Vi må slutte å ta dem for gitt

Vi har en yrkesgruppe som nevnes sjelden, til tross for at vi er fullstendig avhengige av dem hver eneste dag, og det er lastebilsjåførene. Tenk litt på at uten dem ville butikkhyllene vært tomme, byggeplassene stoppet opp, industrien lammet og sykehusene ville manglet viktige forsyninger.

Likevel snakkes det altfor lite om dem og innsatsen deres. De får sjelden ros og de løftes aldri frem som en av de viktigste bidragsyterne i samfunnet. Kanskje nettopp fordi de gjør jobben sin så stille, pliktoppfyllende og profesjonelt hver dag, hele året.

Vi må alle huske at dette yrket er alt annet enn enkelt. Lastebilsjåfører er underlagt et av de strengeste regelverkene i norsk arbeidsliv. De blir fulgt med på av myndigheter, arbeidsgivere og ikke minst publikum. De møter farer i trafikken som oppstår på et øyeblikk – barn som løper ut i veien, dyr, plutselige hindringer og uforutsigbare bilister. De har et enormt ansvar både for menneskeliv, last og sikkerhet.

Samtidig jobber de under stramme regler for kjøre- og hviletid, og har ikke mulighet til å ta «en overtidstime» for å rekke frem eller tjene noe ekstra. Tusenvis av krav, rutiner og kontroller skal følges – og alt skjer med et øye på klokka og på veien. De kjører og må takle store laster – både fysisk og mentalt. For en feil, en liten glipp, kan få fatale konsekvenser for jobben, lommeboken, folk og for psyken.

Derfor er det på tide at vi som samfunn inkluderer lastebilsjåførene i samtalen om viktige og samfunnskritiske yrker. Vi må slutte å ta dem for gitt. Vi må anerkjenne dem for det de er, og myndighetene må få ned byråkratiet og kravene, det er så mye urimelige krav til denne yrkesgruppen som bør sees på. Ikke bare sjåfører, men ansvarspersoner, problemløsere og livsnødvendige brikker i det norske maskineriet. Neste gang du møter en lastebil på veien – gi plass, og gi respekt. For bak rattet sitter en av Norges glemte helter.