Advarer mot ADHD-trend på TikTok

– Det er mye som handler om kultur. Tidligere hadde vi mange som fikk bipolar lidelse-diagnosen, og så er det blitt mer populært med ADHD. Så dette går litt i bølger, sier Lars Lien, leder av Norsk psykiatrisk forening.

Han advarer mot fremstilling av ADHD.

På sosiale medier kan man lett finne videoer der folk beskriver hvordan det kan være å ha diagnosen ADHD. Bare på TikTok har mange av videoene flere millioner avspillinger.

Lien er skeptisk til tester der nær sagt alle kan kjenne seg igjen:

• Dårlig konsentrasjon
• Sliter med hukommelsen
• Vansker med å følge med på samtaler

I tillegg mener han mediene ofte fremstiller ADHD i overkant positivt.

– Det er kampanjer. At det er veldig bra å ha ADHD. Du er et supermenneske. Du er mer empatisk. Du får til alt. Det bidrar til at terskelen for å vurdere om du har det, blir lavere, sier Lien.

Kan bli overveldende for unge

Avdelingsdirektør Heidi Aase i FHI er enig i at det kan være trender. Samtidig har man i dag fått mer kunnskap, blant annet om hvordan ADHD arter seg blant jenter.

– Det er riktig at det har vært mye mer omtalt i media og av influensere. Mange syns de kan kjenne seg igjen i det, sier Aase.

I likhet med for flere andre psykiske lidelser, kan pandemien ha bidratt til å forsterke symptomene.

– Økningen gjennom pandemien tror jeg er samfunnsskapt. Ting ble satt mer på spissen i den perioden og de som klarte seg greit fikk problemer når daglige rutiner falt bort.

Aase mener at samfunnsmessige endring påvirker unge. Og at de raske endringene kan føre til at problemene som oppstår, kommer over terskelen for en diagnose.

– Ting går fortere og det er flere valg. Nå skal unge presentere seg selv på mange arenaer. Det kan bli overveldende.

– Man risikerer å gi medisin til barn for et problem samfunnet har skapt?

– Ja, men problemet er reelt likevel.

Utredning nesten femdoblet på fem år

Lien mener det er bra at flere får hjelp.

Men han mener det er et dilemma hvis presset på helsetjenesten blir for stort.

Da risikerer man at de som har mest behov for hjelp, må vente.

– Det største presset vi ser, er fra skolen. Det er lærerne som i størst grad ønsker å få disse barna i behandling, sier Lien.

Han viser til henvisningstall for BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) i Hamar.

I 2017 utgjorde ADHD-mistanke minst 4 prosent av henvisningene. I 2022 utgjorde det minst 23 prosent.

Det er 4–5 ganger flere på fem år.

Spørsmålet er hvor mange som er reelt syke hvor det går betydelig utover funksjonsnivået og hvor mange som egentlig klarer seg rimelig bra, men hvor behandlingen kan bidra positivt på noen livsområder, som skole- og jobbprestasjoner.

Lien frykter det er endringer i samfunnet som gjør at mange oppsøker helsevesenet.

• Mange er på nett hele tiden.
• Skole preget av lite fysisk aktivitet.
• Skole med krav til planlegging.
• Familier i oppløsning.

– Det er et dilemma at vi behandler barn som i utgangspunktet sliter med at samfunnet ikke er innrettet på en god måte. Og at man ikke kan redusere uroen gjennom andre tiltak enn medisinsk behandling, sier Lien.

Mener det er bra at flere får hjelp

Selv om han er bekymret for presset på helsevesenet, mener han det er bra at flere nå får hjelp.

Han er også positiv til bruk av medisiner. Han mener ADHD-medisin er nødvendig for mange.

– Vi kan ikke vente på at samfunnet endrer seg, før vi gir behandling til dem som har behov for det, sier han.

Lasse Bang er forsker ved folkehelseinstituttet (FHI) og har sett nærmere på økningen i ADHD de siste årene, og da spesielt under pandemien.

Han mener det ikke er helt klare svar på hvorfor tallene har økt.

– En av tingene er at man kan tenke seg er at pandemien var en belastende livshendelse for unge. Det andre er at jo at unge i større grad var hjemme og at familien kanskje ble mer oppmerksomme på problemer som barna hadde, sier Bang.

Han mener det godt kan være at det er noe i at ADHD er en trend, men er samtidig ikke helt overbevist.

– Man må være obs på at den økningen i psykiske plager og lidelser ser man på tvers av mange diagnosegrupper de siste ti årene.

Det er altså ikke bare en økning i ADHD de siste årene, men også andre lidelser.

– Mange unge får informasjon om helse via sosiale medier. Men vi er skeptiske til at den informasjonen er nøyaktig nok eller god nok. Derfor kan dette være en kilde til feilinformasjon, advarer Bang.

Usikre diagnoser

Aase sier hun har tillit til klinikerne som setter diagnosen. Samtidig viser en undersøkelse fra 2018 at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle.

– Det er jo noen år siden. Vet dere om det er blitt bedre?

– Nei.

Hun er enig med Lien i at det kan være krevende at ADHD fremstilles som en superkraft.

– Det gjelder ikke de fleste. De som har alvorlig ADHD, kan være tapere i skolen og i sosiale sammenhenger. Hvis de heller ikke har superkraft, blir de tapende på alle fronter. De som har gode læreevner, de kan klare å kanalisere overskuddet av energi de har i noe konstruktivt. De fleste har ikke det, bemerker hun.