Vil skape flere «dysleksivennlig arbeidsplasser»

– Vi trenger at unge med utfordringer har et sted å vokse. At de blir en viktig del av samfunnet og livet generelt, sier Erlend Havnås.

Han er fungerende driftsleder i pakkeriet i Glencore Nikkelverk i Kristiansand.

Glencore har siden 2017 gjort tiltak for å gjøre arbeidsplassen lettere for de med skrive- og lesevansker.

Blant annet har de gjort mye tekst om til symboler. Skjemaer man har måttet lese og skrive på, er gjort om til QR-koder.

Og endringene har hatt god effekt.

Etter stor interesse fra andre bedrifter ble det denne uken lansert «Dysleksivennlig arbeidsplass» (DVA). Et nasjonalt permanent program for å sikre et mer inkluderende arbeidsliv.

Havnås droppet ut av skolen og begynte hos Glencore som 18-åring.

Han er som rundt 5 prosent av befolkningen, dyslektiker, og har hatt stor verdi av en arbeidsplass som tok hensyn til nettopp dette.

– Jeg fikk en arena til å kunne utvikle meg, vokse og bli bedre. Det at jeg var dyslektiker satte ikke en stopper for det. Tvert imot, forteller Havnås.

Skal styrke inkludering

I prosjektbeskrivelsen skriver DVA at arbeidslivet med tiden har blitt mer skriftlig og stiller stadig høyere krav til lese- og skriveferdigheter.

Det skaper store utfordringer for personer med dysleksi, matematikk- og språkvansker.

Det er Forbundet Styrke, Norsk Industri, NHO og LO som går sammen for å nå gjøre hele Norge dysleksivennlig.

Programmet ledes av Dysleksi Norge og Hans Lund.

Lund har lang erfaring i arbeid med opplæring av unge og voksne med dysleksi.

Satsingen er støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og det nye programmet ble offisielt lansert våren 2025.

Målet er å redusere skam og utenforskap.

Samtidig skal man styrke trivsel, inkludering, produktivitet og sikkerhet.

Programmet vil blant annet tilby medlemskap med bedriftsbesøk, veiledning og kurs.

Alle norske bedrifter kan delta for å få hjelp til å bli dysleksivennlige.

Det er ingen sertifiseringsordning, men bedriftene må oppfylle visse krav for å oppnå DVA-status.

Etter gjennomført deltakelse, mottar bedriften stempelet «Dysleksivennlig arbeidsplass».

Dysleksi Norge står for driften gjennom et nyopprettet aksjeselskap, og økonomien skal være selvfinansierende innen 2026.

– Dysleksi er skambelagt

Cay Nordhaug var tidligere fagforeningsleder på Glencore Nikkelverk. Han sitter nå i ledelsen til Forbundet Styrke og har fulgt prosjektet siden starten i 2017.

Nordhaug mener satsingen skaper en åpenhetskultur som har manglet i samfunnet tidligere.

– Det er jo mennesker som gjerne har gått på skole på 70- og 80-tallet hvor dysleksi ikke var kjent for alle. Det gjør at de har dårlig selvtillit, og de vil i hvert fall ikke fortelle om sine utfordringer.

Han forteller at dysleksi er tabu og skambelagt.

– Det at vi skapte rom for den tillitskulturen på Glencore, var det som var banebrytende for bedrifter. Det at man faktisk tør å fortelle at det er noe man ikke får til, sier Nordhaug.

At dette nå skal bli et nasjonalt program synes han er helt fantastisk.

En stor anerkjennelse

– Jeg tror et lettlest språk, klart språk og klar kommunikasjon, betyr mye for alle. Det er ekstra viktig for medlemmene som er i Dysleksi Norge.

Det sier Caroline Solheim, generalsekretær i Dysleksi Norge.

Solheim mener programmet gir tilrettelegging som vil inkludere veldig mange flere i arbeidslivet.

– Dette er en stor anerkjennelse av alle arbeidstakere med lese- og skrivevansker, matematikk- og språkvansker. De finnes, og de er viktige.

En enorm lettelse

Pernille Vogt jobber som fagsjef for HMS i Norsk Industri.

DVA startet som et prosjekt i leverandørindustrien til olje- og gassnæringen.

Vogt har en forventning om at arbeidsgivere i Norge ser verdien av å bli medlem av programmet.

– Da kan de bidra til å skape gode arbeidsmiljøer, øke rekrutteringen og skape psykologisk trygghet på arbeidsplassen.

Vogt jobber med helse og sikkerhet på arbeidsplasser i Norsk Industri.

Hun sier hun har sett med egne øyne hvor mye informasjon hver enkelt ansatt må signere på at de har forstått og lest.

Ifølge henne har så mye informasjonen vært et herk, til og med for ansatte som ikke har skrive- og lesevansker.

– Vi har fått kunnskap om at det går an å forenkle og at det går an å lage symboler. Det har vært en enorm lettelse for alle, sier Vogt.