40 år etter Tsjernobyl-ulykken må Paul Eric fortsatt leite etter spor i norsk natur

I Svartskogen nord for Bodø graver forsker Paul Eric Aspholm i jorda. Han leter etter spor.

Spor etter en katastrofe som skjedde for snart fire tiår siden.

Sporene kan ikke ses med det blotte øyet, men de kan måles.

– Her er både sand og silt i materialet, sier forskeren ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), mens han studerer jordsmonnet han holder i hendene.

Svartskogen er ikke alene. Flere steder i Norge bærer fortsatt spor etter eksplosjonen i 1986.

Vind og nedbør førte med seg radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl over Norge, som ble tatt opp av naturen.

Og i snart 40 år har det vært nødvendig med tiltak i reindrifts- og sauenæringene i berørte områder.

På tur i historiebøkene

For da en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl eksploderte i 1986, ble flere områder i Norge hardt rammet.

Eksplosjonen førte til store utslipp av stoffet cesium-137. Et stoff som brytes ned svært sakte.

Som ble tatt opp av planter og sopp, som igjen ble spist av sau, rein og andre beitedyr.

I overflatejord fra nordvestlige deler av Østlandet, nord i Trøndelag og sør i Nordland er nivåene av det radioaktive stoffet, fortsatt høyest.

Slik lever Tsjernobyl videre i Norsk natur den dag i dag.

Dyrene på diett

I mange år har bønder og reineiere brukt tiltak som nedfôring og saltslikkestein med berlinerblått for å redusere radioaktiviteten i kjøttet.

Men 1. januar i år ble regelverket som styrte nedfôring og kontroll av kjøtt opphevet.

– Dyr som beiter på innmark før slakting får fortsatt lavere cesiumnivåer, men nivåene er så lave at vi ikke trenger å pålegge produsentene å «nedfore» dyrene, sier Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet.

Selv om nedfôring ikke lenger er pålagt, anbefales det fortsatt å bruke saltslikkestein med berlinerblått i utsatte områder.

– Det er ønskelig å holde nivåene av radioaktivt cesium så lave som praktisk mulig. Stoffet hindrer opptak av cesium i tarmen og gir lavere nivåer i kjøtt og melk, sier hun.

Overvåkning og beredskap

Overvåkning av mat og miljø har vist at cesiumnivåene har gått ned med over 80 prosent siden 1986.

Rett etter ulykken var nivået mellom 440 til 100 000 Becquerel per kvadratmeter (Bq/m²). Mens nivået målt i 2015 var betydelig lavere, og varierte fra 40 til 23 000 Bq/m².

En risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) konkluderte i 2017 med at helserisikoen da var svært lav.

Mattilsynet tar fortsatt kjøttprøver på slakterier om høsten, når nivåene er høyest.

– Vi har overvåket nivåene i mange år, og selv om det er årsvariasjoner, er den generelle trenden synkende, sier Østmo.

En del av beredskapen

– Cesium tas lett opp i næringskjeden, og kan fortsatt finnes i sopp, vilt og utmark. Derfor er det viktig å følge med, både for mattrygghet og beredskap, forklarer Øyvind Gjølme Selnæs, seksjonssjef for beredskapsanalyser i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Etter 1986 har Norge gjennomført jordprøvetaking hvert tiende år for å følge utviklingen av radioaktivitet i naturen.

I løpet av tre måneder skal Paul Eric Aspholm legge bak seg 35.000 kilometer og samle inn mer enn 460 jordprøver fra hele landet.

Det er en del av Norges atomberedskap.

– Hvis det skulle skje en alvorlig hendelse igjen, har vi bedre kunnskap om hvilke deler av Norge som er utsatt for å bli langtidseksponert, forklarer Aspholm.

Han understreker at nivåene ikke har blitt noe verre, og at det ikke er noen fare for befolkningen. Men at prøvene bidrar til hvordan vi bør håndtere en eventuell ny ulykke.

– Det handler mer om det er nødvendig å flytte sau eller rein fra slike områder, forklarer Aspholm.

Er vi forberedt på en ny atomulykke?

Øyvind Gjølme Selnæs, seksjonssjef for beredskapsanalyser i DSA, mener at sannsynligheten for en ny ulykke som Tsjernobyl er lav, særlig i fredstid.

– Atomanlegg er robuste, men de er ikke bygget for krig. Når krigen varer, svekkes både sikkerhet og beredskap, sier han.

Reaktoren som eksploderte i 1986 var av en eldre Sovjetisk type med brennbart grafitt. Det forårsaket en brann som varte i ti dager og førte til et stort utslipp.

– Kjernekraftreaktorer bygges med en helt annen sikkerhet i dag, og har ikke det samme potensial for vedvarende brann, sier Selnæs.

Beredskap bygget på erfaring

Nesten 40 år har gått siden Tsjernobyl-ulykken. Skulle noe lignende skje i dag, er Norge langt bedre rustet enn den gang.

Etter katastrofen i 1986 ble det bygget opp en nasjonal atomberedskap i Norge.

– Vi har planer, systemer og fullmakter som gjør at vi kan iverksette tiltak raskt, både for å beskytte befolkningen og for å sikre matproduksjonen, sier Selnæs.

Han understreker at beredskapen ikke bare handler om nasjonale tiltak.

– Vi har et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid på atomberedskapsområdet, varslingsavtaler, utveksling av data og informasjon om atomanlegg og regelmessige øvelser, sier han.