Vin mot alle odds

– Er vi ikke vakre?

Svitlana og Alona lar beskjæringssaksen hvile og tar seg noen blås, mens de holder et lite sirkus foran kamera.

– Ta bilde av oss nå!

– Faen i helvete! Ryggen min!

Hun har ikke tid til trøbbel nå.

Druene er modne, temperaturene er på vei nedover og vintankene står klare. Syv dager i uken tilbringes her på denne tiden av året.

NRK befinner seg på rankene til prisvinnende «Beykush», drøyt seks kilometer fra de russisk-okkuperte områdene i Ukraina.

Ingen produserer vin nærmere fienden.

Krigen føles fjern i den sure høstvinden, men den hører ofte fra seg.

Ingenting demper den mopedlignende duren fra shahed-droner eller svosj-lyden fra missiler på vei mot Odesa og Kyiv i det flate kystlandskapet.

Nettene er verst, men det hender de kommer på dagen.

– Under buskene!

Svitlana klipper av en drueklase og peker ned mot bakken.

– Noen ganger sitter vi under dem og gjemmer oss. Andre ganger reagerer vi ikke i det hele tatt. Noen ganger eksploderer det, andre ganger ikke. Det er skremmende, men hva kan vi gjøre?

Arbeidskraften består stort sett av kvinner langs vinrankene.

Menn er mangelvare.

Før var den lille havnebyen Otsjakiv flankert av resorter og ferierende langs sjøkanten, men krigen har stengt dørene for den slags.

Herfra ser man russerne i øynene.

Det er den følelsen man sitter med, da Svartehavet kommer til syne på venstre side av bilen. Fem kilometer med flat sjø sydover synes den okkuperte Kinburn-landtungen.

Utsikten mot nasjonalparken er like fryktinngytende som den er nydelig.

Det haster å kjøre videre.

Russiske FPV-droner er innenfor rekkevidde. De terroriserer sivile som fortsatt lever nær frontlinjen fra posisjoner i Kherson-regionen.

Daglig flyr de over sandbankene mot Otsjakiv og nabolandsbyen Kutsurub.

Heldigvis stanses de minste dronene som oftest før de kommer for nærme. De som bærer et stridshode på 90 kilogram flyr som regel bare forbi.

– Vi hører selvfølgelig motoren av shahed-dronene som flyr forbi. Den er lett gjenkjennelig, sier Oleksandr «Sasja» Pasjkovskyj.

Splinter-skader fra artilleri- og rakettangrep er synlig på de fleste store boligblokkene ved inngangen til byen.

Militære sjekkpunkter står i kø før NRK ankommer produksjonsanlegget til den 15 år gamle gården.

På kort tid har den blitt en av Ukrainas heteste eksportører av vin.

Sasja er sammen med Olha Romasjko hjernen bak utviklingen. Det er de som leker seg med ulike blandinger og sikrer kvaliteten.

De siste seks årene har han etablert seg like ved vingården, og fokusert på å lage så gode blandinger som mulig.

– Det ene vi ser på er fargen på drueskallet. Helt modne bør de være gule eller nesten ravgule. Det andre er fargen på frøet. Når den er mørk, forteller det oss at de er modne.

Her produseres prisvinnende flasker med franske, spanske, georgiske og lokale druevarianter.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Gården har likevel vært opptatt av å bevare identiteten og historien som finnes i regionen, noe som gjenspeiler seg i hvordan de navngir utgavene.

– Dette er druer til produksjon av telti-kuruk, en av våre merkevareviner, sier Sasja, og holder frem en klase.

– Navnet på druen betyr revehale. Det stammer fra fasongen på druene, som klumper seg sammen når de vokser ut. Da ser den ut som halen på en rev.

Sørkysten av Ukraina var underlagt Krym-khanatet til 1783 – og fortsatt preges stedsnavn av tyrkisk språk.

«Beykush» betyr for eksempel fuglenes konge.

Den lille gulfen som skiller gården og vinrankene er en yndet landingsplass for trekkfuglene, som nå forbereder seg på å fly sørover.

Sasja viser også frem et eksemplar av en flaske som er laget på en blanding av riesling- og chardonnay-druer. Navnet er hentet fra hebraisk. Jafe nehar betyr vakker elv. Det var også navnet på en av de første bosettingene i Ukraina, som slo seg ned i Mykolajiv-regionen.

Årlig leveres rundt 80.000 flasker.

Noen selges i de hippeste barene i Kyiv og Odesa, men de fleste selges utenlands. Vinmonopolet fører syv av de 16 sortene.

– Det er mange som liker denne typen vin fordi den er tåkete og smaker litt søtt, samtidig som den har en sterk aroma fra fermenteringen, sier Sasja etter å ha tappet et glass med vin som ikke er klart helt ennå.

Han mener hemmeligheten bak smaken er at de er involvert i alle deler av prosessen.

De dyrker, høster, presser, smaker og blander.

Og til slutt selger de flaskene, som produseres under helt spesielle vilkår.

– Vi har levd under disse omstendighetene i nesten fire år, derfor er vi blitt vant med det.

– Vi er et virkelig modig folk etter mitt syn. Vi ga ikke opp i starten. Vi fortsatte å jobbe ... fortsatte med å lage vin.