Visitasjonssoner for våpen gjør oss alle tryggere

Den økende ungdoms- og gjengkriminalitet i norske byer, også her i Kristiansand, bør bekymre oss alle. Ikke bare utfordrer det tryggheten til de som rammes av kriminaliteten, men til alle som ferdes rundt i byen vår. De tiltakene som hittil har blitt satt i verk for å bekjempe kriminaliteten, har ikke vært tilstrekkelige. Da er det på høy tid at vi ser på andre lands erfaringer og vurderer tiltak som faktisk har hatt effekt på lignende utfordringer.

Åpen

Flere av nabolandene våre har hatt store problemer med ungdoms- og gjengkriminalitet. Som i Norge, har land som Sverige, Danmark og Storbritannia sett en skremmende utvikling hvor kriminelle bevæpner seg mer og tyngre. Det er heller ikke uvanlig at ungdommer under den kriminelle lavalderen bevæpner seg med kniv eller skytevåpen.

Alle disse landene har innført visitasjonssoner for våpenkontroll. Til tross for hva Bayan Darvishi gir inntrykk av i sitt innlegg, er slike soner midlertidige og settes opp i områder hvor det er høy forekomst av gjengkriminalitet og voldelige konfrontasjoner. I tillegg til å avskrekke kriminelle fra å bære ulovlige våpen, vil det gjøre det enklere å inndra våpen de kriminelle gjengene aldri burde fått tilgang til i utgangspunktet.

I Danmark har visitasjonssoner vært i bruk siden 2007, og mer enn 200 slike soner er etablert i løpet av årene. Dette har ført til beslag av store mengder våpen, samt flere arrestasjoner. I Storbritannia har man sett at 17 prosent av de som ble stoppet i visitasjonssoner, ble arrestert. Det viser at visitasjonssoner kan være et viktig virkemiddel for å bekjempe den økende kriminaliteten og ta tryggheten tilbake – også i Kristiansand.

Darvishi mener som flere andre i debatten at visitasjonssoner vil kunne føre til lavere tillit til politiet, og insinuerer at sonene vil bli brukt til raseprofilering og forskjellsbehandling blant de som bor utsatte områder med høy kriminalitet.

At de som begår kriminalitet får enda større mistillit til politiet av forslaget, sier seg selv. Det er i og for seg forståelig. Det store flertallet av de som bor i utsatte områder er heldigvis ikke kriminelle, men helt vanlige folk som ønsker trygge nabolag med minst mulig kriminalitet. Det er lite som tyder på at visitasjonssoner vil svekke tilliten deres til politiet.

Ifølge en rapport fra det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå), som forsker på dette, har 55 prosent av beboerne i belastede områder tillit til politiet. Dette er lavere enn i resten av befolkningen, men fortsatt høyt, spesielt med tanke på at mange kommer fra land med lav tillit til myndighetene.

Det som først og fremst påvirker hvordan folk ser på politiet, er at saker blir løst og kriminelle fjernet fra området. Med den store makten de kriminelle gjengene gjerne besitter i disse områdene, er det ingen selvfølge. Kriminelle truer med hevn hvis folk samarbeider med politiet, og mange tør derfor ikke anmelde eller vitne. Resultatet er at politiet ikke får gjort jobben sin, med påfølgende mistillit det fører til blant beboerne som lever i frykt.

Det er med andre ord gode grunner til at politiet bør ha mulighet til å innføre visitasjonssoner. I Norge har vi i lang tid vært gode til å vise omsorg for de kriminelle mens kriminaliteten har økt. Politikere bør først og fremst vise omsorg for ofrene for kriminaliteten, og for alle som nå føler seg mindre trygge i hverdagen enn før.

Da bør effektive tiltak som vil kunne ribbe de kriminelle gjengene for våpen og status være en no-brainer.