AI-blemme hos kommunen: – Oi! Shit! Hæ?!

– Oi! Shit! Hæ?!

Slik reagerer Ivar Granum (Ap) da han får høre om AI-feilen. Han var selv i det aktuelle møtet der kommunen skulle fatte et vedtak om aktivistene.

De siste ukene har en gruppe maskerte aksjonister skapt politiske møter og trusler om politimakt, etter at de okkuperteokkupertePersoner som ulovlig tar i bruk en bygning eller et område. et kommunalt bygg i Avgrunnsdalen i Hurummarka.

Gruppen kaller seg fredsaktivister og protesterer mot byggingen av det som i så fall vil bli Europas største sprengstoffabrikk. De mener at utvidelsen av fabrikken Chemring Nobel vil kunne ødelegge verdifull skog og bidra til USAs og Israels kriger.

Her kan du se reportasjen om de maskerte aktivistene som ønsker fred.

Norske myndigheter sier at det er behov for å raskt trappe opp Norges forsvarsevne, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina.

Aktivistene har tatt seg ulovlig inn i et kommunalt bygg, så da Asker kommune den 21. april skulle vedta hva de skulle gjøre med okkupantene, oppsto feilen.

– Dette kjenner jeg ikke til i det hele tatt.

Det sa kommunedirektør Lars Bjerke i Asker kommune på telefon til VG onsdag, da vi fortalte om feilen.

Noen timer senere kom det nye opplysninger fra Bjerke.

Aksjonistene kaller seg «Knus krigsmaskinen!». Foto: Kyrre Lien, VG

I dokumentene som politikerne i formannskapetsformannskapetsFormannskapet er et folkevalgt organ i styringen av kommunene. Kilde: Snl.no møte 21. april forholdt seg til, argumenterer kommunen for og imot ulike måter å håndtere aksjonistene på. Det ble diskutert blant annet om det burde inngås en leieavtale med dem, eller om de skulle be politiet kaste dem ut.

I dokumentet fra administrasjonen i kommunen trekkes det frem tre ulike høyesterettsdommer som veier ytringsfrihet opp mot eiendomsrett, og om det var juridisk holdbart å skulle kaste ut demonstrantene.

Blant dommene det vises til, er «HR‑2020‑2135‑A». I saksdokumentet heter det «Dommen tydeliggjør at ytringsfriheten ikke gir et ubetinget krav på å benytte enhver offentlig eller privat eiendom som arena for ytringer eller aksjoner».

Problemet er bare at det ikke eksisterer noen slik dom.

Det aktuelle kommunale dokumentet. Foto: Kyrre Lien, VG

Jusekspert Anine Kierulf er klar i sin konklusjon:

– Ingen av de dommene det er vist til sier noe av det de her angis å si. Det er ikke betryggende hvis noen lager underlag for beslutninger hos offentlig myndighet som ikke er kvalitetssikret, uansett om det er brukt AI eller annet.

Anine Kierulf

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo

I møtet i Asker kommune konkluderte formannskapet med at okkupasjonen var ulovlig.

«(...) kommunen ber okkupantene forlate stedet umiddelbart», het det i avgjørelsen.

Kommunen har siden kontaktet politiet for å få bistand til å kaste dem ut, men foreløpig har ikke politiet aksjonert.

Fra formannskapets møte 21. april Foto: Asker kommune

Kommunen beklager

To uker senere, etter å ha blitt opplyst om feilen av VG, beklager kommunen nå blemmen.

– Det er benyttet AI til et søk i forbindelse med å finne relevante høyesterettsdommer om dette temaet. Det er ikke benyttet AI i saksbehandlingen.

Det sier kommunedirektør Lars Bjerke.

Lars Bjerke

Kommunedirektør i Asker kommune

– Vi har avdekket feil i henvisningene i saken til de tre høyesterettsdommene som det vises til, noe som vi beklager, skriver Bjerke.

Videre mener kommunedirektøren at vedtaket fortsatt er gyldig.

VG spør Bjerke om hvordan innbyggere i Asker kommune kan ha tillit til at de kommunale avgjørelsene og rettssikkerheten ivaretas korrekt når det vises til oppdiktede dommer, men dette svarer han ikke direkte på.

Bjerke henviser til en uttalelse de skal publisere der det blant annet står:

«Saken er forsvarlig utredet i tråd med de krav som gjelder for offentlig saksbehandling».

– Dette er bare et pinlig eksempel på hvor langt myndighetene er villige til å gå for å presse gjennom prosjektet med å bygge Europas største eksplosivfabrikk her i Hurummarka – til tross for sterk motstand, skriver aktivistene i en uttalelse til VG.

I formannskapet var flere politiske partier representert, blant dem Ivar Granum i Arbeiderpartiet.

– Dette er svært overraskende, for hvis dommene bare er tull og tøys, så er det noen som må forklare seg, utbryter Granum.

Han blir svært overrasket over opplysningene fra VG.

– Hvis noen har forledet formannskapet til å tro på disse dommene, så er det svært alvorlig. Dette har jeg aldri opplevd før og jeg har sittet 14 år som politiker.

Ivar Granum (Ap)

– Litt urovekkende

Jusprofessor Anine Kierulf mener at det i utgangspunktet er greit å bruke AI i saksbehandling, så lenge det ettergås og kvalitetssikres.

– Det som er litt urovekkende er at hvis man ikke er trent i det stoffet, er jurist eller sjekker dommer opp mot lovdata, så er det ikke så lett å ettergå. For en god del av det som står i dokumentet er juridisk holdbart et stykke på vei.

Kierulf jobber særlig med menneskerettigheter og ytringsfrihet og sier at det er juridisk interessant hvorvidt aktivistene har lov til å bli værende eller ikke i denne typen situasjoner, uten å gå inn i denne konkrete saken.

– I utgangspunktet så er jo det et slags møte mellom kommunal eiendomsrett og ytringsfrihet, og da er det helt riktig at ytringsfriheten i utgangspunktet kan gi grunnlag for den type demonstrasjoner eller sivil ulydighet. Men at det da vil være en avveining av hvor mye det griper inn i eller hvor belastende det er for omgivelsene, sier hun.

PS: Også tidligere har det skjedd AI-blemmer i det offentlige. I fjor rullet det opp en stor skoleskandale i Tromsø da det ble kjent at det var brukt AI som på feilaktig vis viste til skoleforskning som ikke eksisterte, da de skulle legge ned flere skoler.