Vi kan legge hva vi vil i et flagg, derfor godtar også ikke- kristne å flagge med et flagg med kors i

DEBATT: Da jeg hørte at folk ble provosert av inkluderingen av regnbueflagg i programmet til 17. mai-komiteen i Vikevåg ble jeg skuffet, men på ingen måte overrasket.

Debatten om regnbueflagget handler om hvilket samfunn vi ønsker å være, skriver Emile Eie. Foto: Jarle Aasland

Aftenbladet har allerede gitt plass til stemmer som er for og imot. Jeg diskuterer selv viktigheten av Pride-flagget støtt og stadig. Akkurat nå er jeg mer interessert i å stille et litt ledende spørsmål: Kan man gå tom for solidaritet?

Det som tilsynelatende blir brukt som hovedargument mot prideflagget på nasjonaldagen er at Norge allerede har et flagg og at alle kan føle seg inkludert under det. Det gjelder tydeligvis ikke regnbueflagget. Men er dette egentlig en rettferdig sammenligning?

Dette sier leksikonet

Regnbueflagget blir ofte beskyldt for å være politisk og ideologisk. Forskjellige mennesker kan ha ulike assosiasjoner til et flagg, men den faktiske betydningen er lett å slå opp: Store Norske Leksikon sier: «Regnbogeflagget er i dag eit symbol for homobevegelsen, skeive minoriteter og allierte som støtter toleranse og aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold meir generelt.»

Et nøkkelord her er «allierte», altså mennesker som støtter LHBTQ+-personer sine rettigheter, uavhengig av om de er skeive selv. I midten av Norges flagg er det et kors. Dette selv om statskirken ble avskaffet i 2012 og en stor andel av den norske befolkningen ikke anser seg selv som kristne. Likevel hører jeg ikke argumentet om at dette flagget ikke er inklusivt nok.

Det tror jeg handler om at folk flest evner å se det store bildet: Vi kan være uenig i mye uten at det må gå ut over kjerneverdier som kjærlighet, mangfold og like rettigheter for alle. Det er det regnbueflagget står for. Jeg tror det er det de fleste nordmenn også står for. At to flagg eksisterer i samme rom fratar ikke noen av dem mening. Tvert imot, kanskje de kan stå enda sterkere sammen?

Jeg synes leder av 17. mai-komiteen, Pål Hausken, treffer spikeren på hodet i intervjuet med Aftenbladet. Han sier at «nasjonaldagen også burde handle om hva slags samfunn vi ønsker å være i dag». Pride-flagget forteller en allerede utsatt minoritet at de er velkomne som de er, for faktum er at mange steder i verden, så er de ikke det.

Hva taper du?

Det er godt dokumentert at skeives livskvalitet er betydelig dårligere enn resten av befolkningen. 1,7 milliarder mennesker i verden lever i land hvor det er straffbart å være homofil, noen steder med døden. I Norge er det kun noen uker siden KrF uttalte at de ønsker å fjerne regnbueflagget fra skoler, samtidig som «homo» er det mest brukte skjellsordet i skolegården.

I en tid hvor verden kan se ut til å gå bakover når det kommer til skeives rettigheter, spør deg selv: hva tar det egentlig ifra deg at den ved siden av deg holder et regnbueflagg i 17. mai-toget? Menneskeverd og like rettigheter er ikke en kake, hvor det at én person får et stykke gjør at det er færre igjen til deg.

Ingen vil erstatte et flagg med et annet. Det er mer enn nok av plass til oss alle. Du skal få vaie Norge-flagget så høyt du bare vil på 17. mai, og det er det ingen som vil ta det fra deg! Hver eneste dag er en anledning til å vise solidaritet, og av alle dager i året vil jeg påstå at 17. mai kanskje er en av de mest relevante dagene å gjøre det på. God feiring og ja til alle flagg som oppfordrer til fellesskap, mangfold og inkludering, uansett hvordan det ser ut for deg!