industrieventyr klart?

Historien om Stavanger har vist oss at kriser også kan være startskudd for ny vekst. Da silden forsvant, og seilskutene ble utdatert på slutten av 1800-tallet, oppsto hermetikkindustrien. Den var innovativ, eksportrettet og skapte tusenvis av arbeidsplasser – direkte og indirekte. Men også den ble utkonkurrert av ny teknologi og endrede forbruksvaner.

Poenget er: Vi kan ikke vente på at neste krise skal tvinge oss til omstilling. Vi må starte nå. Ikke bare fordi klimaet krever det, men fordi det er smart. Fordi det er ansvarlig. Vi trenger en ærlig og åpen samtale om hva vi skal leve av etter oljen. Hva blir det neste store? Havvind? Batteriproduksjon? Grønn skipsfart? Kanskje noe vi ennå ikke har sett konturene av? Men én ting er sikkert: Det skjer ikke av seg selv. Vi må tørre å tenke nytt, investere i fremtiden og legge til rette for nye næringer – før vi blir tvunget til det.