90 donoregg-barn ble født. Donormangel kan bremse utviklingen

Helsedirektoratet har nettopp sluppet helt ferske tall over assistert befruktning i Norge.

Eggdonasjon ble tillatt i Norge 1. januar 2021. Noen måneder etter kunne fertilitetsklinikker begynne å rekruttere eggdonorer. Det betyr at 2022 var det første hele året med assistert befruktning med donoregg her til lands.

Mens 10 barn ble født etter behandling med donoregg det første året, ble 90 barn født etter behandling i 2022. Hedda er ett av de barna.

Jenta kom til verden våren 2023, og med det var Ingrid Brattgjerd (38) og William Sande (41) fra Trondheim foreldre. Endelig.

Alle eggene hadde dødd

– De fleste jenter har vel en tanke om at de vil bli mamma. Det hadde jeg også. Jeg hadde sett for meg å bli mamma tidlig i 20-årene, sier Brattgjerd.

Slik ble det ikke. I stedet ble hun alvorlig kreftsyk med akutt lymfatisk leukemi.

Hun var helt avhengig av beinmargsdonasjon for å overleve. Det skjedde, mot alle odds.

Eggene hennes, selve grunnlaget for å bli mamma, hadde derimot dødd i prosessen. Men barneønsket levde videre.

• Noen kvinner velger å sjekke hvordan det står til med eggene. Fagfolk er uenig i hvor lurt det er:

Brutal ventetid

– Vi ønsket oss penger til egg i bryllupsgave, humrer Brattgjerd.

De fikk pengegaver og en avtale for eggdonasjon i Spania. Men koronapandemien satte en plutselig stopper for det. Heldigvis for dem, jobbet norske myndighetene med å gjøre eggdonasjon lovlig her hjemme.

– Den dagen det ble tillatt var en stor dag for oss. Da flagget vi, sier Sande.

I eggdonasjonskøen på St. Olavs hospital i Trondheim håpet de hver dag på en telefon. De opplevde ventetiden som brutal, og ville gjøre et forsøk privat. Der fikk de gå i gang kjapt. Forsøket kostet 100.000 kroner, men ble mislykket.

Nesten samtidig kom telefonen de hadde ventet på.

St. Olav hadde fått inn egg som paret kunne få.

Under mikroskopet på laben ble donoregg befruktet. Embryoet ble satt tilbake, og kort tid etter viste graviditetstesten positivt resultat.

– Jeg turte likevel ikke å håpe for mye, sier Brattgjerd i dag.

– Jeg ble fylt med håp. Men det var ikke før vi var på ultralyd i uke seks, da vi så at hjertet banket, at jeg virkelig forsto det. Det var den nest beste følelsen jeg har hatt. Førsteplassen var da hun ble født, sier Sande.

En overlege ved St. Olavs hospital sier at det er denne lykkefølelsen de så gjerne vil gi til mange. Men i stedet må de avvise flere enn de ønsker.

Donormangel

– Etterspørselen etter eggdonasjon er veldig stor, og vi har veldig få som melder seg som eggdonor, sier overlege Camilla Kleveland.

Fertilitetsseksjonen ved St. Olav er den eneste offentlige klinikken i Norge som tilbyr eggdonasjon. Av de nevnte 90 barna, var det bare åtte som ble født etter eggdonasjon hos dem.

Kleveland tror at mangelen på donorer vil bety en nedgang i tiden fremover.

• Lenger ned i artikkelen kan du lese hva en eggdonor må gjennom.

– Vi må være veldig strenge med hvem som inkluderes på eggdonasjonslisten for at køen ikke skal bli for lang. Likevel er ventetiden cirka ett år nå, sier overlegen.

Ved private klinikker er det derimot annerledes. Der kan behandlingen komme i gang ganske så radig.

Eggdonorene går til private klinikker

– Hvis du vil komme i gang med eggdonasjon hos oss, er det ingen ventetid. Men vi bruker litt tid på å finne den riktige donoren. Det tar cirka én til tre måneder, sier Magnus Finset Sørdal, leder for Medicus-klinikkene.

De aller, aller fleste donerer eggene sine privat.

Ved Volvat Spiren er de positivt overrasket over pågangen de har hatt siden våren 2021 fra potensielle eggdonorer.

– I overkant av 450 damer har henvendt seg med spørsmål om de er egnet til å donere eggene sine. Det er rørende og veldig spesielt, sier gynekolog

Liv Bente Romunstad

gynekolog ved Volvat Spiren og forsker ved Folkehelseinstituttet

Romundstad understreker at kriteriene for å bli eggdonor er svært strenge. Cirka 100 av interessentene er nå godkjent. De har enten donert egg eller er i prosessen.

– Det har resultert i at vi har vært i stand til å etablere en eggbank.

Sørdal ved Medicus sier at 40–50 kvinner som er interessert i å donere egg har tatt kontakt med dem siden august i år.

– Vi synes dette er positivt og bra, selv om vi gjerne skulle ha sett flere.

I Norge får eggdonorer samme kompensasjon uansett om de gir eggene sine til private eller offentlige. Cirka 6000 kroner.

Overlege Camilla Kleveland ved St. Olav mener private klinikker har noen fordeler i rekrutteringsprosessen.

– De tar celleprøver og setter inn spiral på friske, unge pasienter. Kanskje ser disse kvinnene plakaten hvor det står «vil du bli eggdonor», eller blir spurt direkte. På sykehus møter vi pasienter med plager. Og vi har ikke penger til å drive med markedsføring.

• Stadig flere single kvinner velger å få barn med donorsæd. Anne Lie-Hetland er én av dem:

Men både Volvat Spiren og Medicus opplever at de potensielle eggdonorene har kommet av seg selv.

12.000 kroner kontra 100.000

– Jeg tror det er en del som aktivt søker og dermed finner oss. Vi har lagt opp til at de kan booke en telefonsamtale veldig enkelt. De kan plukke seg et tidspunkt for å få pratet med en donorkoordinator, sier Sørdal.

På spørsmål om hvorfor det er så viktig at donorer velger offentlig donasjon, svarer Kleveland følgende:

– Det handler om pasientenes økonomi.

Camilla Kleveland

Overlege på fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital

For eggdonasjon i det offentlige må paret betale en egenandel på rundt 12.000 kroner totalt for hele pakken. I det private koster tilsvarende omtrent 100.000 kroner.

Dette er noe Ingrid Brattgjerd og William Sande er opptatt av.

– Vi skulle ønske at flere fikk muligheten, og at det ikke skal handle om hvorvidt du har lite eller mye penger, sier Brattgjerd.

Skulle gjerne sagt takk

Selv om kvinner og menn som donerer egg eller sæd gir fra seg kjønnsceller på lik linje, er prosessen ikke sammenlignbar. Kvinnen må utsette seg for mye ubehag. Likevel var det 101 kvinner som donerte egg i 2023, ifølge Helsedirektoratet.

– De har så utrolig gode intensjoner. De er bare så fine. De gir andre en utrolig stor gave, og får nesten ingenting for det. Dette er typiske dugnadsfolk, sier Kleveland ved St. Olav

– Ingen har spurt hva de får betalt for å gjøre dette, sier Romundstad ved Spiren.

Etter prosessen er donoren helt ute av loopen. Hun får verken vite om en eventuell befruktning, graviditet eller fødsel.

– Vi skulle likt å si takk, sier William Sande.

Ingrid Brattgjerd er enig.

– Vi vil nok ikke vite hvem som er donoren nå. Men hvis Hedda vil vite når hun blir 15 år, er det helt fint. Hun skal så klart få vite at hun er eggdonasjonsbarn. Men det er nok litt tidlig ennå, ler mammaen.

William Sande er ansatt i NRK og jobber til daglig i NRK Trafikk.