Altasaken ble et symbol på samenes kamp

Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Ny forskning går gjennom samebevegelsens historie. Den samiske aktivismen ble også svært viktig for globale urfolksrettigheter.

Altasaken ble et vendepunkt i den samiske kampen. Her fra morgen i Stilla der demonstrasjonene foregikk under Altasaken, på den såkalte D-dagen, 14. januar 1981. Foto: Niillas A. Somby

Altasaken. En konflikt der naturverninteresser og samiske interesser gikk sammen for å stoppe en vannkraftutbygging i Alta-Kautokeino vassdraget på slutten av 1970-tallet. Demonstrasjoner, lenke-gjenger og sultestreik utenfor Stortinget.

Saken har blitt en av de mest kjente miljøkampene. For samene fikk den monumental betydning.

– Urfolksfokuset startet før Altasaken, men den kom midt oppi det og gav stor oppmerksomhet til urfolkssaken. Det løftet Altasaken som naturvernsak og saken ble et symbol på samenes kamp, sier Katri Somby ved  UiT Norges arktiske universitet.

Hun har har forsket på temaet i arbeidet med sin doktorgrad om samisk aktivisme.

Hun ville vite mer om hvorfor Altasaken var så viktig for samene.

– Samebevegelsen utfordret den norske stat, sier Katri Somby. Her på sin doktorgradsdisputas ved UiT. (Foto: Siljá Somby)

En samisk strategi

Det samiske ble en strategi for å stoppe utbyggingen. Altasaken var nemlig en kritisk hendelse mellom stat og urfolk.

– Hvor lang tid hadde det tatt for samene å få sine rettigheter og opprettelsen av Sametinget uten Altasaken? spør Somby seg.

Samene tror det hadde kommet uansett.

– Altasaken gjorde at det gikk mye kjappere. Kanskje hadde vi stått i kampen fortsatt uten Altasaken? undrer Somby.

Dynamisk periode

Tidsperioden som forskningen handler om, var en veldig dynamisk periode for samebevegelsen.

Somby har gått gjennom både arkiv, dokumenter, medieoppslag i samiske og norske medier og gjort intervju for å forstå denne tiden.

Doktoravhandlingen går gjennom den nyere samiske historien fra 1968, frem til 1990 da Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169, Konvensjonen om urfolk og stammefolk, som satte internasjonale standarder for urfolksrettigheter globalt.

– Man klarte å utnytte det lille vinduet som var på internasjonalt nivå for å snakke om minoriteter og urfolk. Og at det med dette bør det følge urfolksrettigheter, sier Somby.

Samene var med på denne utviklingen som skjedde, sammen med andre urfolk.

– Samene var faktisk i forkant. Det var et kollektivt arbeid, samene gjorde det ikke alene, men vi var i forkant, sier hun.

Retten til land og vann

Etter Altasaken kom det såkalte Samerettsutvalget. Det var et statlig oppnevnt utvalg med oppdrag om å avklare den norske stat sitt forhold til samisk kultur og rettsstilling.

Utredningen fra Samerettsutvalget dannet videre grunnlag for sameloven og foreslo å opprette Sametinget.

Det var ikke noe som het retten til land og vann før dette.

– Samebevegelsen utfordret den norske stat, og de nordiske landene, på at de var kjent for å ha de beste menneskerettighetene i verden og støttet urfolksrettigheter i andre land, men ignorerte urfolksrettigheter nasjonalt, sier Somby.

Blant annet ved å bygge demning i Altaelva, og dermed overkjøre reindriftseiere. 

Samene ville ha grunnlovsstatus for å få bedre beskyttelse i hver sine land. I den forbindelse har Nordisk sameråd, som ble etablert i 1956, spilt en stor rolle.

Standard for urfolk

Nordisk sameråd har vært en veldig viktig aktør internasjonalt.

Det er en av verdens eldste urfolksorganisasjoner som fortsatt er aktiv. Det er også en av de mest anerkjente organisasjonene internasjonalt på grunn av dens rolle.

– Samerådet har jobbet konstruktivt for internasjonale rettigheter og rettslige standarder for urfolk, sier Somby.

Hun forklarer at dette spesielt gjelder arbeidet med ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter (konvensjon 169), samt den kontinuerlige jobben innad i WGIP, Working group for Indigenous populations. WGIP er et forum for urfolkssamarbeid i Barentsregionen, opprettet på permanent basis i 1995. 

For verdens urfolksbevegelse var det også utrolig viktig med de store konferansene som ble holdt i 1977 og 1979. Dette var «grasrotkonferanser», der alle fikk være med.

– Samene fikk ideen til sultestreik, et virkemiddel som ble brukt i Altasaken, på urfolkskonferansen i 1979. Der var det kurdere som kom til Sverige som fortalte at de hadde brukt denne metoden. Det var et sjokkerende virkemiddel, forteller Somby.

Et annet perspektiv Somby undersøkte i sin doktorgrad var samisk kvinnekamp.

Samisk kvinnebevegelse

Den samiske kvinnebevegelsen fikk en forsinket start. Samene var først og fremst opptatt av å være samer, ikke av kjønn.

Samiske menn fikk generelt sett mer makt i samebevegelsen. Menn vervet menn. Det er et klassisk mønster.

Men de samiske kvinnene valgte å si: «Vi har det så fint». Saken med det samiske kom fremst.

– Når de møtte andre norske eller nordiske kvinner så lurte de på hvorfor de samiske damene ikke var sinte på sine menn. De samiske kvinnene sa at sine menn ikke hadde så mye makt, sier Somby.

Disse kvinnene skjønte ikke hverandre.

Norske kvinner sa til de samiske: «Hvorfor gjør dere ikke det på den og den måten?»

Men det passet kanskje ikke inn i deres realitet, forteller Somby.

Et stolt urfolk

Katri Somby sier at historie kan hjelpe oss å forstå hvorfor verden er som den er i dag.

– Hvorfor er samene et stolt urfolk? Jo, det er fordi det er mange ildsjeler som har stått på og det er mange som fortjener at vi løfter det fram. Det er idealister som gjør det som må gjøres, sier hun.

Det er en genuint viktig del av vår samtidshistorie. En historie som for Somby føles godt å gi oppmerksomhet til.

Hennes forskning er først i å se på denne linjen med det internasjonale perspektivet.

– På urfolkskonferansene og i verden ellers, kunne samene sammenligne seg med andre urfolksområder og se at det vi opplever er ikke unikt for oss, det skjer med urfolk over hele verden. Det var veldig viktig, sier Somby.

Hun mener at ulike vinklinger kan gi nye perspektiver.

Referanse:

Katri Somby: Sámi entering and shaping a globalised world - Nordic Indigenous political, activist and intersectional movements 1968-1990.  Doktorgradsavhandling, UiT Norges arktiske universitet, 2025