Martin Gran bor i Sande i Vestfold. Han har vært togpendler siden 2007. I starten som student. Etter hvert i jobb som IT-konsulent.
Flere ganger i uken pendler han til Oslo. Han er avhengig av mobilnett for å kunne jobbe på PC.
Når han får jobbet på toget, blir det en del av arbeidstiden hans.
– Det ønsker jeg å utnytte for å ha bedre tid til familien og få hverdagen til å gå opp.
Martin Gran pendler mellom Sande i Vestfold og Oslo.
Foto: Privat– Nesten klin umulig å få dekning
Etter å ha levert barn på skolen om morgenen, setter Martin seg på toget og koder.
Ofte er det også digitale møter. Men når toget kjører inn i den forholdsvis nye Drammenstunnelen, blir det brått stopp.
– Da blir det et opphold på flere minutter, hvor jeg ikke får med meg hva som skjer.
– Alt arbeid som er online, stopper opp.
Problemene kan gjenta seg i tunnelen mellom Lier og Asker. Og fortsette fram til Lysaker vest for Oslo.
– Der er det nesten klin umulig å få dekning i det hele tatt.
– Det er frustrerende, rett og slett.
Opplever du mobiltrøbbel når du tar toget?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
700 tunneler uten dekning
NRK har bedt Bane Nor om en oversikt over togtunnelene her i landet hvor det ikke er mobil-nettdekning for passasjerene.
Ifølge selskapet er antallet rett i underkant av 700.
Det gjelder både korte og lengre tunneler.
Blant disse er to tunneler av nyere dato.
- Ulrikentunnel på Bergensbanen mellom Arna-Bergen.
- Drammenstunnelen på Vestfoldbanen mellom Drammen og Kobbervikdalen.
Bane Nor opplyser at de har bygget ut nødvendig infrastruktur for mobil og internett i tunnel (såkalt MIT) i 40 tunneler.
Disse ligger hovedsakelig i InterCity-triangelet.
Selv om Ulrikentunnel og Drammenstunnelen står på listen, er det altså ingen mobildekning for passasjerene.
Dessuten er det gammelt utstyr i noen av tunnelene. Det er ikke er dimensjonert for dagens mobil- og internettbruk.
Det forteller Arild Nybrodahl, som leder Kjøreveis-IKT i Bane Nor.
– I tunneler med eldre MIT-infrastruktur kan mobildekningen oppleves som dårlig, særlig om bord i tog med mange passasjerer.
Han understreker at jernbanens interne mobilnett (GSM-R) er bygd ut i alle tunneler her i landet, men at dette kan ikke utvides til annen bruk.
– Stuck med det som blir servert
Politikerne ønsker at det skal bo folk i distriktene. Men for Martin er jobbmulighetene ikke så store i Sande.
Derfor må han til Drammen eller inn mot Oslo.
– Så lenge det ikke er arbeidsplasser i distriktene, må man jo togpendle.
Han er odelsgutt på en gård. Derfor er det uaktuelt for ham å forlate Sande.
– Da er jeg stuck med det som blir servert meg.
Han mener myndighetene svikter pendlerne når nettdekningen på toget ikke fungerer.
– Det er jo flust av folk på toget som forsøker å jobbe på PC.
– Jeg blir fristet til å sitte mer hjemmekontor, men skillet mellom jobb og familietid blir visket ut til slutt.
Uenighet om regningen
Inne i togtunneler må mye kostbart utstyr på plass for at du og jeg skal kunne komme oss på mobilen.
– For noen av de mest trafikkerte jernbanetunnelene har Bane Nor lagt planer for fornyelse av nettdekning for å møte dagens økte krav til dette, sier Mæhle i Jernbanedirektoratet.
Bane Nor har også installert nødvendig infrastruktur i alle nye tunneler.
Åsmund Mæhle er direktør i avdelingen for digitalisering, innovasjon og teknologi i Jernbaneverket.
Foto: Kristian B. HelgelandMen for at dette skal kunne brukes, må mobiloperatørene ha avtaler med Bane Nor.
Operatørene må også installere eget utstyr for å «mate» tunnelen.
Problemet er at partene ikke er enige om hvordan de skal dele på regningen.
Dette rammer togpassasjerene i Ulrikentunnel på Vestlandet og Drammenstunnelen på Østlandet.
– Jernbanedirektoratet og Bane Nor har dialog med mobiloperatørene for å finne en enighet rundt kostnadsfordeling for nett i tunnel, sier Åsmund Mæhle.
Og det er ikke snakk om småpenger for prosjekter som er planlagt.
Ifølge Tek Norge som uttaler seg på vegne av mobiloperatørene, er det snakk om milliardbeløp.
Pål Wien Espen i Tek Norge er tydelig på hva som må til for at togpassasjerene skal få god dekning i landets tunneler.
Pål Wien Espen er direktør for infrastruktur, sikkerhet og forsvar i TEK Norge.
Foto: Vilde Sollien / TEK Norge– Først og fremst en enighet mellom partene, men med de beløpene som vi snakker om her, så er det nødvendig med en bevilgning over statsbudsjettet.
Slik svenskene gjør, legger han til.
Ingen kan svare på når mobildekningen blir bedre.
– Det er dessverre ikke mulig å angi noen dato, men dette er en sak som er viktig for passasjerene og som derfor har høy prioritet hos oss, sier Mæhle i Jernbanedirektoratet.
– Manglende evne til styring
Martin Gran kan ikke fatte og begripe at det at dette skal være så vanskelig å løse.
– Det er en manglende evne til styring fra samferdselsstatsråden.
Samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) ønsker ikke å svare på denne kritikken.
Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund svarer på vegne av ham.
– Vi er kjent med utfordringene med mobil- og nettdekning i flere jernbanetunneler, og har engasjert oss for å finne en løsning.
Martin oppfordrer togmyndighetene til å være mer pragmatiske.
– Jeg vil at man skal finne løsninger og se på tiltak som faktisk forbedrer pendlerhverdagen til togreisende.
– Det er vel og bra med alle mulige planer om å kanskje bygge nye togspor osv. Men det er ganske mye som kan gjøres for å bedre det som man allerede har.
Og han har en klar beskjed til samferdselsministeren.
– Prøv å ta toget i rushtiden mellom Oslo S og Tønsberg. Se hvor gøy det er. Og legg noen viktige nettmøter til den turen også.
Publisert 11.05.2026, kl. 05.01













English (US)