– Vi står i en sosial krise

– Dette er en økende bekymring, skriver EU-president Antonio Costa i invitasjonen til EUs stats- og regjeringssjefer i forkant av toppmøtet torsdag.

Fram til nå har ikke høye leiepriser og boligspekulasjon blitt sett på som problemer som kan løses på EU-nivå. Men nå er det krise, slår EUs boligkommissær Dan Jørgensen fast.

– Sosial krise

– Vi har en situasjon der langt de fleste store byer i Europa opplever boligmangel. Det er nødvendig å si at vi står i en sosial krise, sier han til den danske avisa Politiken.

I snitt har boligprisene i Europa økt med 48 prosent siden 2010, og leieprisene med 22 prosent, ifølge Politiken. Én av to europeere opplever høye boligpriser som et presserende problem, ifølge en måling fra Eurobarometer.

Nå skal saken altså løftes til øverste nivå i EU. På toppmøtet skal Jørgensen legge fram en plan for hva EU kan gjøre for å sikre flere billige boliger før jul.

Frykter næring til ytre høyre

Å sette boligkrisen på dagsordenen tjener også en annen hensikt: Å demme opp for ytre høyre-partiene som fosser fram i Europa.

For første gang i historien blir boligkrisen i Europa tema for et EU-toppmøte. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB

I Nederland var boligmangel en av grunnene til at Geert Wilders Frihetsparti på ytterste høyre fløy vant makten i 2023. 

I Spania har det vært flere demonstrasjoner på grunn av mangel på boliger og skyhøye utleiepriser. I mange byer forverres problemet av turister som lokker boligeiere til å tilby husly gjennom Airbnb.

Frustrasjonen har blant annet ført til aksjoner hvor man kaster vann eller skyter med vannpistol mot turister.

Les mer her:

– Trenger ikke flere med penis på hodet

Unge velgere oppgir boligkrisen som den viktigste grunnen til at de nå stemmer på ytre høyre-partiet Vox i Spania, og i årets valg i Portugal ble høyrepopulistiske Chega nest største parti etter en valgkamp mot høye boligpriser.

Allerede sitter fem ytre høyre-ledere rundt møtebordet i Brussel – Italias Giorgia Meloni, Ungarns Viktor Orban, Slovakias Robert Fico, Belgias Bart De Wever og Tsjekkias Andrej Babis.

Krangel om klimamål

EU-lederne har en rekke andre tunge saker de skal gjennom på toppmøtet. Blant dem er striden om EUs klimamål for 2040.

Som kjent har EU-kommisjonen lagt fram et lovforslag som målfester 90 prosent kutt i utslippene, som et ledd i å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Forslaget skulle etter planen vært vedtatt i september.

Men flere EU-land, deriblant tungvektere som Tyskland og Frankrike, har vendt tommelen ned. De mener tiltaket går for langt.

Også et mer høyrevridd EU-parlament er kritisk.

Planen nå er at lederne på toppmøtet skal enes om en retning, slik at forslaget kan bli vedtatt av EUs ministerråd. Men om de blir enige, er et åpent spørsmål.

– Hensikten er ikke at vi skal forminske målet, men diskutere hvordan vil skal kunne nå det, sier en høytstående EU-diplomat i forkant av toppmøtet.

Strid om sanksjoner

Ukraina-krigen vil igjen dominere et EU-toppmøte. Det er ventet at president Volodymyr Zelenskyj selv kommer til Brussel torsdag ettermiddag.

En viktig sak på bordet er den 19. sanksjonspakken mot Russland. Den mangler kun én stemme for å bli godkjent: Slovakias statsminister Robert Fico krever at EU skal garantere støtte til Europas skrantende bilindustri i bytte mot sin stemme.

Men her kan EUs nye forsvarssatsing komme Fico i møte:

Ifølge Politico skal EU-landene pløye inn hele 2400 milliarder euro, drøyt 28.000 milliarder kroner, til forsvar de neste fire årene.

Håpet er at nye jobber i forsvarsindustrien skal kunne erstatte tapte arbeidsplasser i bilindustrien.

Erstatningslån til Ukraina

EU-lederne skal også diskutere om fryste russiske midler, 140 milliarder euro, kan brukes til et såkalt erstatningslån til Ukraina.

Men også her blir det strid: Ungarn sier blankt nei, mens Belgia, der mesteparten av pengene ligger, er skeptisk. De frykter at dette vil ødelegge tilliten til den Brussel-baserte finansinstitusjonen Euroclear.

26 av 27 EU-land mener også det er på høy tid å åpne det første kapittelet i medlemskapsforhandlingene med Ukraina og Moldova.

Men også her setter Ungarn foten ned. Hittil har alle forsøk på å komme rundt Orbans nei vært mislykket.