Advarer Norge mot å straffe EU: – Vil forårsake ondt blod

Norske mottiltak vil være både ulovlige og skadelige for EØS-samarbeidet, mener eksperter.

Carl Baudenbacher ledet EFTA-domstolen fra 2003 til 2017. Bildet er tatt under en presentasjon Carl Baudenbacher holdt i Høyres Hus i 2016. Foto: Erlend Daae / VG / NTB

Både Senterpartiet og KrF har foreslått å fryse milliarder i EØS-midlerEØS-midlerØkonomiske bidrag fra EØS-landene til EU-land for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. som reaksjon på EUs toll på ferrolegeringer.

Men slike mottiltak kan fort føre til ondt blod mellom Norge og EU, advarer tidligere EFTAEFTADet europeiske frihandelsforbund (EFTA) er en organisasjon som fremmer frihandel og økonomisk samarbeid mellom medlemslandene, som i dag er Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.-president Carl Baudenbacher.

Han har tidligere gjort det klart at han mener EUs beskyttelsestiltak mot norske ferrolegeringer er ulovlige.

– EU-kommisjonen kan ikke ut av det blå påberope seg EØS-avtalens bestemmelser om beskyttelsestiltak (112 og 113) etter 31 år med EØS-avtalens eksistens, sier Baudenbacher, som kaller EUs fremgangsmåte for «cherry picking» av lovhjelmer.

Han minner samtidig om at Norge betaler godt, og at landet med sin enorme vannkraft på mange måter er Europas batteri.

– Jeg har derfor en viss forståelse for politikere som flørter med en gjengjeldelsespolitikk. Spørsmålet er imidlertid om det ville være klokt, sier han.

– Ulovlig

I sitt alternative budsjett foreslo KrF blant annet å gjengjelde tollen med å fryse 1,5 milliarder EØS-kroner.

– Det er åpenbart at mange av disse tiltakene ville være ulovlige. Når det er sagt, legger jeg til at det er vanskelig å skille mellom jus og politikk i slike tilfeller, sier Baudenbacher.

Den sveitsiske juristen var dommer i EFTA-domstolen mellom 1995 og 2018, og president i samme organ fra 2003 til 2017. Domstolens hovedoppgave er å løse tvister og tolke EØS-avtalen mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Norge har i prinsippet forpliktet seg til det Baudenbacher kaller samhørighetsbetalinger, altså EØS-midlene. Det samme gjelder implementeringen av EUs direktiver om strømforbruk.

– Norge kan ikke ignorere uttalelsen fra EFTAs overvåkningsorgan, EFTA-søylens vaktbikkje.

– Andre tiltak kan være lovlige, men vil forårsake ondt blod i EU. Norge bør derfor ikke svare med mottiltak, sier den tidligere toppdommeren.

Tviler på objektiv EU-domstol

I stedet mener Baudenbacher at Norge bør vurdere rettslige skritt, selv om han stiller spørsmål ved EU-domstolens objektivitet.

– Strategiene som diskuteres i Norge forutsetter at en sak vil bli brakt inn for EU-domstolen, enten ved en foreløpig avgjørelse via en domstol i en EU-medlemsstat eller ved et direkte søksmål. Begge veier er tenkelige, men problemet er at EU-domstolen ikke er en nøytral domstol. Saker som gjelder lovligheten av beskyttelsestiltak for ferrolegeringer vil være preget av motstridende interesser.

– Om EU-domstolen kan forbli objektiv i en slik situasjon, er et åpent spørsmål, legger han til.

– I denne sammenhengen er det interessant å merke seg at politikere på Island vurderer å anlegge et direkte søksmål for EFTA-domstolen, påpeker Baudenbacher.

Den tidligere EFTA-presidenten advarer generelt mot den type «nålestikk» som har blitt diskutert i Norge den siste tiden.

– De ville uunngåelig føre til ytterligere mottiltak fra EU, sier han.

Baudenbacher minner om at Norge har mye å tape, inkludert tilgang til det indre marked og en fordelaktig protokoll om handel med fisk.

I utkanten av EØS-avtalen

Det er ganske strenge vilkår for hvilke mottiltak som kan treffes, påpeker advokat og partner Torje Sunde i Wikborg Rein.

– Beskyttelsestiltaket må ha skapt en manglende likevekt i Norges rettigheter og plikter etter EØS-avtalen. I tillegg må mottiltaket være strengt nødvendig for å gjenopprette likevekten i EØS-samarbeidet, og være forholdsmessig. Personlig tviler jeg på at det å fryse EØS-midlene vil oppfylle disse vilkårene.

Sunde har jobbet med EØS-rett i 18 år, blant annet i ESA, i Lovavdelingen og hos Regjeringsadvokaten. Han har også hatt en rekke EØS-saker for Høyesterett, EU-domstolen og EFTA-domstolen og skrevet to EØS-bøker.

Han påpeker at mottiltaket KrF foreslo ikke står i årsakssammenheng med beskyttelsestiltaket fra EU, og derfor vanskelig kan anses som strengt nødvendig for å gjenopprette likevekten i EØS-samarbeidet.

– Dessuten ligger samarbeidet om de norske EØS-midlene litt i utkanten av hele EØS-avtalen, og derfor er det uklart om de kan brukes som mottiltak overhodet. Men her er det en rekke spørsmål med ganske usikre løsninger, sier han.

– Vi har ingen presedenser i EØS-avtalen på slike mottiltak.

– Dersom det ikke finnes noe juridisk grunnlag for å innføre mottiltak mot EU, men Norge gjør det likevel – hva vil da skje? Hvordan kan EU reagere?

– Det må åpenbart forventes politiske reaksjoner fra EU-siden. Rent rettslig får også EU adgang til å bringe saken inn for voldgiftvoldgiftEn metode for å løse tvister utenfor domstolene, der en nøytral part avgjør saken.. Voldgiftsretten vil da vurdere om mottiltaket er forholdsmessig.