Anbefalte vaksiner koster flere milliarder: – Alle kan ikke få

Helseminister Jan Christian Vestre mener vi må diskutere om det er statens rolle å betale for vaksiner og medisiner for store deler befolkningen.

– Hva er det riktig at fellesskapet skal betale for, og hva er det riktig at de som har anledning til det selv, dekker på egen hånd?

Dette mener han er en debatt vi må ta.

Det finnes flere vaksiner og medisiner som store fagmiljøer mener at regjeringen må tilby alle gratis.

Folkehelseinstituttet anbefaler disse:

• Gravide bør vaksineres mot RS-virus
• Barn bør vaksineres mot vannkopper
• Eldre bør vaksineres mot helvetesild.

Hvis disse skal tilbys gratis til de som er aktuelle, må politikerne bevilge penger og et flertall på Stortinget må si ja.

Vil ikke love penger

Vestre sier de på et tidspunkt kommer til å utvide vaksineprogrammene, men at det er viktig med en ærlig prioriteringsdebatt.

– Det er gode argumenter for hver og en av de nye vaksinene og medisinene som utvikles. Vi må ta en diskusjon om det er staten som skal betale for alt dette, sier han.

NRK har tidligere fortalt at stadig flere betaler fra egen lomme når de kjøper vaksiner mot livmorhalskreft og helvetesild.

Men det er ikke bare FHI som anbefaler regjeringen å åpne pengesekken.

Et samlet fagmiljø mener Norge ikke gir unge kvinner og menn den beste vaksinen mot livmorhalskreft.

I dag er Norge ett av to land i Europa som gir den billigste vaksinen som beskytter mot kreft, men ikke mot kjønnssykdom.

Også flere tusen fedmepasienter mistet i fjor tilgangen til fedmemedisiner på blå resept

I tillegg har et samlet storting vedtatt at regjeringen må finne ut hvordan kvinner i overgangsalderen kan få behandling på blå resept.

Vestre sier pengene kommer i løpet av denne stortingsperioden.

– Skaper store forskjeller

Dersom alt dette skulle innføres med dagens pris, ville det, etter det NRK kjenner til, bety over 8,5 milliarder kroner på helsebudsjettet.

Kostnadene blir imidlertid trolig lavere enn markedspris, hvis staten skal betale for dem.

Helseministeren mener det ikke er mulig å innføre alt dette samtidig, og vil heller foreløpig ikke si hva han prioriterer høyest.

– Summen av dette er mange milliarder kroner, og da er det viktig at vi prioriterer ut ifra hva som har størst effekt, og hva som gir størst utbytte for befolkningen. Dette vil vi diskutere sammen med Stortinget, sier Vestre.

Helseministeren advarte i DN mot å bruke for mye penger . Han sier sykehusene ikke kan forvente store budsjettøkninger fremover, og at man må se på hvordan pengene kan disponeres bedre enn i dag.

Helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar sier disse vaksinene og medisinene allerede finnes på det private markedet og at de som har råd får. Hun mener tilgangen til helsehjelp ikke skal være avhengig av størrelsen på lommeboka.

– Det vil øke de sosiale forskjellene i helse og levealder. Det utfordrer også ideen om et felles helsevesen som sørger for at alle har lik tilgang til de tjenestene vi trenger.

Vestre ser det annerledes.

– Vi deler absolutt målet om å redusere ulikhet, men jeg er ikke sikker på at alle disse kandidatene er det mest effektive og treffsikre vi kan gjøre for å utjevne sosial og geografisk ulikhet, og gi best mulig helse til alle deler av befolkningen. Og det er en debatt vi er nødt til å ta framover.

Vil sende regningen til sykehusene

Helseministeren viser til at det ofte hevdes at nye metoder og legemidler vil føre til færre sykehusinnleggelser. Da er det også relevant å diskutere hvordan innføring av disse finansieres.

– Hvis en bestemt vaksine vil redusere antall sykehusinnleggelser betydelig, da er det bare rett og rimelig at vi også har en diskusjon om ikke de vaksinene bør finansieres gjennom en tilsvarende omprioritering i sykehusramma.

Ifølge statsbudsjettet for 2025 bruker Norge totalt om lag 460 milliarder kroner på helse.

Stadig mindre andel av helsebudsjettene går direkte til pasientene og pasientbehandling, og det oppstår et press på de ansatte, sier professor i helserett Anne Kjersti Befring.

Hun mener dette blir tydelig også i diskusjonen om hvilke vaksiner og medisiner staten skal tilby pasienter.

– Vi må vurdere nytten av disse vaksinene og hva det vil gi av innsparinger i neste runde i form av redusert behov for helsehjelp.

Hun sier det er på høy tid at vi vurderer pengebruken og hvordan det kan spares inn på andre måter enn å la det gå utover pasientene

Selv om vi er det landet i Norden som bruker mest penger på helse og på sykehus, ligger vi etter når det gjelder å tilby flere vaksiner og legemidler, og behandlingstiltak, sier hun.

Professor Befring mener det viktigste nå er å sikre en drift av sykehusene som kommer pasientene til gode.

Vestre vil foreløpig ikke si mer om hvilke vaksiner og medisiner han vil prioritere fremover.

– Det vil ikke være mulig å gjøre alt dette samtidig, og det mener jeg vi må ha en ærlig og åpen debatt om i Norge.