– Vi risikerer å bli medskyldige i et av historiens mørkeste kapitler

Aftenpostens avsløring om Oljefondets investeringer i Israel har skapt massive reaksjoner: – Responsen kom sent, mener Isabelle Ringnes.

Isabelle Ringnes har lenge vært engasjert i Oljefondets investeringer. Her under Palestinakomiteen i Oslo og Den Palestinske-Norske Foreningen demonstrasjon på Youngstorget i 2024. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Teknologigründer Isabelle Ringnes ristet av sinne i NRK Radios fredagspanel. For selv om hun i 2024 sendte brev til Finansdepartementet om Oljefondets investeringer i Israel, er det først nå det blir debatt. Hun mener at Aftenpostens avsløringer viser at Oljefondets investeringer kan knyttes til folkerettsbrudd.

– Når staten ikke handler raskt, risikerer vi å bli medskyldige i et av historiens mørkeste kapitler, sier Ringnes til Aftenposten.

Reaksjonen kommer etter at Aftenposten mandag kveld skrev at Oljefondet har investert i Bet Shemesh Engines Holdings. Selskapet vedlikeholder motorene til fly og helikoptre, og det israelske forsvarsdepartementet er en viktig kunde.

På den måten har Gazakrigen gjort at selskapet har tjent mye penger. Dette kan ha gitt Oljefondet stor gevinst.

Nå raser debatten om hvorvidt økonomisk gevinst kan rettferdiggjøre investeringer i selskaper som er tett knyttet til militære operasjoner og krig.

– Økonomi og etikk kan ikke skilles i et fond som tilhører hele det norske folk, sier Ringnes.

Hun peker på at retningslinjene for Oljefondets investeringer tydelig sier at man skal unngå å investere i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten. Disse retningslinjene mener hun ikke er etterlevd.

Hun beskriver ansvarsfordelingen mellom Stortinget, Finansdepartementet og Norges Bank som et system der «ansvaret lett pulveriseres».

– De siste to årene har ansvaret minnet mest om en runddans i pekeleken, sier hun.

Stoltenberg tok ansvar

Tirsdag ettermiddag møtte finansminister Jens Stoltenberg Oljefondets sjef Nicolai Tangen og sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Temaet var en ny gjennomgang av Oljefondets investeringer.

Onsdag, etter møtet, møtte Stoltenberg pressen.

Han understeket at det viktigste for ham er at retningslinjene blir fulgt.

– Ansvaret for at dette fungerer som det skal, det er mitt, sa han.

– Jeg deler fullt ut bekymringene. Sivile blir drept, og det er stor lidelse.

I en ny pressekonferanse fredag varslet han at det vil bli presentert tiltak neste uke.

– Jeg ser for meg flere tiltak over tid, men det som kan gjøres raskt, må gjøres raskt, sier han.

– Ansvaret for at dette fungerer som det skal, det er mitt, sa han. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Sendte brev i 2024

Allerede i april 2024 sendte Ringnes, sammen med Hege Skogen og Kristina Picard, et brev til Finansdepartementet om å trekke Oljefondet ut av Israel.

I brevet ba de blant annet om å fryse investeringer knyttet til Israel og ulovlige bosettinger, stanse eksport av norske våpen eller deler som kan brukes i folkerettsbrudd, midlertidig fryse frihandelsavtalen med Israel, og ønske om å samarbeide om sanksjoner.

Brevet fikk de ikke noe svar på.

At saken først nå får bred oppmerksomhet, mener hun er alvorlig.

– Det vitner om en systemsvikt. Presset har vært der lenge, men responsen kom sent.

Ringnes mener løsningen er klar:

– Jeg mener at vi må trekke investeringer helt ut av Israel.

Og hun er ikke alene om kritikken.

FNs spesialrapportør Francesca Albanese kritiserte nylig Oljefondet for å være investert i Israels «folkemordøkonomi».

Professor Hans Petter Graver, som utarbeidet Oljefondets etiske retningslinjer, ber også regjeringen i en sak i E24 om å trekke fondet ut av Israel.

– I strid med folkeretten

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) har full forståelse for at folk kjenner på uroen knyttet til Oljefondets investeringer.

Hun understreker at Finansdepartementet nå har bedt Norges Bank og Etikkrådet om en ny gjennomgang av alle fondets investeringer i israelske selskaper, og hvordan mandat og retningslinjer følges opp.

– Krigføringen i Gaza er i strid med folkeretten og medfører grusomme lidelser. Det er derfor forståelig at det nå stilles spørsmål ved pensjonsfondet investeringer i israelske selskaper, sier Reitan.

– Vi har vært, og er fortsatt helt tydelige på at pensjonsfondet ikke skal være investert i selskaper som medvirker til staters brudd på folkeretten.