Falske bilder florerer på sosiale medier. Nå ber MDG om tiltak mot kunstig intelligens på Facebook.

Publisert 03.04.2025 19:00
Du har kanskje scrollet på Facebook, Tiktok eller X (tidligere Twitter), og reagert på enkelte av bildene, videoene og tekstene du har fått opp.
Det kan være bilder av dyr, mennesker som gjør hjertevarm veldedighet eller kjente mennesker i rare situasjoner, gjerne delt av ukjente kontoer.
Sannsynligheten er stor for at innholdet er falskt og generert av kunstig intelligens.
– Svært kritisk
KI-generert innhold blir vanligere, og kvaliteten blir også stadig bedre.
Selv om mange av disse bildene kan virke koselige, morsomme og trivielle, mener Miljøpartiet De Grønnes Ingrid Liland at utviklingen er svært uheldig.
– Sosiale medier er overfylt av informasjon som folk ikke kan være trygge på. Dette er enda et nivå av det: Bilder og tekst som er generert av KI og det ikke er mulig å se om det er ekte eller falsk.

– Det er uholdbart
Liland viser til at å spre innhold som fører til et falskt verdensbilde, er velkjente metoder fra autoritære krefter.
– Det er uholdbart. Om vi skal ha et fungerende demokrati og samfunnsdebatt, må vi som borgere kunne skille mellom ekte informasjon og løgn.
Enkelte bilder viser falske «situasjoner» fra verdenshistorien, mens andre fremstiller for eksempel Elon Musk eller Donald Trump i falske situasjoner.

– I sin verste form kan det føre til spredning av informasjon som er direkte skadelig, for eksempel falsk informasjon om personer, samfunnsgrupper og organisasjoner som får meninger det ikke er grunnlag for.
Krever merking
Til TV 2 sier digitaliseringsminister Karianne Tung, som har ansvar for IKT-forvaltning, at hun er enig i at falske nyheter er en trussel mot en opplyst samfunnsdebatt og mot demokratiet.
– Når teknologien og algoritmene ikke forholder seg til landegrenser, må vi ha et konsekvent regelverk som blir praktisert – uavhengig av landegrenser, nettopp for å trygge demokratiet.

MDG har sendt skriftlig spørsmål om regjeringen vil gå i dialog med sosiale medier-selskapene om å implementere merking av KI-innhold.
I svaret skriver Tung at regjeringen jobber med å innføre EUs forordning om kunstig intelligens i norsk lov, som skal kunne gjelde fra sommeren 2026.
– Bør handle nå
Det er bra, men det er ingen grunn til å vente, mener MDG.
– Regjeringen vil utsette dette til etter valget, mens KI brukes til å manipulere og lure velgere i mange land. Regjeringen bør handle nå, sier Liland.
MDG-nestlederen ber regjeringen legge sterkere press på sosiale medier-selskapene for å få regulering på plass så raskt som mulig.
– Selskapene har ressurser og teknologi til å gjøre det, men det står på manglende vilje fra aktører som Meta og TikTok. Da må myndighetene forsvare folks rettigheter og pålegge selskapene dette.

– Kan ødelegge
– Det er vanskelig å tallfeste omfanget av slikt KI-innhold nå, men det er liten tvil om at det er mer utbredt enn for et år siden, sier Ståle Grut, stipendiat i prosjektet Photofake.
– Selv om flere av de største medie- og teknologiselskapene i verden har jobbet i flere år med en ny standard for merking av medieinnhold kalt C2PA, er den foreløpig lite utbredt. Mange norske nyhetsmedier ser på muligheten for å støtte denne standarden, men hvordan det vil se ut til slutt, og hvor mange som vil ta den i bruk, er fortsatt uvisst.

Grut har skrevet boken «Digital Kildekritikk» og ser nærmere på kunstig intelligens og potensialet for desinformasjon i media.
– Flere peker på at fotorealistiske KI-bilder kan bidra til å ødelegge troverdigheten til det tradisjonelle fotografiet, samt at denne typen innhold bidrar til «forurensning» av internett, som Googles bildesøk og sosiale medier, med en slags visuell spam.
Vil ta lengre tid
Digitaliseringsminister Tung har tidligere sagt til TV 2 at regjeringen vil innføre DSA-reglene i EØS-avtalen innen sommeren i år, noe som ikke kommer til å skje.
– Innlemming av DSA i norsk rett er høyt på regjeringens agenda. Dette er et omfattende regelverk, og vi ser at det vil ta noe lengre tid å ta DSA inn i EØS-avtalen, blant annet fordi vi også er avhengig av andre parter.
– Regjeringen jobber imidlertid parallelt med et lovutkast med forslag til hvordan DSA skal gjennomføres i norsk rett, som vi tar sikte på å sende ut på høring før sommeren, sier hun.