Aldri solgt så mye settepotet: – Kan ha en sammenheng med at vi lever i en urolig tid

Tonje Breivik-Andersen er godt i gang med å sette årets potet.

– Det er utrolig gøy å gjøre hele jobben selv. Fra man setter poteten i jorda, ser at det gror og til sist tar den opp til høsten.

I Vågønes Parsellhage i Bodø leier tobarnsmoren en liten jordlapp. Hun mener det er viktig at barn lærer å dyrke sine egne poteter, sånn at de skjønner hvor maten kommer fra.

I barnehagen har barna Emil (5) og Johanna (2) lært å spise potet med skall fordi det gir mest næring.

Mammas engasjerte hjelpere er ivrige etter å dyrke egen potet.

– De får en hel potet til middag, og så tar de den i hånda og spiser den.

Den beste poteten for nybegynnere

Plantasjen melder om økt etterspørsel etter settepoteter, både i Norge og Sverige. Felleskjøpet har solgt 34 prosent mer settepoteter enn i fjor, og mange av butikkene deres rundt om i landet er allerede utsolgt.

Men det er ikke bare de store leverandørene som har opplevd økt etterspørsel.

Frank Storteig er femte generasjons bonde på Godøynes gård. Han har solgt mer enn noen gang av potetsortene Asterix, solist, mandelpotet, gulløye og pimpernell.

– Det er flere som kjøper for å ha en liten matberedskap. Det er nok noen preppere der ute, sier han.

Selv sverger han til mandelpotet, men forteller at det det er mye godt å velge i.

Ifølge bonde Storteig er Solist er en grei potet å begynne med.

– Den er enkel, trives overalt og en god matpotet som er klar til høsting i midten av august.

Men hvordan ser en perfekt settepotet ut?

– Poteten skal ha groer som er passe lange og som ikke knekker under setting. Hvis groene er lengre, knekker de lettere og poteten må utvikle groer på nytt, og det forsinker prosessen.

Fra bøtte til åker

Fem kilo settepotet kan bli til 50 kilo ferdig potet. Det har mange fått med seg, tror Gry Vedal ved Felleskjøpet i Bodø.

Den økte interessen for å dyrke poteter selv, startet under pandemien.

– Det har blitt en større bevissthet rundt selvforsyning og beredskap. De som kjøper settepotet er alt fra de som har poteter i en bøtte på altanen, til de som har en pallekarm i hagen eller en liten åker på hytta.

Norstat har gjennomført en undersøkelse for Felleskjøpet som viser at 75 prosent av befolkningen mener vi må dyrke mer mat selv for å styrke selvforsyningen i Norge.

Samtidig sier én av tre at de er bekymret for mattilgangen fremover.

Det er noe tobarnsmor Tonje Breivik-Andersen kan kjenne seg igjen i. Hun tror økte interessen for settepotet kan ha en sammenheng med at vi lever i en urolig tid.

– De sier jo man kan leve på potet veldig lenge, sier hun.

Fraråder setting av matpotet

Mattilsynet fraråder å sette vanlige matpoteter i jorda.

Bakgrunnen er at det øker risikoen for å spre såkalte potetskadegjørere, som insekter, rundormer og plantesykdommer.

Noen av disse skadegjørerne kan være så alvorlige at jorda må settes i karantene i flere år uten mulighet for dyrking.

– Når du kjøper sertifiserte settepoteter kan du være trygg på at potene oppfyller en rekke krav, det sier Line Ruden, seksjonssjef for planter og innsatsvarer hos Mattilsynet.

For familien Breivik-Andersen har potetsettingen blitt en trivelig familieaktivitet.

Og de er nøye på at poteten de setter er sertifisert settepotet.

– Man vil jo ikke plante noe som gjør at jorda blir syk, og at vi kan bli syke av det som vi planter, sier Tonje Breivik-Andersen.