Advarer mot å skrote exitskatten

Høyre har lovet å reversere Støre-regjeringens forsøk på å tette skattehull. Det er en dårlig idé, mener utvalg.

ADVARSEL: – Det er opp til opposisjonen å svare på om de synes det er greit med de skattehullene, eller om de har andre forslag til å tette dem, sier Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Foto: Lise Åserud / NTB

Utflytningsskatten, som regel kalt «exitskatten», skal skattlegge gevinst på aksjer for folk som flytter ut av Norge.

Støre-regjeringen har gjort en rekke endringer på exitskatten de siste årene. Nå er de siste skattehullene, som gjorde det svært gunstig å flytte til utlandet, tettet.

Dette er positivt, mener «Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser», som har lagt frem sin vurdering av den norske finanspolitikken.

– Det er viktig å hindre at eiere kan unndra seg beskatning av latente gevinster ved å flytte ut av landet, skriver utvalget.

Likevel har Høyre lovet å skrote exitskatten. Frp er også kritiske til utformingen av regjeringens exitskatt.

Utvalget advarer mot å skrote skatten uten å komme med alternativer:

– Hvis man reverserer utflyttingsskatten uten å komme med alternativer, åpner man store skattehull. Det kan få store kostnader for samfunnet, sier utvalgsleder og NTNU-professor, Ragnar Torvik.

– Hva synes du om at Høyre har lovet å skrote exit-skatten?

– Det er opp til opposisjonen å svare på om de synes det er greit med de skattehullene, eller om de har andre forslag til å tette dem.

Avviser gründerbrølet

Noen av dem som har skreket høyest mot exitskatten, er norske gründere.

Torvik sier at det er viktig å stimulere til gründerskap, men at det blir feil å designe utflyttingsskatten kun med tanke på gründere som flytter ut.

Han understreker at gründere som flytter ut av Norge ikke risikerer å sitte igjen med en skatteregning de ikke har penger til, slik flere gründere har hevdet.

– Når gründere flytter ut av Norge, gir staten dem en opsjon som er veldig gunstig. Dersom en gründer flytter ut, og selskapet gjør det bra, kan man bli igjen i utlandet for å betale skatten. Dersom selskapet gjør det dårlig, kan gründeren flytte tilbake, og skatten blir annullert. Gründere sitter med oppsiden, og staten sitter med nedsiden, sier han.

FINANSPOLITISK PASSIAR: NTNU-professor Ragnar Torvik og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) før førstnevnte la frem rapporten fra utvalget han har ledet. Foto: Lise Åserud / NTB

Torvik mener likevel man bør gjøre endringer i skattesystemet for å skåne gründere:

– Skatteutvalget foreslo å firedoble bunnfradraget på formuesskatten. Det er det mest treffsikre virkemiddelet for å stimulere til gründerskap. De aller fleste av gründerne er forholdsvis små, så en firedobling av bunnfradraget vil gjøre at de slipper unna formuesskatten.

Kritiske til avgiftskutt

Utvalget er kritiske til å gjøre unntak i systemet for merverdiavgift. I prinsippet skal denne avgiften, også kjent som moms, ligge flatt på 25 prosent. Men over tid er det gjort en rekke unntak og nedjusteringer – for eksempel er moms på mat redusert til 15 prosent, og treningssentre har momsfritak.

Utvalget mener dette bidrar til å uthule skattegrunnlaget.

I fjor besluttet regjeringen å kutte moms på vann og avløp fra 25 til 15 prosent. Grepet ble beregnet til å lette folks kommunale vann- og avløpsgebyrer med åtte prosent, og skulle koste staten fire milliarder kroner.

Rett etter regjerings-skilsmissen med Sp, la Ap frem forslag om å også kutte moms på nettleie fra 25 til 15 prosent. På sikt er planen å kutte avgiften helt.

Utvalget skriver i sin uttalelse at «avvik fra en uniform beskatning skaper vridninger og et potensielt effektivitetstap. En får økt forbruk og produksjon av de avgiftsfavoriserte varene og tjenestene på bekostning av andre». De påpeker også at å løpende endre i moms-systemet åpner opp for økt lobbyisme.

– Nå er det sånn at når det dukker opp et problem, så tror man at en effektiv måte å løse det på er gjennom moms-systemet. Det er det ikke, sier utvalgsleder Torvik.

– Ikke god fordelingspolitikk

Utvalget skriver at regjeringens mål med kuttene, burde oppnås med andre politiske virkemidler. De peker på at den reduserte merverdiavgiften ikke er målrettet. I kroner vil lavere moms på mat komme de med høy inntekt til å få mest lettelse, og kutt i vann og avløp mest til de med størst bolig – og de med flere boliger.

– Fjerner du moms på nettleie, vil du gi den største lettelsen til de som bruker mest strøm. Du kan ikke argumentere for at det er god fordelingspolitikk. Du gjør det billigere å bruke en knapp ressurs, nemlig kraft. Da vil etterspørselen øke i forhold til andre varer, sier Torvik.

Han påpeker at utvalget ikke er mot at det offentlige vil gi noe tilbake til befolkningen når de tjener mye på høye kraftpriser.

– Men man må gjøre det på en effektiv måte. Det innebærer å gi tilbake pengene uten å samtidig stimulere til økt og unødvendig bruk, og samtidig hindre energieffektivisering og strømsparing.

Torvik mener det er uheldig at skattedebatten har blitt polarisert.

– VI står i fare for store endringer i skattesystemet hvert fjerde år. Det er ikke bærekraftig, sier han.