Vil at matemballasje og kjøkkenredskaper med plast skal merkes: – En enorm helseregning

Mikroplast og mange kjemikalier fra plast er giftige for både mennesker og miljø. Nå vil MDG gjøre det enklere for deg å velge trygge produkter når du handler.

MDG-topp Ingrid Liland plukker opp grytevottene og krever plastmerking på matemballasje og kjøkkenprodukter. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Da plast ble oppfunnet i 1907 var det et mirakelprodukt. Bruksområdene er tilnærmet uendelige, fra matbokser og fjordlandmåltider til stekepanner og kjøkkenutstyr. Men forskere har lenge ropt varsko om de potensielle miljø- og helsekonsekvensene av plast i miljø og mat.

Nå vil nestleder i MDG, Ingrid Liland, ha en opprydning.

– Veldig mye av ansvaret blir lagt på forbrukeren, og det er vanskelig å finne ut hvilke produkter som faktisk er plastfrie. Man kan ikke pålegge folk å ta en mastergrad for å handle trygt, sier hun til Aftenposten.

Vi møter henne i en kjøkkenbutikk i Grensen for å se hvor enkelt det er å finne en plastfri stekepanne.

– Vanskelig å vite hva de er laget av

MDG vil på sikt forby plast i matemballasje og kjøkkenredskaper, men veien dit er lang. Liland sier at miljøspørsmål som regulerer store selskaper, er vanskelige å få gjennomslag for med dagens politiske flertall.

– I utgangspunktet er dette et ansvar som produsentene selv må ordne opp i. Derfor må et forbud på sikt innføres.

I mellomtiden mener hun en merkeordning er et stort steg i riktig retning. Og det kan norske politikere innføre.

Vi står foran et utvalg stekepanner. Liland prøver å finne ut hvilke av dem som ikke inneholder plast. Det viser seg å være vanskelig. Hun ber ekspeditøren om hjelp, som også gjør et ærlig forsøk.

– Denne har plast. Denne også. Produsentene kaller plast så mye forskjellig. Det er vanskelig å vite hva de er laget av, sier hun mens hun peker rundt seg.

Liland mener det bør være enklere å velge plastfrie produkter i butikken. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Det er dette Liland vil til livs.

– Norske politikere kan komme med pålegg og forbud. Altså, vi kan forby visse materialer og produkter, men vi kan også pålegge bedrifter en merkeordning for plast. For eksempel PFASPFASPFAS-er er syntetiske stoffer. Flere av dem brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige. De brukes i mange produkter, for eksempel i teflonpanner. , sier Liland.

Liland sier merkeordningen bør være tydelig og konkret, og ikke en utvidelse av det eksisterende svanemerket. MDG vil heller at produkter skal merkes med klartekst.

– «Giftige kjemikalier», med utropstegn bak?

– Det er det vi vil. Det skal det stå, sier hun.

– Kan ikke vente på EU

Det er bred enighet om at stoffer som PFAS kan ha uheldige helse- og miljøkonsekvenser, Nøyaktig hvilke, vet man fremdeles ikke, ifølge FHI.

– PFAS forsvinner ikke, de hoper seg opp i kroppen. Om vi ikke gjør noe med dette nå, kommer vi til å sitte igjen med en enorm helseregning som må betales om noen år, sier Liland.

De senere årene har forskningsmiljøene også uttrykt bekymring for mikro- og nanoplast i miljøet. For eksempel utstedte EU en grense for «trygge verdier» av stoffet bisfenol-a (BPA) i 2018. Grensen ble senket i 2023 basert på nyere forskning, og i 2024 ble det nedlagt forbud mot BPA i produkter som er i kontakt med mat.

Liland mener likevel at det er defensivt å vente på EU.

– Da kan norske selskaper og norske produsenter gå glipp av muligheten til å være først ute med de miljøvennlige alternativene og bli konkurransedyktige, sier hun.

– Godt samarbeid med EU

Regjeringen svarer på sin side at «Norge har et godt samarbeid med EU på dette området».

– Økt brukt av plast i produkter vi bruker i hverdagen skaper flere problemer for samfunnet. Det ene handler om påvirkningen på helsa vår, ved at vi blant annet eksponeres for mikroplast. En annen utfordring er plast som havner i havet og naturen vår, og ikke brytes ned, skriver statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet i en epost.

Regjeringen jobber for å redusere bruken av plast, skriver han. Hansen skriver at det likevel er vanskelig å kommentere MDGs forslag:

– Vi har en merkeordning for flere produkter av plast, som våtservietter og drikkebegre. Aftenposten har i sin henvendelse ikke presisert hvordan den nye merkeordningen til MDG skiller seg fra dagens regelverk, og det er derfor vanskelig å ta stilling til hvorvidt vi synes det er en god idé eller ikke.