Stadig flere barn dreper mot betaling i Sverige. Nå advarer svenske politikere sine norske kollegaer.
Rapporterer fra Kripos i Oslo Onsdag 7. mai kl. 09:09Kortversjonen
- Teresa Carvalho frykter en krise som i Sverige dersom Norge ikke handler raskt mot gjengkriminalitet.
- Justisminister Astri Aas-Hansen vil slå hardere ned på kriminelle gjenger og forhindre rekruttering av barn og unge.
- Sverige erkjenner utfordringer med innvandring og integrering som grobunn for gjengkriminalitet.
– Jeg håper virkelig at dere møter denne utviklingen før det blir en krise som i Sverige, sier svenske Teresa Carvalho.
Hun sitter i Riksdagen
fra Aps søsterparti, Socialdemokraterna. Det er vanlige menneskers hverdag som rammes av gjengkriminalitet, påpeker hun.– Veldig mange har vært i nærheten av en skyteepisode midt på lyse dagen, eller bor i et område der det har gått en bombe, sier Carvalho.
– Jeg har selv erfart å våkne opp til nyheten om at det er en bombe på lekeplassen der jeg pleier å gå og leke med barna mine.
Tidligere har NRK skrevet at i flere saker har unge mellom 15 og 19 år kommet til Norge for å true og drepe norske borgere. Oppdragene kom på bestilling fra voksne som kan knyttes til svenske kriminelle nettverk.
Voldsoppdrag på anbud
Mandag tok justisminister Astri Aas-Hansen med seg Carvalho for å besøke Kripos. De slår alarm om import av svensk gjengkriminalitet.
– Veldig mye av problematikken Sverige har slitt med over tid, har nå begynt å vise seg i faktiske hendelser og straffesaker i Norge, sier avdelingsleder Ole Jørgen Arvesen for etterforskning og etterretning i Kripos.
Han sier at svenske kriminelle nettverk fremdeles er til stede i alle politidistrikt i Norge.
Særlig er Kripos bekymret for voldsoppdrag som settes ut på anbud, altså at vold kan kjøpes, gjerne på sosiale medier, av tenåringer og barn. I Europols
trusselvurdering fra mars kalles det «violence-as-a-service» .Trusselbildet blir stadig mer komplekst og utvikler seg raskt på grunn av teknologi, sier Arvesen.
– Også omstillingsevnen til de kriminelle er ekstremt rask, sier han.
I 2024 var antallet barn mistenkt for drapsplaner i Sverige tredoblet.
Den norske justisministeren slår fast at det er nå det gjelder å sette inn støtet mot de kriminelle gjengene.
– Jeg er mest bekymret for at svenske gjenger virkelig skal klare å etablere seg og slå rot i Norge. Vi må klare å slå tilbake, sier Aas-Hansen.
Vil inndra mer
I tillegg til å fortsette å gi politiet 600 millioner kroner ekstra årlig, vil Aas-Hansen gjøre det lettere for dem å inndra utbytte fra kriminalitet, både penger og luksusvarer som jakker, vesker, biler og klokker.
– Det er en stor bekymring knyttet til barn og unge, og den utsattheten de er i for å bli rekruttert inn i gjenger, sier Aas-Hansen.
– Som tidligere dommer og forsvarsadvokat har jeg selv sett hvor lett det er å komme inn i et fellesskap der du blir løftet opp, føler deg tøff og kul og får penger og statussymboler.
Les også: Ap vil gjøre det ulovlig å rekruttere barn til kriminelle gjenger.
– Alvorlig
Like før møtet med Kripos hadde Aas-Hansen besøk av Sveriges justisminister Gunnar Strömmer. Han representerer Moderaterna, som er søsterpartiet til Høyre i Norge.
– Situasjonen er alvorlig. Vi har en vanskelig sikkerhetssituasjon som i høyeste grad påvirker alle land i Norden. De kriminelle nettverkene lar seg ikke begrense av nasjonale grenser, og søker markeder der de kan finne dem, sa Gunnar Strömmer til NTB etter møtet.
Carvalho mener at det ikke finnes noe quick fix på gjengkriminaliteten i Sverige. Hun peker på tre avgjørende områder:
– Vi må fortsette å satse på politi og skjerpe straffene der dette trengs. Vi må gå på gjenglederne og sørge for at det lønner seg å angi dem høyere opp i hierarkiet. Så må vi få bukt med rekrutteringen. Dette tar ikke slutt med mindre vi skrur av kranen med nye barn som står i kø for å utføre kontraktsdrap
.– Høyresiden vil si at dette handler om innvandring. Hva sier du til det?
– I Sverige er det jo åpenbart at vi har segregering
og en innvandring som ikke har stått i stil med vår kapasitet til å integrere. Samtidig har vi hatt økte forskjeller som har blitt en grobunn for utenforskap og mistro til samfunnet, sier Carvalho.– Også kan vi ikke lukke øynene for at mange, men ikke alle, aktive i gategjengene er andre generasjons innvandrere som har vokst opp i et segregert Sverige. Derfor må vi ha en stram innvandringspolitikk, men en mye bedre integrering.