1 month ago
40
Trump sier angrepene på Jemen vil fortsette til houthiene slutter å angripe skip. I natt falt bombene over Jemen igjen.
Publisert 17.03.2025 08:02
– Centcom-styrker fortsetter operasjonene mot Iran-støttede houthi-terrorister, sto det i kort en uttalelse fra Centcom på X natt til mandag.
USAs president Donald Trump iverksatte lørdag angrep mot houthier i flere provinser i Jemen. Han erklærte at USA vil bruke «overveldende dødelig makt» helt til opprørsgruppen slutter å angripe skipstrafikken. Samtidig advarte han Iran mot å støtte gruppen.
Houthienes svar
Trump beordret angrepet få dager etter at houthiene hadde uttalt at de kom til å gjenoppta angrep mot israelske skip. Opprørsgruppen begrunner angrepene med solidaritet med Gaza.
En talsmann for houthiene har uttalt seg til NBC News etter lørdagens angrep:
– Vi vil svare på den nylige eskaleringen med videre eskalering, sa talsmannen, og la til:
– Vårt svar vil komme raskt.
Houthiene skal ha angrepet over 100 handelsskip med missiler og droner siden angrepene på Gaza begynte. Ifølge NBC har de senket to skip og tatt livet av fire personer på sivile skip i perioden.
Uttalelsen om at de vil gjenoppta angrepene på Israel, skal være en reaksjon på Israels brudd på våpenhvilen i Gaza. En Houthi-talsmann pekte på Israels blokade av nødhjelp inn til Gaza som utløsende årsak.
De har foreløpig ikke gjennomført nye angrep mot Israel eller skipstrafikken.
Både Israel, USA og Storbritannia har gjennomført angrep mot houthiene etter 7. oktober, men det er nytt at USA gjør dette alene. Signalene om at angrepene vil pågå over lang tid er også nye.
Angrepene kommer kort tid etter at utsendinger fra Trump-administrasjonen har vært i flere nye møter med Saudi-Arabia. Mens Iran støtter houthiene, har Saudi-Arabia støttet den andre siden av konflikten i det borgerkrigsherjede landet i flere år. USA har tidligere vært inne i konflikten og støttet Saudi-Arabia med våpen. (Se tidslinje i faktaboks).
Terrorstempelet ble fjernet i 2021, da FN erklærte Jemen som verdens verste humanitære katastrofeområde.
Ifølge FN hadde 80 prosent av befolkningen, altså 24,1 millioner mennesker, behov for humanitær hjelp i 2021.
Leter etter overlevende i ruiner
Angrepet som begynte lørdag rammet flere steder i Jemen. På nasjonale TV-kanaler kan man se omfattende ødeleggelser der mennesker leter etter overlevende i ruinene. Bilder viste røyk som steg opp fra flyplassen i Sanaa, der en del av området er militært.
FNs våpenembargo mot houthiene
FN utstedte i 2022 en våpenembargo mot Houthi-militsen. Der beskriver de gruppen som en trussel mot fred, sikkerhet og stabilitet i Jemen.
- Angrepet sivile og sivil infrastruktur.
- Utført seksuell vold mot og undertrykking av politisk aktive og arbeidende kvinner.
- Rekrutterer og bruker barn i voldshandlinger.
- Oppfordrer til vold på grullag av religion og nasjonaltitet
- Bruker landminer og eksplosiver i områder der det ferdes sivile på Jemens vestkyst.
- Blokkerer humanitærhjelp til sårbare sivile i Jemen.
- Angriper skipstrafikk i Rødehave med eksplosiver og sjøminer.
- Angriper sivile og sivil infrastruktur utenfor Jemen.
Søndag uttalte en representant for Jemens helsedepartement at minst 51 sivile er drept og 98 personer er såret i angrepene. Opplysningene er ikke verifisert av internasjonale medier.
Natt til mandag fortsatte de amerikanske angrepene. Det melder både lokale nyhetsbyråer i Jemen og amerikanske kilder.
Dette er Houthi-militsen
Houthi-militsen knyttes til Iran, og har gjort motstand mot Saudi-Arabias innflytelse i Jemen siden nittitallet.
I hele den urolige perioden siden Jemen ble gjenforent, har Iran støttet enkelte grupper mens Saud-Arabia har støttet motparten.
I 2018 kom i tillegg separatistene STC med støtte fra De forente Arabiske Emirater med i konflikten.
Tidslinje
Jemen ble gjenforent i 1990. Da ble Ali Abdullah Saleh, som hadde vært president for Nord-Jemen siden 1978, president for hele republikken Jemen. Houthiene fikk gradvis mer makt i perioden med støtte fra presidenten. President Saleh så på Houthiene som en forsikring mot saudiarabisk innblanding i landet.
I 2000 kom president Saleh til enighet med Saudi-Arabia, og forsøkte å avvæpne Houthi-militsen. Det førte til at landets myndigheter og militsen havnet i konflikt. I 2004 resulterte det i at militsen angrep myndighetene i Jemen.
I 2004 ble lederen for houthi-militsen drept, og flere hundre medlemmer ble arrestert. Men brødrene til den drepte lederen tok over. Frem til 2010 vekslet det mellom kamper og våpenhviler mellom Jemens militære styrker og Houthi-militsen.
I 2009 skulle Jemen knuse Houthi-militsen en gang for alle i det de kalte «operasjon brent jord». Opprørerne kjempet også mot Saudiarabiske styrker på grensen mellom landene.
I 2011 kom den arabiske våren til Jemen, noe som førte til et opprør mot president Saleh. På Det tidspunktet hadde han sittet ved makten i 33 år. Presidenten nekter å trekke seg, og det fører til en splittelse i Jemens militære. Det utløser en borgerkrig. President Abdrabbuh Mansour Hadi tar over, også han med støtte fra Saudi-Arabia. Uroen og demonstrasjonene fortsetter, og Houthiene har blitt en motmakt.
I 2014 tar Houthiene kontroll over mesteparten av Jemens hovedstat, Sanaa, og over viktige havneanlegg ved Rødehavet. I 2015 tar opprørerne kontroll over myndighetene, og presidenten må flykte.
I 2018 kommer konflikten i verdens søkelys, da den Saudi-Arabisk ledede koallisjonen i Jemen bomber en skolebuss og tar livet av 40 barn. Støtten til krigføringen faller i USA når det blir kjent at bomben som er brukt er amerikansk.
Kort tid etter blir journalisten Jamal Khashoggi drept av saudiarabiske agenter i Istanbul, noe som reiser ny tvil om amerikansk støtte til Saudi-Arabias krig i Jemen. FN forsøker å mekle mellom Houthiene og Jemens myndigheter.
I 2019 fortsetter kampene, og houthiene angriper blant annet saudiarabiske oljeinstallasjoner i landet. Borgerkrigen fortsetter.
I 2021 setter Trump-administrasjonen Houthiene på terrorlista. På dette tidspunktet har Houthiene kontroll over omtrent 70-80 % av beolkningen i Jemen.
I 2021 tar Biden houthiene av terrorlista igjen og erklærer at USA ikke lenger skal støtte den Saudiarabiske koallisjonen. Tilbaketrekking av amerikanske militære installasjoner i området fører blant annet til at flere blir drept inne i Saudi-Arabia.
Houthiene gjennomfører flere angrep over grensen, i tillegg til at angrep mot skipsfarten i Rødehavet. Saudiarabia bomber hovedstaden og infrastruktur i landet.
FN erklærer den humanitære krisen for sivilbefolkningen i landet som den verste i verden.
April 2023: Det er håp om fred. Saudi-Arabia og Oman besøker hovedstaden Saana og har samtaler med Houthiene. Flere fanger ble utvekslet, og det kom løfter om penger til gjenoppbygging.
September 2023: Houthiene besøker Saudi-Arabia for å forhandle frem en varig fred.
Den 7. oktober 2023 utløses konflikten på nytt, når houthiene erklærer krig mot Israel og skjøt ned en amerikansk drone.
Kilde: Arab Center Washington DC, NBC, Reuters, SNL
Jemens sivilbefolkning er svært sårbar. Siden borgerkrigen mellom Jemens myndigheter og houthiene - også kjent som Ansar Allah - begynte, har millioner måttet flykte. Selv før den pågående krisen var Jemen rangert som landet med flest tilfeller av underernæring.
Hvordan de amerikanske angrepene påvirker den sårbare sivilbefolkningen i Jemen, er ikke avklart. Det er kun kilder fra Houthi-militsen som har hevdet at angrepene har rammet kvinner og barn i landet.
English (US)