Advarer mot «Norgespris»: – Tuller med prismekanismen

Regjeringens strømgrep ødelegger for sparemål, kraftutbygging og sender regningen til privat næringsliv, mener forsker.

Vannkraften vil bli mer verdifull, mens regjeringens strømgrep viser til det motsatte, mener økonom og forsker Asbjørn Torvanger. Foto: Adrian Nielsen / E24

Mandag la regjeringen frem detaljene i den nye ordningen «Norgespris».

Kort fortalt kan folk velge mellom strømstøtte og fastpris på 40 øre fra og med 1. oktober. Ordningen vil vare frem til 2027 og det blir et forbrukstak både for hus og hytter.

Kraftanalytiker Tor Lilleholt er svært kritisk til regjeringens grep. Han mener at:

• Regjeringen har et overdrevent fokus på høye strømpristopper
• Prisene på for eksempel mat har økt mer enn strøm
• Strømgrepene skaper skjev omfordeling og ødelegger for andre mål som energieffektivisering

– Politikere tar utgangspunkt i at vi har et dysfunksjonelt marked, men jeg som jobber med dette hver dag ser at det ikke stemmer. Prismekanismen fungerer, sier Lilleholt.

Ødelegger for uttalte mål

Det er vanskelig å spå de langsiktige effektene av regjeringens strømpolitikk, men økonom Asbjørn Torvanger ved Cicero Senter for klimaforskning og kraftanalytiker Tor Lilleholt gjør likevel et forsøk.

Begge mener at regjeringen er i ferd med å endre vår oppfatning av kraft som en edel vare.

Torvanger sier regjeringen på den ene siden behandler norsk kraft som en edel ressurs, og på den andre sier at kraft er noe en kan sløse med.

– Når du tuller med prismekanismen, så oppstår det problember. Du får ikke et signal om å investere i sparetiltak. Det var krevende før «Norgesprisen», og med den blir det definitivt mer krevende. Vi må diskutere om dette er god samfunnsøkonomi.

Øverst på lista over nødvendige ting å si, er dette, ifølge Torvanger:

– Kraft er en nødvendig vare, og som kommer til å bli enda mer nødvendig i fremtiden.

Han viser til at kraftsystemet, både i Norge og generelt i verden, er på vei til å bli langt mer komplekst på grunn av klimaendringer og mer fornybar energi. Når regjeringen innfører strømstøtte og Norgespris på strøm, ødelegger det for andre mål som energieffektivisering og utbygging av fornybar energi, mener han.

– Med fast og redusert pris på strøm får forbrukere mindre insentiver til å spare strøm, sier Torvanger.

Kan bli dyrt

Lilleholt er enig i dette. Som privatperson har han investert i smart styring av strøm for å endre forbruket etter hva som er gunstig for samfunnet. Han lader for eksempel elbilen når etterspørselen etter strøm er lav.

– Jeg bruker tid på å planlegge elbillading for hele uken. En flat pris gir meg ikke insentiver til å bruke dette utstyret.

Lilleholt mener regjeringens strømgrep «tukler» med kraftsystemet og ødelegger for kraftutbygging og strømsparing.

Han får støtte av en analyse fra Thema, som viser at Norgespris kan gi:

• høyere strømforbruk i hytter og hus
• mindre insentiv til å investere i varmepumper og solceller
• en statlig regning på 11,5 milliarder kroner eller mer i året
• dyrere strøm for næringslivet

Det siste punktet er noe Torvanger mener er blant det mer problematiske.

Kan sende regningen til privat næringsliv

Regjeringens strømpolitikk sender regningen til en annen plass, mener han: Nemlig til små og mellomstore bedrifter som «blir igjen» i spotmarkedet etter at både forbrukere og kraftkrevende selskaper har fått hjelp til fastpriskontrakter.

– Små og mellomstore bedrifter får ikke en fastpris, og dermed en høyere pris enn ellers. Man sender altså behovet for å redusere kraftbruken til en annen sektor i samfunnet, nemlig privat næringsliv, sier Torvanger.

Flere peker på at det vil bli mindre attraktivt å investere i solceller på tak på grunn av Norgesprisen, som her på Hydros hovedkontor i Vækerø. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Forskeren mener at kraftselskapene, som ofte er statlig eid, vil sitte igjen med store overskudd på grunn av høye priser og subsidierte regninger. Samtidig vil mindre bedriftene slite fra og med neste år, ettersom forbrukere får mulighet til å inngå fastpriskontrakter.

Kraftkrevende industri har enn så lenge fått drahjelp til å lande nye fastpriskontrakter, men også de vil slite etter hvert, mener Torvanger. Dette er fordi selskapene i årene som kommer må fornye nye kraftavtaler samtidig som prisene på strøm er ventet å stige og det ikke investeres særlig i ny fornybar energi.

– Det blir dermed en del problematiske fordelingseffekter hvor mer privat kapital vil gå til staten, sier Torvanger.

En annen konsekvens melder seg samtidig:

– Nyetableringer i Norge vil bli mindre attraktive ettersom rimelig kraft ikke lenger er et konkurransefortrinn.

Og da har vi ikke en gang begynt å snakke om den skjeve fordelingseffekten ved at mer formuende familier får mer støtte til strøm, ved å både få dekket forbruk i hus så vel som hytter.

– Strømpolitikken fører til en skjev omfordeling på flere måter, oppsummerer Torvanger.

Foreslår to løsninger

Det er fremmet flere løsninger på dagens kraft- og strøm-utfordringer.

Virke har blant annet foreslått å se til Sverige hvor forbrukere kan skrive av store beløp på skatten dersom de investerer i strømsparetiltak. Et annet forslag, fremmet av to økonomer, går ut på å gi alle strømbrukere en lik strømstøtte på rundt 50 øre.

Torvanger mener det er mer som må til enn ulike støtteordninger. Han foreslår to ting for å løse kraftfloka:

• Et kraftsamarbeid med Sverige hvor vi kjøper egenandeler av kjernekraften de bygger ut. Kraften er stabil, som vannkraften, men tar lang tid å bygge ut her hjemme.
• Et kraftfond inspirert av Oljefondet, hvor det lages rammer for hvordan man skal styre overskuddet fra vannkraften.

Torvanger mener overskuddet fra vannkraft i dag er lite gjennomtenkt.

– Det kan være interessant å lære av hvordan vi har forvaltet Oljefondet. Den mest verdifulle energiformen i Europa er jo vannkraft. Det er store verdier for samfunnet som man burde se langsiktig på.