Advarer mot å øke selskapsskatten

Ekspertutvalg har klare ønsker til skattekommisjonen: Lavere skatt på arbeid, fjerne boligfordeler, bedre formuesskatt og ny modell for utbytteskatt.

Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Ragnar Torvik, leder Finanspolitikkutvalget, som tirsdag legger frem sin årlige rapport Foto: Emma Bøe

Tirsdag legger lederen for Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, Ragnar Torvik, frem utvalgets årlige ris og ros til finansminister Jens Stoltenberg.

I fjor var utvalget bekymret over manglende stabilitet i skattepolitikken. Nå som regjeringen har satt ned en skattekommisjon, har utvalget flere konkrete innspill.

Blant de viktigste forslagene er:

• Lavere skatt på arbeid
• Bedre innrettet formuesskatt
• Fjerne skattefordeler til bolig
• Fjerne særordninger for momsfritak

Generelt vektlegger utvalget stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, med brede ordninger og få unntak.

Vil ha lavere skatt på arbeid

«En av de viktigste prioriteringene i skattepolitikken fremover bør være å legge til rette for høy yrkesdeltagelse. Skatt på arbeid reduserer lønnsomheten av å jobbe og kan redusere arbeidstilbudet», skriver utvalget.

«Lavere skatt på arbeid bør etter utvalgets syn være en naturlig del av et skatteforlik.»

Utvalget roser forsøket med arbeidsfradrag for unge – det såkalte «skattelotteriet». Et forsøk kan gi viktig kunnskap om hvorvidt arbeidsfradrag får flere i jobb, hvordan det bør innrettes og virkningen av økonomiske incentiver generelt, skriver utvalget.

Vil fjerne bolig-fordeler

Utvalget mener at skatteforliket bør inneholde forbedringer i formues­skatten. Blant annet mener utvalget at alle formuesobjekter bør verdsettes likt.

I dag verdsettes unoterte aksjer, primærbolig og fritidseiendom lavt, noe som vrir investeringer til disse formuesobjektene – dette mener utvalget er uheldig.

«Det er utvalgets vurdering at alle formuesobjekt bør verdsettes til markedspris.»

Svært gunstige boligfordeler flytter kapital fra investeringer i næringsliv til boligmarkedet, mener Torvik. Foto: Terje Pedersen / NTB

Et slikt grep vil føre til en stor økning i skatteinntekter for staten. Dette mener utvalget kan unngås ved å redusere satsen til formuesskatten eller gjennom å øke bunnfradraget.

Utvalget peker også på andre særordninger for bolig som de mener bør reduseres – og helst fjernes:

• Skattefri inntekt ved egen bruk
• Boliglånsrenter som gir skattefradrag
• Utleieinntekter som er delvis fritatt for skatt
• Gevinst ved salg fritatt for skatt, så lenge noen vilkår er innfridd
• Dokumentavgiften

– Det er et veldig paradoks, ikke sant? Fordi når du gjør det ekstremt lønnsomt å eie bolig istedenfor å leie bolig, så får jo det den konsekvensen at Norge er på verdenstoppen i hvor stor andel som eier bolig – over 80 prosent, sier Torvik til E24.

– Da blir det vanskelig å få gjennomslag for en fornuftig beskatning av bolig, fordi at de som er boligeiere vil jo typisk ikke være interessert i det.

Torvik sier samtidig at de fleste etter hvert ser at vi må bevege oss i retningen av å fjerne flere av boligfordelene.

Utvalget advarer samtidig om at slike endringer må kommuniseres godt:

«Dersom man går i denne retningen, vil god kommunikasjon og gradvis innfasing være viktig.»

Advarer mot høyere selskaps­skatt

Aksjonsgruppen Aksjon for Norsk Eierskap har som mål å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital».

Gruppen var særlig aktiv i forkant av stortingsvalget høsten 2025, og initiativtager Knut Flakk har sagt han ønsker en høyere selskapsskatt i bytte mot lavere/ingen formuesskatt.

Høyre-leder Erna Solberg har tidligere åpnet for at «litt» økning i selskapsskatten kan være aktuelt.

Dette advarer utvalget om.

Milliardær og leder i Flakk-gruppen, Knut Flakk, og eier og administrerende direktør i Hofseth International, Roger Hofseth, er begge motstandere av formuesskatten. Her under Arendalsuka. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Utvalget mener selskapsskatten bidrar til å gjøre investeringen som kunne vært lønnsomme, ulønnsomme. Dermed skader skatten investeringer.

«Selskapsskatt er forventet å gi større samfunnsøkonomiske effektivitetstap enn utbytteskatt. Det taler for å holde selskapsskattesatsen lav.»

Utvalget mener også at selv om Norge er et av få land med formuesskatt, så er den samlede skatten på kapitalbeholdning relativt lav. De peker på at en rekke andre OECD-land har høyere eiendomsskatt og skatt på arv.

Utvalget mener også begrepet «arbeidende kapital» er misvisende.

«Kapital kan ikke deles inn i «arbeidende» og «ikke-arbeidende» kategorier. Nesten alle former for kapital er i siste instans produktive», skriver de.

Utvalget advarer også mot særordninger og lavere skatt for «arbeidende kapital». Dette vil gjøre skatte­systemet mer krevende å administrere, fordi «grensen mellom kapital­former er vanskelig å trekke», skriver de.

Foreslår ny modell for utbytteskatt

I en rapport utarbeidet av SSB anslås det at de latente eierinntektenelatente eierinntekteneEierinntekter som ikke er skattlagt enda, fordi det fortsatt holdes i selskapet. var om lag 1750 milliarder kroner i 2022 – som er siste beregningsår. Anslaget ble om lag 4200 milliarder kroner da aksjene estimertes til markedsverdi.

Med skattesatsen for utbytte i 2022, utgjorde dette latente skatteforpliktelser på mellom 700 og 1600 milliarder kroner, skriver utvalget.

«Det er bekymringsfullt at store latente gevinster holdes tilbake i selskapssektoren.»

Når skattesatsene på utbytte varierer, er det fare for at eierne holder tilbake verdier i håp om lavere skatt i fremtiden. Dette kan også gjøre det lukrativt å drive lobbyvirksomhet for å senke fremtidig utbytteskatt, skriver utvalget.

Derfor foreslår utvalget å utrede en ny modell for utbytteskatten.

«Ett mulig alternativ er å knytte beregnet skatt på urealiserte gevinster til skattesatsen i opptjeningsperioden.»

Utvalget peker samtidig på at denne løsningen reiser «betydelige» praktiske og administrative utfordringer.

Vil fjerne momsfritak

I dag er det en generelt merverdiavgift på 25 prosent. Samtidig finnes det en rekke varer og tjenester som har fritak eller som har lavere sats. Blant annet noen matvarer, persontransport, bøker og undervisning.

Disse unntakene mener utvalget bør fjernes.

– Momssystemet vårt, det lekker jo egentlig som en sil, fordi vi har veldig mange forskjellige unntak, fritak og ulike satser.

– Det hadde vært et mye enklere og mer samfunnsøkonomisk effektivt system å bare ha lik moms på alt, sier Torvik.

En av særordningene utvalget er skeptisk til er elbilfordelene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Når det finnes unntak for enkeltnæringer og særinteresser, så inviterer dette til lobbyvirksomhet fra andre enkeltgrupper, skriver utvalget. Dette vil over tid både gi mindre tillit til skattesystemet og mer ustabilitet, mener de.

Utvalget anslår at fjerning av alle reduserte satser og fritak ville gitt en inntektsøkning på 45 milliarder. Dette kunne gitt en gjennomsnittlig skattereduksjon på 10.000 kroner pr. voksen over 17 år, skriver utvalget. Alternativt kunne momsen reduseres til 22 prosent i stedet for 25.

– Vil man ikke da ende opp med at mange av de «gode formålene» som har momsfritak i dag, mister den fordelen?

– Jo, derfor er det tre måter å gjøre dette på, sier Torvik.

Den siste muligheten han trekker frem, er å bruke de økte inntektene fra lik moms på mer effektive virkemidler for å redusere forskjeller – eksempelvis økt barnetrygd og studiestøtte.