Advarer mot prissjokk: Drivstoff kan bli 7 kroner dyrere

– Man er fartsblind på hvordan dette rammer folk. Det slår veldig urimelig ut. Jeg er oppriktig bekymret. Det er derfor Senterpartiet er tydelige på at vi burde ha et annet klimamål, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG.

Regjeringen har foreløpig ikke flertall for sitt forslag til en ny klimalov, som inkluderer et nytt norsk klimamål for 2035. Den skal stemmes over på Stortinget neste uke.

Da skal også Stortinget stemme over den nye klimakvoteloven, som har regler om hvilke utslipp som er kvotepliktige.

Det er denne Senterpartiet nå roper varsku om:

Ifølge anslagene regjeringens selv bruker, kan nemlig bensinen i verste fall bli 6,54 kroner dyrere, og dieselen 7,49 kroner dyrere for forbrukerne, i 2030.

– Når man skriver rett ut at man kan få en prisøkning på 6,54 på bensin og 7,49 på diesel, så er det en voldsom vekst. Det er litt over dobling av det som avgiften på diesel er i dag, sier Støre-regjeringens tidligere finansminister, Vedum.

Nettavisen omtalte saken først.

<-Astrid Hoem

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet for Arbeiderpartiet

Regjeringen understreker i forslaget sitt at estimatene deres er usikre. I det billigste anslaget, øker prisene med 1,7 kroner per liter diesel, og 1,5 kr per liter bensin.

Statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet mener at kritikken fra Vedum er uryddig.

– De trekker frem det høyeste anslaget fra et analysebyrå som et slags bevis på hvordan konsekvensene kan bli. Det er relativt urealistisk at vi vil lande der, og vi kommer uansett ikke til å godta en å høy økning i bensinprisen – da vil vi innføre tiltak, sier Hoem.

Se resten av svaret hennes nederst i artikkelen.

Nytt system

Endringene regjeringen foreslår i klimakvoteloven skal ta innover seg EUs nye klimakvotesystem for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer.

Det som kan øke prisene, er at bensinstasjoner nå også blir en del av regelverket.

– De utvider klimakvoteloven til å gjelde utsalgssteder for drivstoff, altså bensinstasjoner. Det vanlige prinsippet har vært at man legger kvoteplikten på de som bruker anlegg og industri og slike ting. Nå er det de som selger drivstoff som må betale, en kostnad som selvsagt raskt legges på oss som fyller drivstoff. Det er her risikoen kommer inn for vanlige folk, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

Vedum og Marit Arnstad, her sammen i Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I regjeringens proposisjon om lovendringen står det at de forventer at bensinstasjonene sender sine kostnader videre til sluttbrukerne. Men det er vanskelig å si akkurat hvor mye dyrere det kan bli for folk:

Hvis sektorene som omfattes av regelverket ikke klarer å kutte utslipp, kan de kjøpe klimakvoter. Men de finnes det et begrenset antall av. Etterspørselen etter disse kvotene, avgjør hvor dyre de vil bli.

Regjeringens proposisjon har et anslag hvor en kvote i beste fall koster 45 euro, og et anslag der en kvote i verste fall koster 200 euro.

Det er i det dyreste anslaget at prisene Senterpartiet advarer mot slår til, hvis bensinstasjonene skyver alle kostnader videre på forbrukerne.

Kan søke om unntak

Norge kan søke om et unntak for kvoteplikt for bensinstasjonene. Da vil ansvaret for kvoteoppgjøret i stedet ligge hos staten.

– De kunne fastslått at de vil be om unntak overfor EU. Det mener jeg er det første man skulle gjort. For dette passer ikke for norsk virkelighet, sier Vedum.

Hvis ikke, mener han regjeringen burde avklart at forbrukerne skal få det kompensert hvis prisene går opp som følge av det nye regelverket.

– Det er fullt mulig å varsle at de ville kompensert dette krone for krone. Det gjør man jo heller ikke. Jeg er sterkt uenig i at man ikke skriver at man skal få det kompensert gjennom det norske avgiftssystemet, sier Vedum.

Vedum og Arnstad i januar, da Sp gikk ut av regjeringen. Foto: Helge Mikalsen / VG

Han påpeker at selv om mange er avhengige av bil i Norge, er det særlig folk med lavere inntekter som har gamle biler, og ikke like enkelt kan gå over til elbil.

– Dette rammer skjevt. Det er farlig for klimapolitikken når man vil gjennomføre tiltak som kan smerte ganske kraftig for enkeltpersoner, som egentlig har ganske liten klimaeffekt, sier Vedum.

Regjeringen: Skjer ikke

Statssekretær Astrid Hoem (Ap) sier til VG at de uansett ikke vil godta en så høy bensinpris. Hun understreker at dette er et verstefalls-scenario.

– Dette er tall regjeringen selv viser til i proposisjonen som ikke har andre slike estimater, så da mener dere vel de er gode nok?

– Dette er et estimat. Det er stor usikkerhet hva kvoteprisen vil være, og dette er vi også tydelige på overfor Stortinget.

<-Astrid Hoem (Ap)

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet

Hun påpeker også at direktivene åpner for at man kan få midlertidig unntak, hvis den nasjonale CO₂-avgiften er høy nok.

– Det er en rekke krav som må være oppfylt. Vi har ikke tatt stilling til hvordan dette og CO₂-avgiften vil virke sammen. Det skal vi komme tilbake til.

– I det laveste anslaget øker prisen med rundt 1,5 kroner. Hvor mye er det greit at den kan øke?

– Det er vanskelig å gi et svar på nå, men for oss er det jo viktig at man har en rettferdig klimaomstilling om folk er med på. Dette er en del av klimakvotelovverket som en del av EØS-avtalen. Så må man se på endringer i andre virkemidler hvis dette slår ut på den måten Sp mener det gjør – som jeg jo er uenig med dem i.

Hun mener også Sp «roter og sauser sammen» klimakvoteloven og klimamålene.

– Måten de fremstiller det på er uryddig. Dette lovforslaget handler om det nye kvotesystemet som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023 etter samtykke fra Stortinget, som vi legger til rette for å fullføre innlemmingen av.