Vi må merke det som er laget av kunstig intelligens

KI: At kunstig intelligens (KI) lager bilder, musikk eller tekster kan være både imponerende og gøy – og litt skummelt. Men vi trenger et regelverk, vi trenger at det merkes.

KI kan brukes som et verktøy til å utvikle nye ideer. Foto: Nam Y. Huh / AP / NTB

KI er allerede kraftig integrert i hverdagen vår, enten vi liker det eller ikke, når vi skriver søknader, e-poster, referater, hører musikk, skroller, underholder oss og mye, mye mer.

Kanskje merking kunne være et steg i riktig retning – akkurat som betalt samarbeid på Instagram eller «Nyt Norge»-merket på agurken, burde KI-generert innhold også merkes. Har du noen gang sittet og skrollet, sett et bilde eller en nyhetsartikkel – og etter litt fram og tilbake, kanskje til og med delt det – oppdaget, kanskje litt flau, at det faktisk var KI-generert?

Mindre og mindre tydelig

Du er ikke alene. Skillet mellom ekte og KI-generert blir mindre og mindre tydelig. Og grunnen til at vi ser så enorme mengder KI-generert «søppelkunst» og underholdning, er at det er store penger i det – milliarder. Derfor er merking ikke bare en god idé, det er helt nødvendig. Andre ideer kan være å filtrere bort KI-produsert innhold.

Da jeg tok grafisk design på universitetet, var professoren klinkende klar: KI-produsert innhold var forbudt, og bruk av det ville føre til stryk. Likevel befant jeg meg i en gråsone. Jeg brukte KI – ikke til å generere, men til å lage en fremgangsmåte og ha noe å bryne meg på i idéutviklingen; snarere som et hjelpemiddel for å forstå prosessen bedre. Da jeg forklarte fremgangsmåten min, ble ikke professoren rasende – snarere imponert og forbløffet.

Denne gråsonen er ikke et unntak, men en del av en større diskusjon. KI er allerede en realitet innen grafisk design og mange kreative fag, og det vil bare bli mer relevant. Derfor tror jeg det er mye mer konstruktivt å lære seg å bruke KI-verktøyene riktig og etisk, i stedet for å forby dem.

Vi må snakke om det. Debattere det. Diskutere det. Inkludere det. Og også ekskludere det – i flere settinger.

Musikk med KI

Ta Spotify, for eksempel. De lager allerede musikk med KI, basert på lytternes og artistenes data, og anbefaler den uten å opplyse om at det er en maskin som står bak. Du kan like det, men det er verdt å vite at det ikke er en ekte person med følelser og erfaringer.

Det har aldri vært lettere å tjene penger på KI-generert innhold. Videoer, bilder og musikk produseres i høyt tempo, designet for å fange klikk og mate vår evige doomscrolling. Det funker, fordi det er nesten umulig å vite om det du ser er ekte historier fra ekte mennesker – eller nøye konstruerte maskinprodukter.

Jo mer KI-laget innhold ligner på oss, desto større blir usikkerheten.

Derfor er det viktig å vite hva som er ekte – og hvem som står bak. Ikke for å stoppe utviklingen, men for at vi kan ta bevisste valg. Hvis vi ikke merker det, risikerer vi å miste tilliten til alt.

Men for å få dette til, må politikerne være på banen – og de må være frampå. Vi kan ikke la teknologien løpe løpsk uten tydelige regler som sikrer både åpenhet og rettferdighet. Det handler om å skape et trygt og bærekraftig digitalt økosystem for alle, ikke minst for de kreative som legger sjel og tid i arbeidet sitt.

Denne teksten er for øvrig skrevet ved hjelp av KI for språk og flyt – men poengene og meningene er mine egne.