45.000 færre barn i Norge siden 2017 – skoledøden har nådd norske byer

– Vi er lei oss, for vi er jo veldig glad i denne skolen, sier elevrådsleder ved Trondjord skole, Kristina Stenersen Helgesen.

Skolen har 27 elever, og elevtallet vil falle kjapt i årene som kommer. Åtte skoler i Tromsø er nå foreslått nedlagt.

Blant dem er lille Trondjord skole på Kvaløya utenfor Tromsø.

– Vi har jo på en måte forventa dette. Vi er jo en liten skole med få folk, sier Helgesen.

På ti år er det blitt 12 prosent færre barn mellom 0 og 9 år i Tromsø.

I Norge fødes det nå stadig færre barn. På landsbasis er det nå 45.000 færre barn mellom 0 og 9 år enn i 2017.

Barnetallene går ned i byene i Norge

NRK har gått gjennom befolkningstallene for de yngste aldersgruppene mellom 0–9 år. Den viser fallende barnetall over hele landet.

I de fire store byene og landsdelssentre Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø går barnetallene også ned.

• Tromsø er blant de første større byene som nå forbereder seg på å justere ned kapasiteten i skoler og barnehager.
• I Trondheim, Bergen og Oslo er også antallet barn under ni år fallende.
• Nasjonalt er det blitt 45.000 færre barn siden 2017, ifølge tall fra SSB.

Barnetall har allerede fått effekt nasjonalt på barnehager og skoler.

Det er 500 færre barnehager i landet i 2024, enn i 2017. Ca 200 grunnskoler er lagt ned siden 2015. I alle de store byene er det blitt færre barnehager de siste 10 årene.

Må legge ned skoler

I Tromsø kommune er åtte skoler foreslått nedlagt.

Kommunedirektør Stig Tore Johnsen sa til NRK at den viktigste årsaken til at kommunen foreslår disse nedleggelsene er demografiske endringer.

– Vi får færre barn, vi får flere eldre og vi må bruke ressursene våre på en annen måte, sa Johnsen til NRK tirsdag morgen før forslaget var lagt frem.

Han mener nedgangen i barnetall ikke vil snu, og at kommunen må ta konsekvensene av dette.

– Vi har en skolestruktur som er laget for en annen tid, med flere barn.

Årsak: Fødes det færre barn – blir det færre barn

Jonas Stein er statsviter og demograf ved UiT – Norges arktiske universitet, og satt i Demografiutvalget i 2019.

– Vi måler fødselsraten i Norge ved å se på hvor mange barn i snitt hver kvinne setter til verden. I perioder har disse fødselstallene gått kraftig ned. Vi ser nå konsekvensen av en slik langvarig periode, forklarer Jonas Stein.

Stein understreker han at det er et eget valg å ikke føde flere barn.

Nasjonalt viser tallene for aldersgruppen 0–9 år at det er blitt 45000 færre barn siden 2017:

– Og det er jo en avgjørelse som tas på et parnivå, påpeker han.

Han mener Norge er et paradoks da staten tilrettelegger for barnefødsler i langt større grad enn mange andre vestlige land, med barnehager og støtteordninger for familiene.

– Til syvende og sist er det folk som tar beslutningen selv på det å få barn og lage barn.

Konsekvensene for samfunnet er at man må legge ned skoler, for å styrke eldreomsorgen.

– Kommunene styrer nå mer av ressursbruken fra barn og unge og til de eldre, sier Stein.

– Man kjenner jo alle sammen som går her

På Trondjord skole er det 27 elever som nå kan forvente seg at skoleværdagen med nærskole erstattes av busstur til den store planlagte sentralskolen på Kvaløysletta.

Det er ikke bare negative tanker som preger elevrådslederen.

– Ja, man kan jo bli kjent med folk og få nye venner. Kanskje noen liker å være på større skoler, sier Kristina Stenersen Helgesen.

Samtidig er det flere ting de vil savne, om skolen legges ned:

– Det er jo ikke så mange folk, så det kan jo være litt sånn rolig. Og så er det ... ja, naturen er jo veldig fin også her. Og man kjenner jo alle sammen som går her, så det er jo veldig hyggelig, det også, sier Helgesen.