Kortversjonen
- Antall utredninger for ADHD øker, men samtidig strømmer det inn klager mot systemet.
- Flere unge føler seg ikke tatt på alvor og får høre de «ikke er syke nok».
- Sosiale medier pekes ut som en mulig årsak til økt etterspørsel.
- Helsevesenet avviser at kapasiteten er problemet, men erkjenner behov for bedre dialog med primærhelsetjenesten.
Flere unge deler på sosiale medier at de ikke blir tatt på alvor når de ønsker en ADHD-utredning.
Mange opplever å bli avvist eller får beskjed om at de «ikke er syke nok».
Samtidig har helsevesenet registrert en økning i antall klager, og flere mener systemet ikke lenger håndterer den økende etterspørselen.
VG skrev nylig om Caroline og Liliane, som beskriver systemet som kaotisk og uoversiktlig.
Etter pandemien har deler av helsevesenet merket seg at flere pasienter kommer med ønske om å utredes for ADHD.
Det er spesielt sosiale medier som blir trukket frem i fagmiljøene, som en av årsakene til økningen blant unge.
Der har andelen med ADHD-diagnose doblet seg siden før pandemien.
– Vi har fått tilbakemeldinger fra fastleger om pasienter som kommer med ADHD-diagnoser fra private aktører, der utredningene ikke alltid oppfyller kravene til grundighet og dokumentasjon, sier Ståle Onsgård Sagabråten, spesialist i allmennmedisin og fastlege.
Spesialist i allmennmedisin, fastlege og leder av Legeforeningens fagstyre
Helse Sør-Øst melder om en økning i antall henvisninger knyttet til ADHD.
Blant disse blir 20–30 prosent avvist fordi symptomene vurderes som mindre alvorlige enn det som gir rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.
– Vi er kjent med økningen i henvisninger for ADHD-utredning. Revisjoner av avviste henvisninger i psykisk helsevern viste ingen kapasitetsproblemer, og avvisningene var i tråd med nasjonale prioriteringsveiledere, sier fagdirektør Anne Cecilie Skule i Helse Sør-Øst.
Fagdirektør i Helse Sør-Øst
Videre forteller Skule at revisjonene avdekket behov for mer dialog med kommunehelsetjenesten, og mange helseforetak har styrket samarbeidet gjennom felles inntaksvurderinger, veiledning og undervisningstilbud.
– Systemet er ikke laget for å håndtere den store pågangen til spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker kortere ventetider og mer likeverdige tjenester for vår pasientgruppe, men det er viktig at de med de mest alvorlige symptomene prioriteres, i tråd med nasjonale retningslinjer, sier Gry Lunde.
Gry Lunde
Spesialisthelsetjenesten vurderer og prioriterer pasienter basert på hvor alvorlig tilstanden er, hvilken nytte behandlingen kan gi, og hvilke ressurser som kreves.
Pasienter med alvorlige symptomer, som tydelig funksjonssvikt, store utfordringer i hverdagen eller vedvarende psykisk ubehag, gis høyere prioritet.
Det er altså denne prioriteringsforskriften som DPS bruker, som skaper problemer og fører til at så mange klager sendes til Statsforvalteren.
Antallet klager fra pasienter som er uenige i bruk av prioriteringsforskriften
, har økt kraftig etter pandemien og de siste to årene.Tall VG har hentet inn fra statsforvalterne viser en markant økning i de fleste deler av landet. Det er bred enighet blant statsforvalterne om at denne kraftige økningen har skjedd i etterkant av pandemien:
Oversikt over klager
- Trøndelag: 111 klager over to år
- Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: 335 klager i 2023 og 2024
- Agder: 537 klager de siste to årene – 162 av dem i 2024 for personer over 18 år
- Innlandet: 108 klager – kun 1 vedtak ble endret
- Vestlandet: Bekrefter en økning i ADHD-relaterte klager, men har ikke oversikt i antall
- Nordland: Har ikke mottatt klager med den problemstillingen
- Troms og Finnmark: Bekrefter en økning i ADHD-relaterte klager, men har ikke oversikt i antall
- Vestfold og Telemark: Lar seg ikke søke opp saker med denne problemstillingen i deres systemer og vil ikke gjøre det manuelt.
Få vedtak endres: Totalt har kun en håndfull vedtak blitt omgjort på landsbasis, de to siste årene.
Totalt, på tvers av landet har kun en håndfull vedtak blitt endret.
Helseforetakene ser på det som positivt at så få utfall har endret seg, mens en del Statsforvaltere mener det motsatte når VG ringer rundt.
– Vi ser en økning i klager innen psykisk helsevern, spesielt relatert til ADHD. Likevel får flertallet av klagene samme utfall ved ny vurdering, og vi tror at noe av økningen kan knyttes til økt bevissthet rundt klageretten, sier Lars Ravn Øhlckers, assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF.
Assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF
Øhlckers legger til at spesialisthelsetjenestens fagfolk daglig vurderer henvisninger fra fastleger og kommuner for å sikre at pasienter med rett til helsehjelp blir prioritert.
– Dette arbeidet er både krevende og nødvendig, sier Øhlckers.
Selv om mange benytter seg av klageretten, er det mange klager som aldri når statsforvalteren og derfor ikke blir registrert. Tallene fra statsforvalterne utgjør derfor trolig bare toppen av isfjellet.
Pasient- og brukerombudet skal være et talerør for pasienter og brukere og ivareta deres rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten.
De mener økningen i klager og henvendelser tyder på at systemet ikke fungerer godt nok.
– Det er et forventningsgap mellom hva pasientene forventer og hva tjenesten mener de skal gi. Noen avslag skyldes mangelfulle henvisninger fra fastlegen. Dagens system er problematisk fordi når ombudet bistår med å opplyse saken i en klage, ser vi at avslag kan bli omgjort, sier Heidi Merete Rudi, Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus.
Les også: Barnepsykiater: – Vi diagnostiserer barn som ikke er syke
For Pasient- og brukerombudet er godt kjent med problemstillingen pasienter rundt om i landet opplever.
– Vi erfarer at det er en økning av henvendelser som dreier seg om avslag på henvisning til utredning for ADHD, og det har vært eksempler på henvendelser som dreier seg om at pasienten ikke får medikamentell behandling etter utredning privat, sier Rudi.