Å være sammen med andre er veldig viktig for å kjenne på positive følelser, ser forskere

9 hours ago 1

Hele 80 prosent av 9-15-åringene i Norge var i år 2000 sosialt sammen med andre unge i løpet av en vanlig dag, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Drøye to tiår senere – i 2022 – var dette redusert til bare 40 prosent.
Blant 16-25-åringer falt tiden brukt sammen med venner fra 2 timer og 17 minutter i 1990 til bare 1 time i 2022, ifølge SSB.

– Skummel utvikling

Paal Fredrik Skjørten Kvarberg forsker på lykke og livskvalitet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han er bekymret.

– Norge gjør det bra på den kjente World Happiness Report-målingen. Men andre utviklingstrekk vi ser, synes jeg er skumle.

– Mye av den tiden folk tidligere brukt til å spille kort, spise middag sammen eller bare henge med hverandre, bruker vi i dag til å se på TV eller spille dataspill.

Relasjoner er helt essensielt

Marc Schulz var en av deltagerne på et seminar i Oslo 19. mars der forskere diskuterte metoder for å måle livskvalitet.

Han er professor i psykologi ved Bryn Mawr College i Pennsylvania i USA. Schulz er også en av lederne ved Harvard Study of Adult Development, som er knyttet til Harvard-universitetet.

Dette er et forskningsprosjekt som startet allerede i 1938 med å se på livene til 724 menn i byen Boston. Senere har studien tatt med ektefeller, barn og helseundersøkelser av deltagerne. Det nyeste er hjerneskanninger og stressmålinger.

– Et helt essensielt funn som Schulz og kollegene har gjort, er hvor viktig sterke relasjoner til andre er for å ha positive følelser over lang tid, forteller Kvarberg.

Du bør ha noen venner

– Du bør ha noen mennesker rundt deg som du føler at du kan stole på.

– Ikke bare familien din, men også noen venner.

Kvarberg tror dette kan forklare hvorfor mange mennesker i Latin-Amerika forteller om en sterkere subjektiv lykkefølelse enn det mennesker i et vestlig land som Norge kan fortelle om.

– Spesielt blant unge i Norge er nedgangen i sosial omgang virkelig dramatisk.

Positive følelser er blitt viktigere

Kvarberg forteller at forskningen på folks lykke har gått mye framover de siste årene.

Samtidig er politikere og myndigheter også blitt mer opptatt av dette. De forstår at å bruke økonomisk vekst som eneste mål på hvor godt folk har det, ikke fungerer så godt.

– Mye handler nå om å vektlegge folks positive følelser.

Og positive følelser handler altså i stor grad om de sosiale relasjonene du og jeg har til andre mennesker, ser forskere som Marc Schulz.

Er lykken penger eller positive følelser?

For noen dager siden ble årets utgave av World Happiness Report publisert.

Den slo fast at folk i Norden og Nederland er lykkeligst i verden, om man ser på hvordan folk vurderer sitt eget liv, alt tatt i betraktning.

Norge kom på 6. plass i verden.

Men det finnes også andre måter å måle livskvalitet på.

På arrangementet i Oslo 19. mars deltok også August Nilsson og Irene Teulings, som begge er stipendiater i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Nilsson presenterte resultater fra en studie som viser at folk flest knytter spørsmålet om lykke i World Happiness Report til penger og makt, ikke positive følelser.

Teulings demonstrerte at folk flest verdsetter positive følelser og sosiale relasjoner høyt. De anser dette som en viktig del av et godt liv. Men de vanligste måleverktøyene lykkeforskerne bruker, måler ikke dette godt nok.

Opplevde du glede i går?

Lykke og livskvalitet kan altså være noe annet og mer enn det som måles i World Happiness Report, hvor Norge og Norden skårer så høyt.

Lo eller smilte du mye i går? Følte du deg uthvilt? Behandlet folk deg med respekt? Lærte du noe interessant i går? Opplevde du glede?

Gallup Positive Experience Index er en måling som i større grad vektlegger folks positive følelser. Den spør om du gjør noe som er gøy eller interessant. Om hvordan du føler deg.

På denne typen målinger topper ikke Norge eller Norden.

I stedet er det latinamerikanske land som Panama, Paraguay, Guatemala, El Salvador og Costa Rica som havner øverst.

Andre land som skårer høyt er Filippinene, Indonesia og Senegal.

I gjennomsnitt rapporterer sju av ti mennesker på jorda at dagen før de ble spurt av intervjueren, var en dag da de kjente på positive følelser.

I Norge var andelen åtte av ti, altså høyere enn det globale gjennomsnittet.

Det er likevel lavere enn i flere land der folk har mye dårligere økonomi enn Norge.

Særlig unge er blitt mer ensomme

Anders Barstad er en sosiolog og forsker hos SSB som har sett mye på sosial kontakt og ensomhet.

Selv om sosial omgang mellom folk i Norge har gått ned, finner ikke Barstad klare tegn til at ensomheten generelt har økt i den norske befolkningen.

Men enkelte grupper – særlig unge – kan ha blitt mer ensomme.

Barstad viser blant annet til European Social Survey, som gjennomføres annethvert år i en rekke europeiske land. Her kommer Norge relativt godt ut, sammenlignet med mange andre land.

Bare rundt 3 prosent av den voksne befolkningen i Norge oppgir at de har følt seg ensomme mesteparten av eller hele tiden. Det er omtrent samme andel som i Finland, Danmark, Nederland og Tyskland.

I flere østeuropeiske land er andelen tre til fire ganger høyere. Sør-europeiske land som Portugal og Spania har også relativt utbredt ensomhet.

Ensomhet og utilfredshet henger sammen

Samtidig har SSB sine undersøkelser vist at ensomhet ser ut til å farge livet negativt på flere måter.

Blant ensomme mennesker er tre ganger så mange utilfredse med livet. Blant dem som oppgir å være mye ensomme, er seks ganger så mange utilfredse.

Forskerne ser også en klar sammenheng mellom ensomhet, dårlig økonomi og dårlig helse.

Men Paal Fredrik Skjørten Kvarberg, forskeren på lykke og livskvalitet ved Universitetet i Oslo, mener et relevant spørsmål er om nedgangen i tid brukt med andre er et problem – eller om kun ensomhet er problematisk.

Kvarberg og kolleger forsker nå innenfor et tverrfaglig prosjekt ved Universitetet i Oslo kalt Modeling Human Happiness. I dette prosjektet vil forskerne blant annet se på lykke og livskvalitet i lys av de gamle filosofene.

Kilder og referanser:

SSB-artikkel: «Barns hverdagsliv i endring», 18. desember 2024.

Robert D. Putnam: «Bowling alone», bok fra Simon & Schuster, 2000.

Anders Barstad: «Blir vi stadig mer ensomme?», SSB Analyse 2021/08