DEBATT: Det er skrevet mye om halvt sykehus og dårlig økonomi. Det skrives for lite positivt om nye SUS. Vi må heie fram gode vibes og se det positive i det!
Kjetil Søreide
Overlege ved gastrokirurgisk avdeling , SUS
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
Jeg deltok på et internt lederkurs på sykehuset. Ikke et slikt ekte lederkurs for de som skal bli ledere, men et trøstekurs for de som skal bli skremt fra å bli det. Vi fikk et foredrag fra en ekte leder. Jeg hater negative folk og de som syter og klager, startet hun, med utropstegn og caps-lock i stemmen. Det var utrolig inspirerende.
Vi må være positive, sa hun og avsluttet med en skrikende høy latter slik at trommehinnen til mannen ved siden av meg, sprakk. Noe som var enda mer inspirerende. Helt vilt positiv stemning. Jeg ser liksom for meg hvordan hun nyter den klassiske musikken, mens hun strener lett over dekk, og framsnakker isbading i fullt måneskinn, på Titanic.
Er glasset halvfullt eller halvtomt?
Men det er altså mye uforløst energi i positiv tenkning – snu litt på det liksom. Jeg har derfor laget en kjapp liste ut av rein positiv energi – det tok meg tre minutt så dette kan du òg få til:
Punkt 1: Me har fått ett halvt sykehus! Tenk det! Er glasset halvtomt, eller halvfullt? Jeg velger halvfullt! Hvem andre i Norge, eller hele verden, er det som har et halvt sykehus? Nettopp: ingen! Men vi har et halvt sykehus! Det er noe det! Først i verden! Med nydelig utsikt over Hafrsfjord, der Norge ble samlet til et rike. Tenk om Hårfagren bare hadde samlet halve riket? Kan tro Gyda hadde blitt positive. «Harald, nå kjører du i gang det der trinn 2 litt kjappere enn et strandhogg, ellers ...»
Tenk på alle faksene!
Punkt 2: Vi har fått «verdens mest moderne og avanserte sykehus til 12.5 milliarder», sitat helseministeren selv. (Se bort fra punkt 1 da). Det er helt sykt moderne (pun intended), for eksempel så var det første jeg la merke til på nye SUS, nye faksmaskiner! På hvert eneste sengetun bar det installert flunke nye, topp moderne faksmaskiner! Jeg siterer fra Elkjøp: «Faksen har gått fra å være åttitallets heteste kommunikasjonsverktøy til å bli en kuriositet. Nå er vi inne i faksens siste leveår og en bauta takker for seg.»
Det var ikke i fjor sommer de skrev dette, for å si det sånn. Med andre ord så må det ha vært et kanon-kjøp og sikkert knallbillig, snakker vi to for en eller tre for en her? Store kvantumsrabatter i hvert fall?
FAX2840 fra Brother, som jeg så overalt på sykehuset, koster 4749 kroner på nett (ikke på Temu). Hva er vel en kontorplass i slaktetiden, så lenge vi har faks?
Punkt 3: Vi har fått moderne måter å jobbe på. Moderne arbeidsmåter passer mye bedre til moderne pasienter. Moderne måter å jobbe på kommer ikke av seg selv. En haug med prosjektgrupper har laget tankekart, post-it-lapper på veggene. og reist til utlandet for å se moderne måter å jobbe på for moderne pasienter.
Vi får slåss om stolene som aldri før
Det er sykt moderne å være gammel, feile mange ting samtidig, bruke masse medisiner og ikke kunne reise hjem med en gang. Da må vi være glade for moderne måter å jobbe på. Det finnes ikke lenger kontorplass til hver lege, det er sykt moderne.
Kontorplass har det jo for så vidt alltid vært mangel på, men nå er det blitt «stol-leken-for-voksne-de-luxe» uten stoler! At ortopeder faktisk fysisk sloss om kontorplass med kirurger har blitt litt opphausa – tåler du ikke neseblod, får du heller bli gartner eller noe, dette er et sykehus, folk blør av og til.
Dessuten, de fleste ortopeder er sterke som en okse, og nesten dobbelt så smarte. Vi visste jo på forhånd at det ikke skulle være kontorplasser til alle, så det er tåpelig å hisse seg opp, det er jo bare å gjøre jobben, stående!
Folk sloss på morgenmøtet i gamle dager òg, det e slik engasjerende arbeidsmiljø virker. Positivt engasjement! Dessuten så har vi fått faks.
Vi går og går og går og går og går og går
Punkt 4: Muligheter for trening i arbeidstiden! Den tilrettelagte arkitekturen gjør at avstandene blir enorme. Ansatte, eller innsatte som en sa, kommer til å få jernhelse og trenger ikke lenger trene når de kommer hjem fra jobb og sykefraværet går ned. Pluss i boken, der altså.
En kollega dro siste uke ut på leit etter en kontorplass og han er ennå ikke kommet tilbake. Det er nå startet søk vi Hovedredningssentralen.
Jeg leste i Aftenbladet om en portør som hadde 100 000 skritt til dagen. På gynekologen tar de fortsatt bare et skritt om gangen, da all den nye logistikken gjør at de ikke har fått opp skrittfrekvensen til Våland-nivå. (Et tips er å sjekke med han portøren.)
De klager dessuten over at det er for stor avstand fra dassen til dorullen på veggen, slik at de ikke når bort. «Her kommer dine arme små» både for fødsel og do-besøk der altså. Det er startet en Spleis for å kjøpe inn slike armlengdes søppelplukkere, til 62 kroner på Temu. Disse skal festes på alle toalettene. Dermed blir det lettere å nå dopapiret, uten å måtte gå i squatt-posisjon over gulvet. Men, du får altså bedre lår -og setemuskler uten søppelplukkeren. Vinn-vinn, trim-trim!
Punkt 5: Om du ikke synes disse punktene allerede løftet deg og gjorde dagen, så kan du gå inn på SUS sine hjemmesider og trykke på «Skrøyde-knappen». Skulle gjerne trykket på den, men som Froddien synger så lidderlig; «kan kje finna fingen».
Publisert:
Publisert: 6. februar 2026 16:00

23 hours ago
2




English (US)