Vil endre Oslos barnehageopptak

Oslo har i dag to frister for å søke barnehageplass:

1. mars, i likhet med store deler av landet, og 15. august. Det er komplisert, mener utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) – for hvem skal søke når?

– Det husker jeg i hvert fall at jeg tenkte da jeg hadde små barn, sier hun, og legger en slags løsning på bordet:

– Det vi foreslår nå er et mer løpende opptakssystem hvor du kan søke hver måned. Målet er at det skal bli enklere for foreldre å forholde seg til, og gjøre at vi bedre får utnyttet de ledige plassene som er rundt omkring.

Som i Lutvannskollen barnehage i bydel Alna, en barnehage byråden besøker når hun forteller om det nye forslaget, som sendes på høring i disse dager.

Denne barnehagen er nemlig blant dem som har ledig plass akkurat nå - og mulighet til å ta opp nye barn.

Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo har selv klødd seg i hodet over barnehageopptaket og vil forsøke å gjøre det litt enklere. Foto: Synne Eggum Myrvang / VG

Endringene hun vil innføre, ligner det vi kaller løpende barnehageopptak, men det er ikke det i praksis:

– Mange forstår løpende opptak slik at alle får plass når de søker. Det kan vi ikke garantere. Det forutsetter at staten kommer på banen og finansierer flere plasser og utvider den lovfestede retten til plass, sier byråden.

– Så det blir ikke flere barnehageplasser av dette?

– Det er snakk om å utnytte de plassene vi har. Vi etablerer ikke flere barnehageplasser, og det er det viktig at vi er ærlige om og tydelige på.

Kommunen har allerede løpende opptak til plasser som blir ledige gjennom året, men utfordringen i dag er at de i perioder må vente med opptak til etter søknadsfristen for barn med rett til plass er ute, samtidig som det står barnefamilier og venter på plass.

– I dag har vi flere barnehageplasser enn barn i mange områder, og de plassene må vi forsøke å utnytte best mulig. I tillegg vil månedlige søknadsfrister gjøre det mer fleksibelt for foreldre. I dag går man glipp av lovfestet rett til barnehageplass i august hvis man ikke søker før 1. mars – det ønsker vi å endre på.

– Men dette løser ikke utfordringene til dem som må vente flere måneder på barnehageplass, med besteforeldre-kabaler og andre løsninger for å få hverdagen til å gå opp?

– Det er jeg helt enig i, det gjør det ikke. Det krever nasjonale endringer, og en annen nasjonal lovendring som lovfester rett til plass til flere. Nå har Høyre nettopp fått gjennomslag i Stortinget for at desemberbarna skal få lovfestet rett til plass.

– Så prøver vi å løse det vi kan fra kommunens side ved å gjøre det mer fleksibelt innenfor den kapasiteten vi har.

Hva er greia med «desemberbarna»?

• Retten til barnehageplass er lovfestet i Norge, men den er ikke universell.
• Loven sier nemlig at barn født i august, september, oktober og november har rett på plass fra den måneden de fyller ett år.
• Desemberbarn har derimot rett på plass først i august året etter at de fyller ett, altså når de er ett år og åtte måneder.
• Barn født fra januar-juli, har rett til plass i august det året de fyller ett. Et januarbarn der dermed ett år og syv måneder. Februarbarn når de er ett år og seks måneder, også videre.
• «Desemberbarna» blir omtalt for seg fordi det er de som i dag må vente lengst på plass, og fordi det politisk stadig vurderes å gi denne enkeltgruppen rett til plass fra de fyller ett år for å utvide retten til plass som det i dag er august-november barn som nyter best av.
• Skulle man gitt alle barn rett til plass den måneden de fyller ett ville det kostet langt mer penger enn å kun utvide denne retten til desemberbarna.
• Å utvide retten til plass for desemberbarna blir ofte omtalt som et ledd i å på sikt kunne gi alle barn rett til plass fra den måneden de fyller ett.

– Drømmen er jo et løpende barnehageopptak. Det tror jeg er bra både for barna og for familien, og at det er samfunnsøkonomisk også å slippe å ha masse foreldre som går i ulønnet term.

Men de foreslåtte endringene i hovedstaden har sin forklaring i at ansvar for opptaket nå flyttes fra de ulike bydelene og til Utdanningsetaten.

Når forskriften først skulle endres på grunn av dette, ville byråden også se på opptakssystemet.

Systemet i Oslo dag er at man må søke 1. mars eller 15. august for å være garantert å få tilbud om barnehageplass dersom man har en lovfestet rett til dette. Man kan søke utenom fristene også, og få plass dersom det er ledig i barnehagene man har søkt, men det er begrenset med ledige plasser for opptak utenom de to fristene.

– Men ved å innføre månedlige frister, vil mange foreldre få svar raskere – og få flere sjanser til å få oppfylt retten til barnehageplass.

Foto: Synne Eggum Myrvang / VG

I tillegg er det sånn i dag at opptakskontorene særlig om sommeren ikke fyller opp eventuelle ledige plasser, fordi de må holdes av til dem som har lovfestet plass på høsten.

Det kommer som regel inn mange oppsigelser i løpet av sommeren som gir ledige plasser fra august, men de må vente til etter fristen 15. august og første utsendelse av tilbud i september før disse kan tas i bruk – selv om det kan være barn på søkerlistene som ønsker oppstart tidligere.

 –⁠ Nå er målet at plassene som er ledige, for eksempel etter oppsigelser i løpet av våren og sommeren, raskt kan tas i bruk, forklarer byråden.

Hvor mange flere som nå vil kunne få barnehageplass er uklart. Men i øyeblikket denne saken skrives, ligger det cirka 25 ledige barnehageplasser ute på kommunens egne oversikt.

Et vanlig motargument mot løpende barnehageopptak, er at det vil være krevende for barnehagene at det hele tiden er nye barn som starter.

Det tror ikke styrer Silja Petronelle Båst Godager i Lutvannskollen barnehage vil bli et problem i dette tilfellet.

– For oss som stadig har ledige plasser, og er vant til å ta opp barn underveis i året, vil ikke dette bli så veldig annerledes. Kanskje vil vi til og med kunne komprimere tilknytningsperioden noe, fordi vi kan la flere starte samtidig istedenfor å «holde av plasser», sier hun.