67 millioner borte fra idretten på kort tid

Snart blir den siste 50-lappen foret inn i bingomaskinen i lokalet i Drammen. Men det er ikke det eneste stedet. Eierne legger ned alle sine 16 haller over hele Østlandet.

Årsaken er tapsgrensen som ble innført i hallene mandag.

– Vi tålte ikke den siste dråpen. Tapsgrensen er så lav at vi rett og slett ikke greier oss økonomisk, sier Rune Lekang.

Lekang, som er kontroller i Egil Hesland AS som eier bingohallene, mener at omsetningen kommer til å gå kraftig ned i tiden fremover. Tapsgrensene som ble innført 1. september er 900 kroner om dagen eller maksimalt 4400 i måneden.

– Det er en krise

Disse 16 hallene følger i rekken av nedleggelser den siste tiden. 52 haller er blitt lagt ned på to år. Flere kommer til å følge, advarer bingobransjen.

De 52 bingohallene utbetalte i snitt 1,3 millioner til lag og foreninger, og dermed er over 67 millioner kroner borte fra frivilligheten. Penger som ikke kommer til å bli erstattet av noen annen bevilgning.

Bransjen er positive til tapsgrenser, men ønsker å bli likestilt med Norsk Tipping og Rikstoto som har tapsgrenser på 20.000 i måneden. De mener disse lave grensene vil føre til at titalls flere bingohaller kommer til å legge ned i tiden fremover.

– Det er en krise, sier Lasse Ødegaard, daglig leder for Foreningen for samfunnsnyttig pengespill, som representerer bingobransjen.

Mener det er stor uro

– Det er veldig stor uro og veldig stor usikkerhet knytta til hvor ille det blir. Alle er veldig enige om at det allerede er vanskelig, og at dette vil gjøre det enda vanskeligere.

– Er det liv laga for bingobransjen om to år?

– Ikke sånn som det er i dag. Noen vil nok overleve, og det er enkelte større aktører i store byer, sier Ødegaard.

– Men tilbudet utenfor de store byene ser vi ikke noe grunnlag for at kommer til å fortsette. Så lag og foreninger ute på bygda vil være de største taperne.

Så vil kanskje noen tenke at det er ikke så farlig om man mister flere titalls bingohaller. Nesten halvparten av de som spiller databingo er regnet som moderate risikospillere eller problemspillere.

Store penger til idretten

Men det er farlig, mener Rune Lekang i bingohallen i Drammen.

– For det første så leverer vi jo da overskudd til lokale lag og foreninger. I denne hallen leverte vi 1,1 million i fjor, til 24 lag og foreninger. Dette er også en viktig møteplass for folk flest, som ønsker å ha litt spenning i hverdagen. Og så er det jo en arbeidsplass, selvfølgelig, sier Lekang.

Idrettslaget Reistad er en av mottakerne fra bingohallene. De mottok i overkant av 40.000 i fjor.

– De pengene betyr mye. Alle tilskudd og bidrag vi får gjør at vi kan holde medlemsavgifter og aktivitetsavgifter så lave som mulig, for å inkludere flest mulig i idretten, sier daglig leder Tina Elisabeth Strandrud.

– Vi har flere som sliter. Det at vi nå mister disse pengene betyr at det blir enda litt strammere kår for aktiviteter vi vil finne på utenom idretten. Vi søker allerede støtte for flere barn og familier, sier hun.

Ingen planer om erstatning

Selv om mange titalls millioner er borte, så har ikke regjeringen en konkret plan for å erstatte dem eller øke andre bevilgningsordninger.

– Det er viktig for oss å være tydelig på at det er ansvarligheten rundt pengespillene våre som er førsteprioriteten vår, og så kommer de gode formålsmottakerne i andre rekke, dessverre, sier statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingsdepartementet.

– Vi ønsker å ha en ansvarlig spillpolitikk i Norge. Enerettsmodellen er tufta på ansvarlighet. Fram til nå har det vært sånn at innenfor bingobransjen, og spesielt innenfor databingo, så har det ikke vært innført denne type tiltak tidligere. Derfor gjør vi det nå, sier Hanstveit.

I oktober får Reistad sin siste utbetaling fra bingohallen. Det betyr at de må finne penger andre steder.

– Akkurat nå søker jeg faktisk om litt midler, både til medlemmer og sponsing. Så nå må jeg vel bare å intensivere det arbeidet, sier Tina Elisabeth Strandrud.