Vil ha omkamp om mors tid hjemme med barn: – Dette er kvinnekamp

KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse går hardt ut mot dem som mener likestilling for kvinner bare er karriere.

Ida Lindtveit Røse er nestleder i KrF. Hun mener dagens foreldrepermisjonsordning bærer preg av å være laget ved skrivebordet av politikere med liten kontakt med vanlige kvinners hverdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Jeg mener vi står i fare for å utvikle en likestillingspolitikk som er skadelig for kvinner.

Det sier Ida Lindtveit Røse til Aftenposten.

KrF-nestlederen sier hun ofte markerer kvinnedagen – aldri i 8. mars-toget, men i andre markeringer. I år deltar hun med en brannfakkel inn i likestillingsdebatten på selveste kvinnedagen 8. mars:

Hun vil fjerne tredeling av foreldrepermisjonen og gå tilbake til hvordan ordningen var før endringen i 2018.

Dette er kvinnekamp – det er Røse helt tydelig på:

– Det er å kjempe for kvinners frihet til å kunne velge det de vil. Det er å legge til rette rundt kvinners helse. Det er å ikke tvinge kvinner til å gjøre det samme som vi som bestemmer.

– Presses tilbake i jobb for tidlig

– Målet er nå at kvinnen skal raskest mulig tilbake i jobb. Det er ikke familie, kvinnens og barnets helse som er i fokus, det er jobb og karriere som er i fokus.

Røse mener den vanlige kvinnen i gaten er skadelidende av dagens politikk:

– Tradisjonelt sett har jo kvinner fått sin valgfrihet innskrenket ved at det har vært vanskeligere å ta jobb, få lederposisjoner og være en aktiv del av arbeidslivet.

I dag mener hun det er omvendt.

– Vi innskrenker kvinners valgfrihet på andre siden. De blir presset for tidlig tilbake i jobb. De får ikke velge annerledes og bli hjemme mer.

– Vil du ha flere husmødre, eller gjøre det kult å være tradwifetradwifeKort for traditional wife. Det er et begrep som beskriver kvinner som velger en tradisjonell husmorrolle, ofte med inspirasjon fra 50-tallets kjønnsroller. En tradwife fokuserer på hjemmet, matlaging, barneoppdragelse og å støtte ektemannen som familiens hovedforsørger.Begrepet oppsto på engelskspråklige nettsteder og sosiale medier, særlig blant konservative og nostalgiske miljøer. Det har både tilhengere, som ser det som et fritt valg og en motreaksjon til moderne feminisme, og kritikere, som mener det romantiserer en tid med mindre likestilling.?

– Nei. Det viktigste for meg er at det blir enklere for kvinnen å bestemme selv, å velge hva som er best for sin familie. Om det betyr å gå ned i stilling, så skal de ha mulighet til det.

Røse mener de fleste kvinner ikke ønsker å gjøre karriere og jobbe masse hvis det betyr at man må ofre familielivet.

– Men hvis man kan gjøre begge deler, så skal du se at det er ganske mange kvinner som ønsker det.

Mener politikken lages av karrierekvinner

Et viktig poeng for Røse er påstanden at familiepolitikken styres av karrierekvinner:

– Hvilke kvinner er det som styrer politikken i dag? Jo, det er kvinner som har tatt ganske utradisjonelle valg, sier hun og fortsetter:

– De har ønsket å jobbe mye og være ledere samtidig som de har fått barn. Konsekvensen av det er at vi ofte tar korte permisjoner.

Hun mener det former hvordan disse politikerne ser på familiepolitikk. Mindre permisjon til kvinner er en konsekvens av at det er kvinner med kort permisjon som sitter på Stortinget, påstår hun.

– Vi får en veldig stor mismatch mellom det mange kvinner ønsker og det som føres an av politikere. De kaller det likestilling og et ideal for kvinner og for likestillingen.

Røse gikk en gang selv tilbake til arbeid etter bare tre måneder i mammapermisjon. Da ble hun statsråd i Erna Solbergs regjering.

– Jeg var en del av statistikken. Hadde jeg hatt en annen jobb, hadde kanskje situasjonen vært annerledes, sier hun og deler at hennes svangerskap var ukomplisert.

– Men det skal være lov å ligge på sofaen og bare bruke energien på babyen sin i seks måneder om man trenger det.

Blir sak i valgkampen

Røse mener tredelingen er altfor rigid og «skrivebordspolitikk».

– Her er det vi politikere som på vårt skrivebord har følt noe, og så viser det seg at det ikke fungerer for landets familier. Da må vi snu. Det burde være kvinnelige politikeres plikt å kjenne litt mer etter hva kvinner flest vil.

Hun peker på at stadig flere mødre tar ulønnet permisjon:

• Navs foreldrepengeundersøkelse fra 2021 viste at hele 48 prosent av landets mødre tok ulønnet permisjon.
• I 2017, året før tredelingen ble innført, var andelen på 30 prosent.
• I 2008 var andelen bare 18 prosent.

– Dette viser jo også at det er biologiske forskjeller her.

Derfor varsler Røse nå en omkamp om tredelingen.

I forslag til nytt partiprogram for KrF går de inn for å gå tilbake til ordningen med 10 uker til hver forelder og en felles kvote på 26 uker.

Hun tar også til orde for å øke og utvide kontantstøttenkontantstøttenEn økonomisk støtteordning som gir foreldre penger for å være hjemme med små barn i stedet for å sende dem i barnehage. og at det skal bli enklere for kvinner å gå ned i stilling.

Dette mener hun er veien å gå for å oppnå reell likestilling.

– Hva vil du si til dem som mener du nå vil gå baklengs inn i fremtiden?

– De er ganske bakpå selv. Hvis vi skal få til god likestillingspolitikk så må vi ta hensyn til kvinner som vil gjøre ting annerledes.