Advarer mot bruk av dette: – Verken anbefalt eller fornuftig

– Jeg må kanskje «på klypa» og se, sier Jonas Abrahamsen til NRK.

Grenlandsplogen sikter til «fettklypa», eller hudfoldkaliperen, som det så fint heter.

Debatten rundt fettmåling i sykkelfeltet blusset opp etter at den regjerende olympiske mesteren Remco Evenepoel delte bilder av måleinstrumentet på den første hviledagen i Tour de France.

Bruken av fettklype er utbredt i sykkelsporten – også i det norske profflaget Uno-X.

– Vi har en ernæringsfysiolog som gjør målinger hvert kvartal, og sørger for at rytterne er innenfor rammene vi har satt for å være sunne. Vi måler også før og etter Tour de France, samt på hviledagene, sier sportsdirektør i Uno-X, Stig Kristiansen til NRK.

– Ikke anbefalt

Therese Fostervold Mathisen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og har doktorgrad i behandling av spiseforstyrrelser. Hun lar seg overraske over at Uno-X gjennomfører slike målinger underveis i et krevende treukersritt.

– Med det støtteapparatet disse utøverne har rundt seg, tenker jeg umiddelbart at kvartalsvise målinger er greit, og i tråd med internasjonale anbefalinger (fire til seks målinger i året). Men at de måler under Tour de France, er verken anbefalt eller fornuftig. Væskebalansen i kroppen påvirker slike målinger i stor grad, og da kan man få feilaktige resultater for fettmasse, sier Mathisen til NRK.

Hun mener sykkellag kan ende opp med misvisende verdier, selv om de følger internasjonalt standardiserte prosedyrer for måling av hudfolder.

– Dersom resultatene varierer fra dag til dag, avhengig av hvor nøyaktig den som måler er, og hvor mye eller lite væske som er i huden, kan grenseverdiene bli misvisende. Derfor gjennomfører man ikke slike målinger daglig – feilmarginene blir for store, sier hun.

I stedet for å bruke kaliper, mener hun det er mer hensiktsmessig å måle kroppsvekt, væskebalanse (for eksempel gjennom urinprøver eller blodprøver) og å føre matlogg.

Ikke alle rytterne blir kontrollert

James Moran er ernæringsansvarlig i Uno-X og det er han som gjennomfører målingene på Uno-X-rytterne. Han understreker at det er frivillig å ta vekttest under Tour de France.

– Av syv ryttere totalt er det tre som har vært innom meg, og det er helt greit. Ryttere som vet at de må være litt mer forsiktige med vekta – slik at de ikke går ned for mange kilo – kommer innom, sier han.

Han avviser kritikken fra Mathisen.

– Hun har åpenbart ikke jobbet med profesjonell sykkelsport. Vi utfører ikke disse målingene hver dag, men i en Grand Tour gjør vi en valgfri sikkerhetskontroll hver 7-10 dag. Alt handler om konteksten her, og vi gjør bare målinger som et ledd i vår holistiske tilnærming til ernæring og helse for å få våre ryttere til å prestere og restituere godt, sier Moran.

Han presiserer at det er viktig å være nøyaktig når man måler.

– Man må oppdatere seg jevnlig for å holde ferdighetene ved like. Hvis noen bare plukker opp klypa og begynner å bruke den uten opplæring, får man ikke presise målinger. Vi måler på åtte ulike punkter på kroppen, og hver måling gjøres to ganger for å sikre nøyaktighet.

– Fordelen med denne kaliperen er at den er bærbar – du kan ta den med overalt og bruke den på hotellrommet. Det er mulig å bruke røntgen for å oppnå det samme, men da må du til en klinikk med slikt utstyr. Det går også an å bruke ultralyd, forklarer han.

– Er det fare for at resultatene blir upresise dersom vedkommende er veldig dehydrert eller om kroppen har tatt opp mye væske, for eksempel under touren?

– Jeg mener dette er en av fordelene med metoden. Målinger med for eksempel ultralyd eller kroppsmasse-analyse kan påvirkes av væskebalanse, mens vi i prinsippet ser på underhudsfettet rett under hudoverflaten. Så lenge målingene gjøres til samme tid på dagen, blir resultatene som regel ganske sammenlignbare, svarer han.

Frykter ikke «klypa»

– Vi har vært kjempeheldige som har fått inn James (Moran) på laget. Han har gjort en veldig god jobb med ernæring og alt som har med kosthold å gjøre for oss utøvere, sier Abrahamsen som har et godt forhold til «klypa».

Uno-X er ett av de tyngste lagene i verdenstouren, og det vakte oppsikt da Søren Wærenskjold fortalte åpent at han veide over 92 kilo da han vant Omloop Het Nieuwsblad tidligere i år.

Det norske laget er tydelig på at hovedbruken med klypa handler om å passe på at rytterne ikke blir for tynne.

– Vi har én rytter på bussen nå – jeg trenger ikke nevne navn – som vi jobber ganske intenst med å gå opp i vekt. Det er ikke like enkelt for alle, sier sportsdirektør Kristiansen.

Også historien om Abrahamsen, som la på seg 20 kilo for å optimalisere ferdighetene sine på sykkelen, har vakt internasjonal oppmerksomhet.

– Jeg føler vi har vært veldig flinke der i mange år. Vi tar hensyn til hver enkelt rytter og hva de trenger. Hvis det er en rytter som må gå litt ned i vekt, så snakker vi om det og lager en skikkelig god plan. Det samme gjelder om man skal opp. Hvis man prøver å gjøre disse tingene på egenhånd, er det ofte da det kan gå galt, sier Abrahamsen.

– Hva tenker du om at dere bruker fettklype?

– Det er en fin indikator, men i dagens samfunn skal alt beregnes i tall: hvor godt du har sovet, hvor lenge, hvor mye watt du tråkket og hvor høy puls du hadde. Det tar også energi. Jeg tror det er lurt å ikke ha fullt fokus på alle tallene hele tiden. Det er følelsene i hodet som er viktigst – og det tror jeg har vært en viktig faktor for meg, avslutter Abrahamsen.