Vi må bruke den kunstige intelligensen til å bli både smartere og bedre

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) går fort, og stadig nye oppgaver kan tilsynelatende løses av andre enn mennesker. Denne uken kunne Aftenposten vise oss den nye tjenesten Veo 3-tjenesten fra Google, som med stor presisjon nå klarer å lage kunstige filmscener med «skuespillere» som snakker. Innen medisin gir kunstig intelligens oss helt nye muligheter til å både avdekke og behandle kreft, og til utvikling av livsviktige medisiner og vaksiner.

Kunstig intelligens er nyttig i hverdagen også. Trenger du tips til hva du kan lage til middag med det du har av rester i skapet? KI hjelper deg. Trenger du hjelp til å planlegge innkjøp til familien og få bedre kontroll på økonomien? Det kan også KI hjelpe deg med. Som i livet ellers gjelder det ofte at jo bedre spørsmål du stiller, jo nyttigere svar får du. Og det er med kunstig som med ekte intelligens: den kan ta feil.

Samtidig med at mulighetene er enorme, er det ingen tvil om at både KI og nye digitale løsninger gir oss helt nye utfordringer. Sosiale medier og plattformer har endret samfunnsdebatten og hvordan vi snakker sammen. Makt og penger konsentreres i store selskaper som tjener penger på deg og meg. På tirsdag startet Meta å trene sin KI-modell på alt offentlig innhold fra norske brukere av Facebook og Instagram. Takket du nei innen utgangen av mandag kunne du reservere deg. Mange gjorde nok ikke det, og de fleste av oss deler allerede mer personlige data enn vi liker å tenke på. Kunstig intelligens kan være både diskriminerende og fordomsfull. Og slik kunne jeg fortsatt.

Men la oss nøye oss med dette: Vi må velge om vi vil bruke KI til å bli bedre eller dårligere til å bruke den menneskelige – la oss kalle det den ekte – intelligensen. Vi kan bruke KI til å bearbeide informasjon raskere og gjøre nye oppdagelser, kurere kreft og utnytte knappe ressurser smartere. Men vi kan også bruke KI til å bli latere og mer lettvinte. Vi mennesker har en fantastisk evne til å finne den enkleste måten å gjøre noe på slik at vi sparer oss selv for bryet. Tidligere store omveltninger i arbeid og teknologi har også endret hvordan vi lever.

Mange av oss har for eksempel ikke lenger fysiske jobber – da må vi gjøre en ekstra innsats for å holde oss i form og ved god helse. Og nå, med KI og annen teknologi, har vi stadig skaffet oss enklere måter å skaffe akkurat den informasjonen vi trenger, akkurat når vi trenger den. Da må vi ikke glemme at hjernen er som resten av kroppen: skal den virke, må den jobbe. Alle som har lært noe vanskelig, om det er et instrument, et språk eller komplisert teori, vet at læring ikke kommer av seg selv. Det finnes ingen måte å importere kunnskap inn i hjernen uten innsats, strev og repetisjon. Sagt på en annen måte: Vi må bruke KI, men også bruke hodet.

Et konkret eksempel på hvor KI kan være både til stor nytte og skape nye problemer, er i studier og på eksamen. Akkurat nå er mange inne i en hektisk og krevende eksamenstid. KI spiller inn også her. Hvor går grensene mellom nyttig KI og fusk med KI? Hvordan kan man være sikre på at alle måles på samme vilkår? Hvordan kan vi vite at studenter fra et norsk universitet har lært det papirene forteller at de kan, med sin egen, ekte intelligens?

Mange studenter jeg møter, er usikre på hva de bør bruke KI til og hva som er lov. De aller fleste vil ikke jukse, men mange synes det er vanskelig å vite hva som er tillatt. I Studiebarometeret som ble publisert tidligere i år, kom det frem at norske studenter bruker KI stadig mer, men savner gode råd om hvordan de bør gjøre det.

Det er helt åpenbart behov for tydeligere kjøreregler for bruk av KI i høyere utdanning. Derfor har vi satt ned et ekspertutvalg som skal komme med gode råd om muligheter, endringer og bedre kjøreregler. Rådene de kommer frem til, vil ikke være fasit en gang for alle, men vil forhåpentlig ruste oss bedre også til å møte raske endringer i tiden fremover.

I mellomtiden er det likevel mulig å gi noen råd til studentene, som også gjelder for oss andre. For selv om teknologien gir nye metoder og muligheter, er reglene stort sett som før: Du må tenke selv og vise hva du har lært av andre. Det er lov å la seg inspirere, det er jo slik kunnskapen vokser. Men når vi bygger på andres arbeid, må vi fortelle at det er det vi gjør – enten vi støtter oss på ekte eller kunstig intelligens. Les reglene for ditt fag, og følg dem på eksamen. Vær ærlig. Så enkelt og så vanskelig.

Kunstig intelligens forandrer mye. Men mye blir som det er: Skal vi lære, må vi lese. Skal vi vise hva vi kan, må vi fortelle og skrive. Skal du ha eksamen, må du gjøre jobben selv. Med andre ord: Vi må lære oss å bruke både den ekte og den kunstige intelligensen. I beste fall bruker vi den kunstige til å bli både smartere og bedre.