Vil avtalen kunne gi varig fred? Dette sier ekspertene.

Etter 733 dager med krig, er Hamas og Israel enige om den første fasen av fredsplanen. Hva betyr det?

Mens de fleste i Norge sov, annonserte den amerikanske presidenten Donald Trump en nyhet mange har ventet på.

Israel og Hamas, som de siste dagene har forhandlet i Egypt, er blitt enige om første fase av en fredsplan.

Den innebærer i hovedtrekk følgende:

• Hamas skal slippe fri de gjenlevende 20 gislene etter terrorangrepet 7. oktober for to år siden. Lik skal også overleveres.
• Israel skal til gjengjeld løslate oppunder 2000 innsatte. Rundt 250 av dem er livstidsdømte.
• Israel skal også trekke sine styrker i Gaza tilbake til en avtalt linje.
• Langt mer nødhjelp skal slippe inn i Gaza.

Avtalen skal etter planen signeres torsdag formiddag. Samtidig melder flere medier om fortsatt angrep på Gazastripen torsdag morgen. Avtalen møter også motstand fra et av Israels regjeringsparti.

Er det nå sannsynlig med fred på Gazastripen?

Gjenstår tøffe forhandlinger

Selv om de to partene er blitt enige om den første fasen, gjenstår særlig to betente temaer:

To spørsmål gjenstår: avvæpningen av Hamas og hvordan et palestinsk selvstyre kan organiseres på en måte Israel godtar.

Dette er krevende spørsmål for partene, mener Erik Skare, som er seniorforsker ved NupiNupiNorsk utenrikspolitisk institutt er et norsk forvaltingsorgan, med utenriks som fokusområde..

– Men dette er likevel gledelige nyheter. Jeg har nå blitt forsiktig optimist. Første fase bør gå greit, men det er erfaringsmessig fremdeles muligheter for at det blir skjær i sjøen her.

Skare peker på at tilliten mellom partene er tynnslitt, og at forholdet dem imellom er svært skjørt.

– Er det et realistisk håp for varig fred?

– Nei, hvert fall ikke om man tenker på en tostatsløsningtostatsløsningTostatsløsning er en betegnelse på en foreslått løsning av Palestina-spørsmålet som går ut på at det etableres to selvstendige stater – én jødisk (Israel) og én arabisk (Palestina). Kilde: SNL. Men om partene vender tilbake til status quostatus quoÅ beholde eller opprettholde status quo innebærer å bevare tingene slik de er, uten endringer. Uttrykket stammer fra det diplomatiske begrepet status quo ante bellum, som betyr «tilstanden som hersket før krigen», og brukes for å beskrive en situasjon hvor fiendtlige styrker trekkes tilbake. slik det var før 7. oktober 2023, kan det gå seg til på et vis. Men det er så dårlig tillit mellom partene, at det er dessverre ikke så sannsynlig.

– Tror du Donald Trump sin 20-punktsplan for fred blir oppfylt på alle punkter?

– Det er veldig tvilsomt at alle punkter blir realisert. Men jeg håper det kan bli fredelig mellom partene selv om ikke alle 20 punkter blir oppfylt. Samtidig kan det være en fordel nå i første omgang at planen er så vag, siden det kan gjøre det lettere for alle parter å gå med på den.

Planlegger å trappe opp helsehjelp betydelig

De siste to årene har vært preget av massive bombekampanjer som har lagt mesteparten av Gazastripen i grus. Over 67.000 mennesker er drept, ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter.

De fleste av de rundt to millionene palestinere som er innesperret på Gazastripen, er fordrevet, husløse og mangler mat, helsetilbud og sikkerhet. FN har erklært hungersnød på deler av Gazastripen, og FN-granskere mener Israel begår folkemord.

Generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum, håper en mulig avtale kan bringe lettelse og glede til Gaza.

– Vi håper dette er begynnelsen på noe nytt. Vi tar en dag, eller en time, om gangen. La oss være forsiktig optimistiske nå, sier hun.

Tidligere i dag hadde Hurum kontakt med kolleger inne på Gaza. Ifølge dem pågår det fortsatt bombing, men likevel finnes det håp for de videre fredsforhandlingene.

– Når mine palestinske kolleger har håp, hvem er jeg da til ikke å dele det? Men vi får se, sier hun.

Hurum forteller at Leger uten grenser står klare til å trappe opp innsatsen betydelig og sikre uhindret tilgang for nødhjelp.

– Hver dag uten bombing er en god dag. Hvert liv som blir spart, teller. Det er mange aktører involvert nå, og vi får håpe dette kan være starten på noe en varig positiv endring.

Mener Trump-administrasjonen må fortsette presset

Marte Heian-Engdal er forsker og historiker med Midtøsten som fagfelt. Hun mener det som nå har skjedd, er «en etterlengtet våpenhvileavtale for alle sivile og alle ofre for denne meningsløse brutaliteten».

– For det israelske samfunnet er det å få gislene hjem helt avgjørende, og for palestinerne på Gazastripen er det jo enda mer prekært. Stans i krigen og nødhjelp inn er ikke bare en lettelse, det er forskjellen på liv og død for veldig mange mennesker.

Hun mener dette foreløpig kan anses som et steg på riktig vei, men ikke en fredsavtale pr. nå.

– Partene har vist vilje og evne til å gjennomføre slike byttehandler før. Om det skal materialisere seg i noe mer, så må Trump-administrasjonen yte vedvarende press og vie mye av sin oppmerksomhet til dette – og akkurat det er det for tidlig å juble for, mener Heian-Engdal.

Røde Kors: – Vil ikke spekulere

Leder for internasjonale programmer og beredskap i Røde Kors, Jørgen Haldorsen, vil ikke spekulere i om dette kan bli starten på en varig fred.

– Men det er positivt at vi nå får en stans i kamphandlingene, sier han.

Palestinere gravlegger ofre for israelske angrep utenfor Shifa-sykehuset i Gaza by, et av mange sykehus som er skadet eller ødelagt som følge av Israels krigføring. Foto: Ebrahim Hajjaj / Reuters / NTB

Han beskriver en dramatisk situasjon for sivilbefolkningen i Gaza. Boliger, skoler, sykehus og infrastruktur ligger i ruiner.

Tidligere i år anslo Verdensbanken at gjenoppbygging og gjenreisningsarbeidet i Gaza ville koste 53 milliarder dollar, tilsvarende 530 milliarder kroner.

– Sykehusene og helsetjenestene har vært i knestående lenge. De mangler alt, på tvers av sektorer. Det første vi må gjøre, er å få inn mer nødhjelp. Å bygge opp samfunnet igjen vil ta tid.

Ifølge ham betyr en pause i kampene at hjelpearbeidere kan jobbe under tryggere forhold og få inn mer nødhjelp.

– Dette vil ta tid, og det er ikke noe man får oversikt over i løpet av noen dager. Bedre tilgang inne i Gaza er avgjørende for å kunne se hvordan situasjonen faktisk utvikler seg, understreker han.