Aldersgrense på sosiale medier: Slik kan det fungere

Regjeringen vil at de under 15 år ikke lenger skal få være på sosiale medier.

– Det er en skokk av verdens smarteste tech-hjerner mot en barnehjerne. Det er rått parti, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han varslet innstrammingen i fjor.

Nylig gikk høringsfristen for regjeringens forslag om ny lov om aldersgrense på sosiale medier ut. De ønsker seg en absolutt aldersgrense på 15 år.

Fra før er det 13 års aldersgrense, men det hindrer ikke de som vil i å logge seg på.

Digitaliseringsminister Karianne Tung forteller til NRK at de må sørge for at aldersgrensen de setter ikke omgås av barna.

Men hvordan skal egentlig regjeringen få det til?

Smutthullene

Tekniske løsninger for å sjekke brukernes alder er tatt i bruk i flere land.

I Storbritannia krever de nå at pornosider og andre plattformer som har skadelig innhold for barn, innfører systemer for alderskontroll for å hindre at barn får tilgang.

For å få det til har plattformene tatt i bruk ulike tredjepartsløsninger for å verifisere alder. Blant dem, apper som bruker ansiktsgjenkjennings-teknologi.

Men internett-brukere fant fort flere smutthull.

En bruker på X hevdet at han hadde klart å lure aldersverifiseringen på plattformen Discord.

Han skal ha brukt fotomodus i spillet «Death Stranding» til å ta en selfie av ansiktet til en spillkarakter og fått det godkjent som legitimasjon.

Avisen PCgamer sier de har testet smutthullet og at det virket.

Andre har brukt VPN for å omgå reglene.

VPN krypterer internettrafikken og skjuler IP-adresser.

– Det er tekniske løsninger som gjør at du kan fremstille deg selv til å være i et land som ikke har aldersbeskyttelse, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad.

Men informasjonen som trengs for å verifisere alder, kan også være attraktiv for ondsinnede aktører.

I Storbritannia har Discord fortalt at offisielle ID-bilder av rundt 70.000 brukere er blitt stjålet av hackere.

Ifølge Discord er det ikke de som har blitt hacket, men en underleverandør som hadde ansvaret for å verifisere brukerens alder

Er en EU-app løsningen?

I EU foregår det en stor diskusjon om hvordan dette skal gjøres, forteller Myrstad.

Fem EU-land har testet en EU-utviklet app for aldersverifisering.

Appen er en midlertidig løsning og vil senere bli erstattet av en digital identitetslommebok, ifølge avisen The Verge.

Lommeboken skal etter planen lanseres i EU neste år.

Denne verifiseringsløsningen kan også være aktuell i Norge.

– Med den løsningen vil ikke teknologiselskapene få noe mer informasjon enn at man er gammel nok til å være til stede, sier Tobias Judin i Datatilsynet.

Det er et eksempel på en personvernvennlig aldersverifiseringsløsning, forteller han.

Men det er også utfordringer med en slik app.

– Problemet er at man må sørge for at det blir inkluderende for alle, sånn at alle har mulighet til å delta, sier han.

Verifisering med BankID er også blitt diskutert som en mulig løsning.

Det vil ekskludere de som av ulike grunner ikke har tilgang til BankID. Forbrukerrådet har tidligere sagt at de er skeptisk til å velge BankID som løsning.

– Det er viktig å huske at ikke alle kan få BankID. Så når man ruller ut denne løsningen, er det viktig at myndighetene tilbyr en ID-løsning til alle. Hvis ikke så vil enkelte sårbare grupper i praksis bli utestengt fra å være på sosiale medier, sier Judin.

– Plattformene må ta mer ansvar

Regjeringen peker også på teknologiselskapene, for å sikre at de under 15 år ikke får tilgang til sosiale medier.

– Vi må sørge for at den etterleves av tech-gigantene og at de tar det ansvaret de har for at barn er tygge på nett, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

– Plattformselskapene må ta mer ansvar, og i høringsforslaget har vi stilt krav til teknologiselskapene om at det er de som må sikre effektiv aldersverifisering, sier hun.

Å få til dette kan bli en krevende oppgave for regjeringen.

Tech-selskapene har stort sett kontorer utenfor Norge og det kan bli vanskelig å håndheve, mener Judin i Datatilsynet.

– Man kan se for seg flere ting. Det ene er at de ikke gjør det de blir bedt om. En annen er at de sier at de ikke vil være til stede på det norske markedet.

– Eller at de får en tredjepart til å gjøre dette for seg. Som da betyr at man også må dele sine personopplysninger med en tredjepart, sier han.