Anbefaler svenskene å innføre euro: – Effektene er mye større enn vi trodde

Det er mer enn 20 år siden sist. Nå har debatten om Sverige skal innføre euro, blusset opp igjen.

En euro handles onsdag for 10,89 svenske kroner. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB

I forrige uke dumpet en 500-siders rapportrapportDet er Stiftelsen Fritt Näringsliv som står bak rapporten, men arbeidet har vært uavhengig. Calmfors har hatt full frihet til å rekruttere ekspertene som deltar. Tanken har vært at forutsetningene skal være de samme som for en statlig utredning fra 1996 (se under). ned på svenske politikeres bord.

Der gjennomgår økonomer og statsvitere hvordan innføring av euro vil påvirke Sverige. Professor emeritus Lars Calmfors ved Stockholms universitet, som har ledet utredningen, mener argumentene for å innføre valutaen er styrket.

Ulempene er «betydelig mindre», skriver han. Samtidig påpeker han at de samfunnsøkonomiske og politiske gevinstene er blitt større.

Nå har det Svenska Dagbladet kaller «en av svensk politikk mest sovende konflikter», begynte å røre på seg igjen.

Har snudd

Calmfors sto bak en statlig utredning i 1996, som var et sentralt bidrag til debatten for mer enn 20 år siden. Da anbefalte han en «forsiktig linje» og at Sverige skulle vente med å slutte seg til eurosonen.

– Hvorfor har du snudd?

– I den forrige utredningen la vi veldig stor vekt på at Sverige ikke hadde hentet seg inn igjen etter den økonomiske krisen på 90-tallet, sier Calmfors til E24.

Professor emeritus Lars Calmfors har ledet den nye utredningen «Dags för euron?». Foto: Karl Gabor / Institutet for Näringslivsforskning

Det var to forhold som gjorde at ulempene med å innføre euro ble store, ifølge professoren.

– Sverige hadde allerede da veldig høy arbeidsløshet og så hadde vi en statsgjeldskrise. Dette gjorde at finanspolitikkenfinanspolitikkenden økonomiske politikken som utøves gjennom statsbudsjettet. Påvirker økonomisk aktivitet, priser, bruk av ressurser og inntektsfordeling i befolkningen. Ofte begrensede muligheter til å gjøre endringer i det korte løp, fordi mange poster er bundet opp av lover og tidligere vedtak. (Kilde: SNL) ikke kunne erstatte pengepolitikkenpengepolitikkenulike tiltak (inkl. rentesetting) som skal opprettholde verdien av et lands penger og bevare stabilitet i den samfunnsøkonomiske utviklingen. Å holde prisveksten lav og stabil er sentralt, men også å sikre økonomisk vekst og høy sysselsetting over tid. (Kilde: Regjeringen/SNL) dersom vi fikk en avvikende konjunkturutvikling i forhold til euroområdet for øvrig.

– Så rett og slett at den økonomiske situasjonen er annerledes enn hva den var sist?

– Ja, eller mer eksakt, at vi ikke virker å ha samme behov for en egen pengepolitikk som tidligere.

– En utrolig forbedring

Landene som går over til euro overgir myndigheten til å drive pengepolitikk fra den nasjonale sentralbanken til Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt.

Det gjør blant annet at ulike land må forholde seg til samme styringsrente, selv om den økonomiske utviklingen kan variere.

– Den svenske konjunkturen har blitt mye mer synkronisert med den i euroområdet, sier Calmfors.

Han peker på at de store økonomiske nedturene siden årtusenskiftet har vært globale forstyrrelser, og viser til IT-boblen, finanskrisen i 2008, pandemien og inflasjonskrisen som kom etterpå.

– Det andre er at det har skjedd en utrolig forbedring av de offentlige finansene i Sverige. Nå har vi en statsgjeld som er blant de laveste i EU.

Fra en presentasjon av hvilke prominente personer som skulle være motiv på nye svenske pengesedler i 2011. Disse er fortsatt gyldige. Fra venstre generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld (1000-lappen), operasangeren Birgit Nilsson, film- og teaterregissør Ingmar Bergman, skuespiller Greta Garbo, poet og kunstner Evert Taube og forfatter Astrid Lindgren. Foto: JESSICA GOW / NTB

Det gjør at dersom den økonomiske situasjonen i Sverige skulle bli veldig annerledes fra resten av eurosonen, har myndighetene større mulighet til å stimulere økonomien ved å sette ned skatter eller øke offentlige utgifter, ifølge Calmfors.

– På 90-tallet var det eneste målet for finanspolitikken å få ned den offentlige gjelden. Den kunne ikke brukes til noe annet.

I tillegg har det kommet mer forskning om euroens positive effekter på handel og utenlandske investeringer.

– Den tyder på at effektene er mye større enn vi trodde i 1996 (da den forrige utredningen ble laget, journ.anm.).

– Selvmordsoppdrag

Per i dag bruker 20 av 27 EU-land euro. Alle unionens medlemsland, med unntak av DanmarkDanmarkDanmark forhandlet frem en reservasjon mot euroen og er dermed ikke forpliktet til å innføre den. Danmarks Nationalbank fører likevel en «fastkurspolitikk» som sørger for at kursen på den danske kronen holdes stabil mot euro. , er ifølge Maastricht-avtalen pålagt å innføre valutaen en gang i fremtiden.

I 2003 sa nær 56 prosent av svenskene nei til euro. Motviljen og støtten har svingt både opp og ned siden den gang, men de siste årene er befolkningen blitt mindre euroskeptiskemindre euroskeptiskeMotstanden mot euro lå over 70 prosent i flere år. Nå er det 41 prosent som sier nei til valutaen, samtidig som støtten ligger mellom 25 og 30 prosent, ifølge statistikk fra Statistiska Centralbyrån (SCB). , ifølge den ferske rapporten.

Samtidig splitter spørsmålet politisk, både på tvers av de ulike fløyene og regjeringsalternativene. Det er særlig norske Venstres søsterparti, Liberalerna, som er pådriver. De er små, og sitter i regjering med Moderaterna og Kristdemokraterna, som vil utrede spørsmålet. Støttepartiet Sverigedemokraterna er mot.

– Eurospørsmålet splitter også Socialdemokraterna og Centerpartiet på den andre siden. Splittelsen innad i alle partier er større i dag enn tidligere, sier Calmfors.

Det er likevel den manglende støtten i befolkningen som gjør at SVTs innenrikspolitiske kommentator Mats Knutson ikke tror Sverige kommer til å innføre euro med det første.

– Motstanden i opinionen mot euroen er så stor at det ville vært et selvmordsoppdrag for enhver politiker å i denne situasjonen begynne å jobbe for en ny folkeavstemning, sa han i et innslag på TV-kanalen i helgen.

Større krise-risiko

Selv om Calmfors nå mener fordelene med å innføre euro er større enn ulempene, peker han på at risikoen for at Sverige påføres kostnader ved statsgjelds- eller bankkriser, er større enn før.

– I 1996 så vi ikke for oss noe som eurokrisen. Vi var litt naive da og trodde at eurolandene skulle følge sine finanspolitiske regler. Det at vi, dersom vi gikk med, kunne måtte bidra til å dekke kostnader for land med høy statsgjeld var ikke riktig «på kartan» da, sier han.

Sverige innførte kronen i 1873. Her er nypregede femmere. Foto: Riksbanken

Flere europeiske land har høy statsgjeld, blant annet Hellas, Italia og Frankrike.

– Jeg tror ikke man kan utelukke at det blir nye statsgjeldskriser. Det ville ikke forundre meg om noe slikt skulle skje igjen. Det trenger ikke å bety at vi får kostnader, men risikoen er der og er større enn tidligere.

Calmfors understreker at Sverige heller ikke er immun mot bankkriser, og at disse er vanskeligere å forutse.

– Men her finnes det et pluss også, hvis vi skulle komme ut for dette. Da er det veldig bra at vi ikke bare må håndtere det selv, men kan få hjelp fra andre land. Å innføre euro øker sannsynligheten for det. Men risikoen for at vi får kostnader ved kriser knyttet til statsgjeld og banker er tross alt større enn sannsynligheten for at vi vil trenge og få hjelp.

– Gir en sterkere binding

Calmfors er opptatt av at den nye rapporten skal kunne fungere som en oppsummering av kunnskapen på området, uavhengig av ståsted.

– Hvor man lander avhenger av hvilken vekt man tillegger ulike effekter. Jeg legger veldig stor vekt på de rent politiske konsekvensene. Altså at man har en helt annen geopolitisk situasjon nå, som var helt umulig å forutse for bare noen få år siden.

Det har fått professoren til å lande på at Sverige bør bidra til mer politisk integrasjon og samarbeid i Europa.

– En måte å gjøre det på er å være mer delaktig i felles beslutningsprosesser og debatt om hvilken politikk man skal føre. Da er jo tilslutning til euro et skritt i den retningen, som gir en sterkere binding til EU-samarbeidet.

Det er valg i Sverige høsten 2026. Calmfors tror ikke eurodebatten vil bli en stor sak inn i valgkampen, men mener den likevel vaker under overflaten.

– Den diskuteres blant folk. Det finnes en veldig stor interesse for dette spørsmålet.