12 mil til fødsted: – Mange tanker om hva som kan gå galt

4 weeks ago 10

Reisetiden til nærmeste fødested varierer veldig ut fra hvor i landet man bor.
Fødende i distriktene er ofte mest opptatt av om de rekker frem i tide, ifølge jordmor Wenche Evensen Berg.
Med tre raske fødsler bak seg, var Ingrid Sande bekymret den 12 mil lange turen til sykehuset.

Med to timers reisevei og tre raske fødsler bak seg, fryktet Ingrid Sande (39) at hun ikke skulle rekke frem til sykehuset i tide. At hennes fjerde forløsning skulle ende i styrtfødsel i ambulansen.

– Jeg var full av følelser, på gråten og spent på hvordan det skulle gå. Men i ambulansen sammen med jordmor Wenche, ble jeg helt rolig.

I slutten av oktober fødte Inger Sande sitt fjerde barn.

Bosatt i Surnadal i Møre og Romsdal, med en reisevel på 12 mil til sykehuset, var hun litt nervøs for at fødselen skulle bli både stressende og utrygg.

Men å ha jordmor Wenche Evensen Berg (57) med i ambulansen, på bilturen til St. Olavs i Trondheim, gjorde hele forskjellen, forteller Ingrid.

Det er store forskjeller i kjøretid til nærmeste fødested i Norge, avhengig av hvor i landet man bor, viser beregninger fra SSB.

Den korteste kjøretiden er på 3 minutter, og den finner vi i Volda kommune. Her bor de fleste nærme sykehuset.

På den andre enden av skalaen, i Røst kommune, er kjøretiden på hele 7 timer. Her må kvinnene reise med både bil og ferge, og kjøretiden kan variere ut fra når på døgnet man drar.

Halvparten av landets kvinner i fertil alder bruker 16 minutter eller mindre til nærmeste fødested, ifølge SSB.

Gravide og fødende med mer enn 90 minutters reisevei til en fødeinstitusjon, har krav på følgetjeneste, ifølge de nasjonale retningslinjene for fødselsomsorgen.

Det betyr at kvinner får ha med seg kvalifisert fødepersonell, altså jordmor eller lege, når de er i aktiv fødsel eller av andre årsaker har behov for følge.

Nølte ikke ett sekund

Ingrid hadde født tre barn tidligere og visste hva hun skulle gjøre. Tanken på at hun kanskje ikke ville rekke frem til sykehuset eller måtte føde hjemme, gjorde henne likevel bekymret.

– Det blir mange tanker om hva som kan gå galt.

Da 39-åringen var gravid med sitt tredje barn, en liten gutt i 2022, hadde hun tidlig vannavgang i uke 34 og måtte haste i vei til St. Olavs på natten.

Selv om hun ikke fødte før noen uker senere, opplevdes det likevel risikofylt å ikke vite hvordan det skulle gå, og være uten jordmor i ambulansen den gang.

Også ved den siste graviditeten kom de første modningsriene på natten. Ingrid håpet at jordmor Wenche var på vakt.

Gjennom både dette og tidligere svangerskap, har hun alltid kunnet kontakte jordmoren ved behov. Uansett når på døgnet.

Denne gangen var hun likevel litt usikker på om fødselen faktisk var i gang.

Men da Ingrid ringte Wenche morgenen etter, nølte ikke jordmoren ett sekund.

– Møt meg på jordmorkontoret på helsestasjonen nå, sa hun.

Godt kjent med Ingrids fødselshistorikk, skjønte Wenche at det kunne gå fort.

Selv om hun egentlig hadde fri, tok hun styringen, ringte St. Olavs og fikk meldt fra til ambulansen.

Kan få hotell siste tid før termin

Det er helseforetakene som skal sørge for at det organiseres en døgnkontinuerlig vaktberedskap:

Dette kan gjøres på flere måter, for eksempel ved samarbeid mellom helseforetak og helse- og omsorgstjenestene i en eller flere kommuner.
Distrikter og områder med få gravide per år kan også tilrettelegge for behovsutløst følgetjeneste, for eksempel ved personlig avtale med den gravide det gjelder, eller opphold på hotell den siste tiden før termin.

Helsedirektoratet har også sett på konsekvenser av en utvidelse av følgetjenestetilbudet, fra 90-minutters reisevei til 60-minutters reisevei.

Selv om det påpekes at en endring sannsynligvis ville ha redusert antall uplanlagte fødsler utenfor institusjon, mangler det kunnskap om hvordan det vil påvirke ressursbruken i helsetjenesten.
Helsedirektoratet anbefalte dermed at reiseveien på 90 minutter opprettholdes, men at dagens tilbud evalueres.

Kilder: Helsedirektoratet, Helsedirektoratet.

– De er raske når vi ringer og vet vi skal ta med gravide.

Med mannen til Ingrid kjørende bak, var de to straks på vei til sykehuset.

Ingrid lå på en båre med jordmoren sittende tett inntil. Konsentrerte seg om pusten og riene.

– Selv om jeg tenkte på at det kunne bli fødsel i ambulansen, var jeg rolig og ikke stresset. Jeg visste at Wenche var der, forteller hun.

To og en halv time senere, og kun en halvtime etter ankomst, ble lille Vårin født i badekaret på fødeavdelingen på St. Olavs.

I flere måneder har VG gransket norsk fødselsomsorg gjennom innsyn, samtaler med fagfolk og fødende kvinner.

VG har fått fødselshistoriene til over 60 norske kvinner. De kan du lese her:

Snart tre måneder er gått siden fødselen, og Ingrid og Vårin er på plass på helsestasjonen i Surnadal for en sjekk.

– Wenche fortjener all skryt hun kan få. Hun er ei «livat dame», samtidig som hun har så mye kunnskap og er engasjert i faget. Jeg har gledet meg til hver time med jordmor, og det har vært beroligende og en trygghet at jeg har kunnet ringe eller sende melding når som helst, sier Ingrid.

Hvor lang kjøretid har du til nærmeste fødeavdeling eller fødestue?

aUnder 30 minutterbMellom 30 minutter og 1 timecMellom 1 til 2 timerdMer enn 2 timer

Fire uker etter fødselen bestemte hun seg for å hedre jordmoren i et innlegg på Facebook.

Men hun er langt fra den eneste i Surnadal som setter stor pris på Wenche, som har 30 års erfaring i yrket. I 2014 ble hun kåret til årets jordmor, etter nominasjon fra flere lokale mødre.

Å sørge for at både mor og barn kommer trygt gjennom fødsel, er et stort ansvar, erkjenner Wenche Evensen Berg.

– Men jeg er heldig som får følge opp gravide, og være med på et av livets største øyeblikk.

Jordmoren sier hun blir glad, rørt og ydmyk over å bli satt så stor pris på.

– Den lokale og nære oppfølgingen er kjempeviktig, sier hun til VG.

– Det er en fordel å være tett på og bli kjent med kvinnene. Å bidra til at de får en god fødselsopplevelse er helt fantastisk. Jeg kan ikke be om noe mer.

Mesteparten av Wenches arbeidstid tilbringes på helsestasjonen. Men hun deler også vaktberedskap med en annen jordmor i Rindal, en halvtime unna.

Siden kvinnene som bor her har over 90 minutters reisevei til sykehuset i både Molde og Trondheim, har de krav på følgetjeneste. De to kommunene «låner» også vaktberedskap i Orkdal, 8,5 mil unna.

«Rekker jeg frem?»

Det er avgjørende for en god fødselsomsorg på bygda, påpeker Wenche Evensen Berg.

– For det jeg opplever at kvinnene her er mest opptatt av, er «rekker jeg frem?»

I 2024 var 0,6 prosent av alle fødsler i Møre og Romsdal transportfødsler, ifølge FHI. Fylket ligger dermed høyt på statistikken over transportfødsler.

Les også: Kampen om fødeveien.

148 barn født under transport

På landsbasis fødte rundt 31 prosent av dem som fødte utenfor sykehus i 2024, i en bil eller ambulanse, såkalt transportfødsel, ifølge FHI.
148 barn ble født under transport i 2024, basert på tall fra medisinsk fødselsregister.
Møre og Romsdal, Innlandet og Trøndelag topper statistikken over transportfødsler.
Tallene over transportfødsler i 2025 er ikke klare ennå.

Det er risikoer forbundet med å føde utenfor sykehus, sier jordmor Wenche i Surnadal.

– Oppstår det blødning, fastsittende skuldre, fødsel i seteleie, dårlig mor eller dårlig barn, er det absolutt tryggest å være på en fødeinstitusjon.

Men som jordmor er jeg trent til å ta imot barn i akutte situasjoner, og jeg vet hva jeg skal gjøre, slår hun fast.

– Og skulle det skje en fødsel på veien, så vet de at vi er faglig kompetente og har medisinsk utstyr. Det er viktig når vi bor langt unna sykehuset.

Jordmoren forteller at hun selv har tatt imot premature tvillinger hjemme, begge i seteleie.

– Og det er forbundet med stor risiko. Er det ikke kvalifisert fødselshjelp på plass i slike situasjoner, så vet man ikke alltid hvordan det går. Og selv om det som oftest går bra, kan det likevel være traumatisk for kvinnene.

Read Entire Article