Vi risikerer å miste årevis med opparbeidet tillit

I statsbudsjettet for 2026 legges det opp til dramatiske kutt som vil merkes direkte, også på Agder. Innovasjon Norge må nedbemanne med over 100 årsverk, og ordninger som er viktige for næringslivet, som oppstartstilskudd, eksportrådgivning og grønn industrifinansiering, blir enten kraftig redusert eller fjernet helt. Har Agder tenkt å sitte stille i båten?

I Nord-Norge har de skjønt alvoret. Der har de mobilisert tverrpolitisk. De har sendt felles uttalelser, okkupert debattsider og gjort det krystallklart for regjeringen: Det er uaktuelt å svekke det regionale næringsapparatet. De vet at lokalkunnskapen på et regionskontor ikke kan erstattes av en sentralisert saksbehandler som aldri har satt sine ben i Flekkefjord eller Åmli.

Her på Agder er det helt stille. Det virker nesten som om vi har inntatt en slags «det ordner seg nok»-holdning. Men nedskjæringer gjøres ofte der det smerter minst. Det kan virke som om det er på Agder.

Agder er midt i en massiv omstilling. Vi bygger en batterikyst med Morrow i spissen, vi har en verdensledende leverandørklynge som skal finne sin plass i det grønne skiftet, og samtidig er det et voksende miljø innen havvind og fornybar energi. Dette er ikke prosjekter som «går av seg selv». De krever en aktiv medspiller som Innovasjon Norge Agder, som forstår de lokale utfordringene, som kan koble bedrifter med internasjonale markeder, og som tør å ta risiko når private banker rygger.

Når 50 prosent av landsdekkende oppstartstilskudd forsvinner, rammer det de neste gründerne, enten de holder til i Lister, Setesdal eller i Østre Agder. Når eksportstøtten kuttes, rammer det de små og mellomstore bedriftene som i dag leverer til olje og gass, men som må ut i verden med nye, grønne løsninger.

Hvis vi lar Innovasjon Norge Agder svekkes uten motstand, aksepterer vi samtidig at næringspolitikken i vår region blir fattigere. Vi risikerer å miste årevis med opparbeidet tillit og innsikt i Agders næringsliv.

Det handler ikke om å beskytte statlige arbeidsplasser for arbeidsplassenes skyld, men om å sikre at Agder fortsatt har de verktøyene som trengs for å løfte opp nyetablerte bedrifter og å skape fremtidens verdier.

Hvis vi fortsetter å være tause, gir vi som kjent fra oss retten til å klage når omstillingen stopper opp og de mest spennende gründerprosjektene flytter dit hjelpeapparatet faktisk er til stede.

Det er på tide at fylkeskommunen, folkevalgte og næringsforeningene på Agder våkner. Myten om sørlendingen som ble så sint at han nesten sa ifra, må vi til livs. Vi kan ikke forvente at sentrale myndigheter prioriterer Sørlandet hvis vi ikke selv signaliserer at dette er viktig.