Anna ble kastet ut av nettbanken – risikerer inkasso for å hjelpe broren

– Jeg har gjort dette i alle år. Derfor ble jeg sjokkert da banken stengte kodebrikken hans og dermed kastet meg ut.

Anna har vært verge for sin bror siden 2018. Hun heter egentlig noe annet, men av hensyn til broren vil hun ikke å bruke sitt eget navn. NRK kjenner hennes og brorens identitet.

Broren har Down Syndrom og er ikke i stand til å håndtere sin egen økonomi.

– Jeg skulle sende inn fjorårets verge-regnskap og manglet en årsoppgave. Derfor ringte jeg banken for å se om de kunne hjelpe. Da de skjønte at jeg var logget inn i min brors nettbank, sperret de kodebrikken.

Innsyn i alt utenom regninger

Anna har innsyn i brorens kontoer for å kunne ha regnskapet hans. Broren har selv en brukskonto med et beløp han kan bruke på hverdagslige ting.

Men Anna er ofte inne og godkjenner brorens e-fakturaer. Selv om broren bor i et bofellesskap på institusjon, har han utgifter som blant annet strøm, internett og medisiner.

Det er disse regningene Anna trenger innsyn i.

– Det er ganske mange. Tidligere kunne jeg godkjenne e-fakturaene i min nettbank. Regelverket ble endret i 2021. Siden har jeg godkjent dem i hans nettbank.

Men dette er ulovlig. Det forsto Anna først i år, etter at hun ble kastet ut av nettbanken.

Endringen som ble gjort i 2021 gjorde at e-fakturaer ble knyttet til betalers personnummer. Før det kunne hvem som helst inngå e-fakturakrav, og på den måten få innsikt i andres forbruk. Endringen ble gjort for å ivareta sikkerhet og personvern.

– I dag er det nok mange som ulovlig anvender dette, tror hun.

Velkjent problem

Det finnes rundt 26.500 verger for voksne i Norge. 1.000 av disse er faste verger. I tillegg kommer verger for mindreårige og enslige asylsøkere under 18 år.

Statsforvalteren oppnevner i hovedsak verger blant personens nærmeste. Men det er helt frivillig å være verge.

I fjor hadde 63.618 personer verge. Det viser Statens sivilrettsforvaltning

Statsforvalterne bestemmer ikke hvilken tilgang vergene skal ha til bankkontoer.

– Vi har likevel forstått det slik at verger vil få disposisjonsrett til vergehavers konto. Vi kjenner også til at verger har fått lesetilgang til andre konti. Det sier avdelingsdirektør Monica Nessa ved Statsforvalteren i Rogaland.

Hun råder verger til å ta kontakt med sin bank for å finne en løsning.

• Her er Statsforvalterens tips til nye verger

Profesjonelle vergers interesseorganisasjon (PVI) er kjent med at familieverger støter på denne typen problemer. Nestleder Anne Kari Vindenes har råd:

– Vergen kan slette alle nåværende e-fakturaer, for så opprette nye i sitt personnummer. Da får hun den oversikten hun ønsker.

Men Anna mener dette ikke alltid er mulig.

– Flere aktører sier de kun sender ut eFaktura på den som skal motta fakturaen basert på folkeregisteret, sier hun.

Vindenes sier det er kjent at verger ikke kan bruke noen annens bank-ID. Hun mener også det er et problem er at så mange ikke har Bank-ID i Norge.

– Hele 600.000 nordmenn får ikke lov å ha Bank-ID. Det er et stort samfunnsproblem, siden store deler av den offentlige kommunikasjonen som Nav, Helsenorge, Namsmannen og skatteetaten foregår med bruk av nettopp Bank-ID.

Foreslår avtalegiro

Kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen Sparebanken Norge. sier en kunde kan ha tilgang til en annen kundes kontoer via egen nettbank som disponent.

– Det vil ikke være mulig å betale regninger for andre på e-faktura, da den sendes basert på fødselsnummer.

Sparebanken Norge mener avtalegiro kan være et rimelig og godt alternativ.

Bør prate med banken igjen

Direktør Gry Nergård i Finans Norge mener Anna bør høre med banken igjen om hva de kan tilby av løsninger.

– Som verge kan hun trolig få disposisjonsrett til å betale regningene fra hans nettbank med sin egen BankID.

Å ha disposisjonsrett over en annen persons konto betyr at du har tilgang til og kan disponere over midlene på kontoen. Dette kan inkludere å sette inn eller ta ut penger, overføre midler, og administrere betalinger.

Anna har vært i kontakt med banken om alle de foreslåtte alternativene. Hun har også vært i kontakt med andre banker. Men hun har behov for å se hva som ligger bak eventuelle skyhøye strøm eller internettregninger. Det kan hun ikke med forslagene hun får.

Derfor føler hun seg tvunget til å gå over til å få regningene i posten. Da kan det komme gebyrer i tillegg.

– Det er som å gå tilbake i tid. Er det virkelig sånn at de svakeste i samfunnet skal måtte betale mest fordi det ikke finnes digitale løsninger for dem? Dette er egentlig ikke en god løsning i det hele tatt.