1 hour ago
1
Forbrukerrådet har lenge vært bekymret for at bankenes rentehevinger er ulovlige.
Tidligere denne uken konkluderte Finansklagenemnda i to prinsipielle klagesaker mot Handelsbanken og DNB. Sakene gjelder bankers mulighet til å endre renten for boliglån med flytende rente.
I begge sakene landet Finansklagenemnda på at vilkårene for å endre renten er i strid med loven.
Nemnda la særlig vekt på at vilkårene er uklart formulert, slik at en vanlig forbruker ikke kan forstå når banken endrer renten, eller kontrollere om renteendringen er saklig begrunnet.
Har du klagd på renteheving til Finansklagenemnda? Da vil vi gjerne høre fra deg! Ta kontakt her.
– Ren maktarroganse
Men vurderingen fra nemnda er kun rådgivende og tok ikke stilling til hvilke konsekvenser det får for klagerne, og bankene er dermed ikke pålagt å rette seg etter den.
Til E24 opplyste Handelsbanken og DNB at de ikke ville gjøre endringer i vilkårene i sine låneavtaler.
Det reagerer Forbrukerrådet nå sterkt på:
– At DNB og Handelsbanken ikke aksepterer Finansklagenemndas avgjørelser, er ren maktarroganse. Det er provoserende at de hever seg over vurderinger fra tunge instanser som Efta-domstolene, Forbrukertilsynet og Finansklagenemda, sier direktør Mette Fossum til TV 2.
Det er tydelig at kundene ikke er en prioritet for bankene, sier hun videre.
– Dette er den største avtalen vi forbrukere inngår. Det er mye penger for oss. Når bankene nå avviser Finansklagenemdas avgjørelser, sier de samtidig at de vil fortsette med avtaler som gir dem stort handlingsrom til å endre rentene dine etter at du har inngått en avtale med dem – uten at det foreligger gode grunner for dette.
– De kan nærmest justere renta di etter eget skjønn. Sånn kan vi ikke ha det.
Klage fra Island satte i gang
I 2024 kom det en avgjørelse fra Efta-domstolen.
Et par på Island klagde på vilkårene i boliglånet sitt, og fikk medhold.
Etter dette begynte flere i Norge å klage på renteheving, og Finans Norge ba Justisdepartementet se på saken.
Departementet sier til TV 2 at de vurderer mulige lovgivningstiltak.
– Disse vil i så fall gjelde fremover i tid, og departementet har hatt god dialog med blant annet Finans Norge om dette, uttaler kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik.
Nemndas vurderinger vil utgjøre en del av bakgrunnen for et eventuelt lovforslag.
– Det har vært naturlig å vente med å ta stilling til om et forslag skal sendes på høring til etter at nemndas vedtak forelå.
– Dette arbeidet vil nå ha prioritet i departementet, men det er for tidlig å si noe nærmere om når et eventuelt høringsnotat vil kunne sendes ut.
TV 2 stilte Justisdepartementet flere spørsmål. Blant annet hvordan de mener lånekunder skal forholde seg til at låneavtalene ikke blir endret, til tross for at nemnda mener de er i strid med loven. Les hele svaret under:
Svar fra Justisdepartementet:
«Dette er en sak som gjelder kontraktsvilkår mellom private parter, og det ligger til slutt hos domstolene å vurdere gyldigheten av slike vilkår.
Det er opp til partene å vurdere om det er behov for ytterligere avklaringer i rettsapparatet for å klargjøre om gjeldende vilkår er i samsvar med lovens regler. Det er ikke naturlig at departementet kommenterer innholdet i avtaler mellom private.
Det er banknæringens ansvar å sørge for at vilkår som benyttes, er lovlige. Vi legger til grunn at banknæringen innretter seg etter regelverket. Norske myndigheter har ikke ansvar for de enkelte avtalene. Men Forbrukertilsynet har allerede bedt Finans Norge om å endre sine standardvilkår.
Justis- og beredskapsdepartementet vil imidlertid nå gå gjennom Finansklagenemndas avgjørelse og vurdere om det er behov for nye regler om vilkår for renteendringer i norske låneavtaler. De vil i så fall kun få virkning fremover i tid.»
Mener avtalene er lovlige
Når TV 2 kontakter både DNB og Handelsbanken, sier de det samme de sa til E24:
At de ikke er enige i flertallet i nemndas vurdering.
– Vi mener vilkårene i låneavtalene er lovlige, og ikke urimelige, og at dagens system med flytende renter fungerer godt, skriver kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde i DNB.
Det samme sier Handelsbanken:
– Som vi tidligere har uttalt, følger låneavtalene våre klart norsk lov og vi mener i likhet med nemndas mindretall at avtalene ikke er urimelige. Vilkårene norske banker benytter seg av er basert på et samarbeid mellom forbrukersiden og bankbransjen, og har vært anvendt siden 80-tallet. Vilkårene er i realiteten akseptert av lovgiver gjennom tre versjoner av finansavtaleloven. Vi forholder oss til gjeldende regelverk.
Vil fjerne tvilen
De fleste norske banker bruker standardavtaler fra Finans Norge. De har heller ingen planer om å gjøre endringer i sine avtaler.
– Nemnda legger til grunn at vilkårene er urimelige fordi de ikke er tydelige nok, men uten å si noe om hvordan de burde vært utformet, sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til TV 2.
Han sier videre at de i 2024 tok initiativ til en tydeligere regulering av rentejustering i lovverket, og at spørsmålet for tiden er til behandling i Justisdepartementet.
– Det er viktig å understreke at vårt formål, da som nå, ikke er at dagens praksis skal endres. Målet er derimot å fjerne tvilen om den norske renteendringsmodellen. Vi vil selvfølgelig tilpasse mønsteravtalene gitt lovendringer som krever det.
English (US)