Alle barn fortjener en skole som ser dem

KRONIKK: SYLVI LISTHAUG

leder i Fremskrittspartiet

I dag stiller titusenvis av seksåringer spente og forhåpningsfulle til sin første skoledag.

Mange av oss foreldre sitter likevel med en klump i magen når vi gir fra oss barna våre til skolen.

Det er noe fundamentalt feil i norsk skole.

Vi bruker langt mer penger enn gjennomsnittet av OECD-land på utdanning, men resultatene blir stadig dårligere, og forskjellene mellom de svake og flinke elevene øker.

Mens prestasjonene til norske elever de siste årene har sunket kraftig, har det vært en formidabel økning i vold, mobbing og uro.

Fremskrittspartiet mener vi trenger en ny retning og visjon for skolen vår. Vi må slå ned på mobbing og uro, samtidig som vi skaper en skole som evner å se den enkelte elev.

Det har vært stas å følge mine tre barn på deres første skoledag. Mine barn er som alle elever – de har ulike evner og interesser.

Likevel møtte de på et skolesystem som behandlet dem som like. Der elevens interesser, styrker og svakheter ikke ble tatt nok hensyn til.

Vi må slutte å se på elevene som A4-mennesker, der alle skal kjøres gjennom den samme trakten i skolen.

Alle elever må få en mulighet til å mestre skolen på sitt eget nivå. På denne måten kan vi skape flere «vinnere» i skolen.

Frp vil ha nivådelt undervisning som hovedregel i basisfag som matte, norsk og engelsk – for å løfte både de som sliter og de som er flinke.

Nivåtilpasning lar lærere tilpasse tempo og dybde, slik at alle får utfordringer på sitt nivå.

En elev som sliter med matte, kan ha behov for ekstra utfordringer i engelsk.

Vi vil ha et fleksibelt system, der elever som forbedrer seg og mestrer et fag bedre, kan flytte opp til et høyere nivå.

Da jeg gikk på skolen og etter hvert utdannet meg og jobbet som lærer, var det ingen tvil om at læreren var sjefen i klasserommet.

Nå opplever vi en hverdag hvor hele 7 av 10 lærere i grunnskolen har blitt utsatt for trakassering, trusler eller vold det siste året, ifølge en undersøkelse i fjor.

Dette rammer også medelever, og det er dessverre for mange eksempler på at en enkelt bråkmaker får ødelegge læringen og skolehverdagen til en hel klasse.

Vi vil ha et lovverk som gir lærerne mulighet til å ta tak i hendelser med vold, mobbing og annen uønsket adferd i skolen.

Det gjør vi ved å styrke lærerens stilling i skolen gjennom økt myndighet og utvidede fullmakter for bortvisning av elever, og ved å sørge for at lovverket faktisk følges opp.

Det er altfor vanskelig for kommunene å tvangsflytte utagerende elever som over tid har hatt en uakseptabel adferd mot medelever og lærere.

Vi Frp mener at rettighetene og hensynet til de som er på skolen for å lære, må veie tyngre enn rettighetene til de få som ødelegger undervisningen

Vi ønsker å opprette flere spesialiserte skoletilbud. Ikke for å straffe de utagerende elevene – men for å gi dem et tilpasset tilbud med god oppfølging.

Vi vil sørge for at de elevene som havner utenfor får et tilbud som gjør dem i stand til å utvikle seg og komme på rett spor i livet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Å fortsette med den samme skolepolitikken vi har hatt til nå, vil innebære å fortsette med et system som har ført til fallende resultater og økte forskjeller mellom elevene, samtidig som vold, mobbing og uro i klasserommet har skutt i været.

Vi skylder våre barn bedre enn dette.

Ap og Høyre har styrt skolepolitikken i altfor mange år uten å lykkes. Vi ønsker derfor en ny visjon og retning for norsk skole.

Hele 41 prosent av elevene mangler ifølge PISA-undersøkelsen minimumskompetansen i ett eller flere av basisfagene for å kunne studere videre og lykkes i arbeidslivet.

Vi vet også at over 20.000 unge under 30 år har falt fra og er uføre.

Vi vil ha en skole som prioriterer det viktigste først. Vi vil fjerne kravet om andre fremmedspråk og engelsk fordypning, samt gjøre om sidemål til et valgfag.

Det vil frigjøre tid til basisfagene, og flere valgfag slik at elevene får fordypet seg i det de er interessert i.

Les også: Listhaug krever utdanningsministeren

Vi vil også innføre personlig økonomi som eget fag fra 8. klasse.

Vi tar på alvor at to av tre unge opplever at de ikke har fått undervisning i privatøkonomi på skolen, fordi vi vet at økonomiske problemer i ung alder kan følge en resten av livet

Elever som er flinke i praktiske fag må få langt større muligheter til å dyrke sine evner. Teorien i yrkesfag må kuttes ned til et minimum, og vi vil ha en praksisreform for å sikre at skolen blir mer integrert med arbeidslivet allerede fra ungdomsskolen.

Tiden for å flikke på dagens feilslåtte skolepolitikk er over. Skolen er et av samfunnets viktigste institusjoner.

Vi trenger systemendringer som gir bedre læring, og mer autoritet til lærerne, slik at alle barn får en mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv.