Vi trenger nye måter å snakke om klima på

Filosof og forfatter Lars Fredrik Svendsen uttalte i et intervju i 2019 følgende: "Hvis du skulle velge en tid i menneskehetens historie å bli født inn i, så er det nå". Seks år etter hadde han kanskje formulert seg annerledes. Siden 2019 har vi vært gjennom en pandemi, sett flere kriger bryte ut, også i Europa - og vært vitne til at verdens største demokrati på rekordtid er i ferd med å utvikle seg til et autokrati, der sentrale samfunnsinstitusjoner som den frie presse, akademia og rettsvesenet er under angrep.

Fremveksten av trumpismen er en alvorlig krise for verden, og motstemmer er viktigere enn noensinne. Trumpismen representerer et oppsiktsvekkende lemfeldig forhold til fakta, og narrativ fremstår viktigere enn sannhet. Det tas ufattelig lett på grunnleggende rettigheter, og på livsgrunnlaget vårt. Trumps famøse "drill, baby, drill" viser hvor katastrofalt hans inntog også har vært for det internasjonale klimasamarbeidet.

TV-serien "Black Mirror" presenterer vår egen samtid i forvrengte og forstørrede varianter. Men i vår tid kan noen av disse dystopiske fortellingene framstå nærmest dokumentariske. Black Mirror-episodene passer derfor vår på mange måter dystopiske og kaotiske samtid som hånd i hanske. Blant ungdom har young-adult-dystopier dominert bibliotekhyller og salgslistene i årevis. Mange unge mennesker ser seg selv som et maktesløst tannhjul i et system som snart vil kollapse under sin egen vekt. Den dystopiske tonen har også preget kommunikasjonen rundt klima og miljø.

Dorthe Dahl-Jensen forsker på eldgamle iskjerner i Grønlandsisen. Ingen steder er klimaendringene så tydelige som i polarområdene. Men selv om Dahl-Jensen står midt i episenteret av klimakrisen, framstår hun bemerkelsesverdig håpefull. Hun har svært lite sans for såkalt dommedagskommunikasjon, det hun omtaler som "doom and gloom".

Det finnes dessverre solid faglig grunnlag for å kommunisere på denne måten, men spørsmålet er hvor konstruktivt det er. Eller om det til og med blir kontraproduktivt. Frykt og panikk kan nok i noen tilfeller inspirere til handling, men oftere fører det til handlinglammelse. Dahl-Jensen er redd for at denne formen for kommunikasjon kan føre unge mennesker inn i apati, og kanskje går verden da glipp av noen fantastiske klimaforskere. Hun har et poeng, for akkurat her har miljøbevegelsen feilet. Vi trenger nye måter å snakke om klima på.

Lars Fredrik Svendsen gav i 2023 ut boken "Håpets filosofi", der han blant annet skriver: "Håp er ikke det samme som et ønske, en vilje eller en drøm. Håpet kan like gjerne være fraværende hos den erklærte optimist som hos den uforbederlige pessimist". Svendsen kommer inn på nettopp klimakommunikasjon, og argumenterer for at det å føle på håp inspirerer langt bedre til handling enn det frykt gjør.

Den danske skuespilleren Nikolaj Coster-Waldau, kjent fra blant annet Game Of Thrones, lager dokumentarserien "An optimist’s guide to the planet". Rakrygget og full av humør møter han mennesker i alle verdenshjørner som representerer fremtidens klimaløsninger. For løsningene finnes. Og de kan og bør generere store mengder håp.

Vi trenger nemlig ikke å sitte passive når varmerekorder, skogbranner og skred slår inn og klimakrisa ikke kan fornektes lenger. Når virkeligheten presser på, kan vi ta fram all kunnskapen vi har, alle løsningene vi vet vil hjelpe, og alle folka som vil få til noe bedre. Internasjonale undersøkelser viser at 80-89 prosent av befolkninga ønsker mer klimahandling enn myndighetene gjennomfører. Vi hører det også fra folk vi snakker med her i Agder. Vi er ikke alene! Vi er mange, og det er på tide å reise seg og ta grep.

For vi har et valg. Det er mulig å slutte å sløse med energi og natur. Det er mulig å bygge sirkulære verdikjeder, reparere og gi gamle ting nytt liv, bli fri fra den gammeldagse bruk-og-kast-logikken. Det er mulig å dele mer, og bo og reise på klokere måter. Det er mulig å dyrke mer av vår egen mat. Vi kan lære av naturen, og iverksette all den kreativitet og tilpasningsevne som tross alt har hjulpet menneskeheten gjennom enorme utfordringer opp gjennom historien. Det er mulig å leve gode liv uten å ødelegge livsgrunnlaget.

Lars Fredrik Svendsen skriver: "Håpet er ikke en mental tilstand som på magisk vis endrer verden, men håpet gjør deg tilbøyelig til å handle slik at det blir virkeliggjort." Bli med på å sette handlekraft bak håpet!