Anne (30) lever med store smerter: – Trodde alle gikk rundt og hadde vondt hver dag

Anne Simonsen og tvillingsøsteren fikk mensen som 11-åringer, som de tidligere har fortalt om til NRK.

Tegnene på at noe var unormalt kom i ung alder. Kraftige blødninger og sterke smerter.

– Jeg trodde alle gikk rundt og hadde vondt hver dag, sier hun.

Hun begynte på p-piller tidlig, men da hun sluttet som 20-åring ble helsen brått dårligere.

Enda sterkere smerter og plager med magen.

Etter at hun hadde prøvd å få hjelp i ti år, fikk hun bekreftet at hun har endometriose.

For fem måneder siden ble hun operert. Fortsatt venter hun på en dato for når hun skal komme på kontroll eller videre behandling.

Norske kvinner får ikke nok hjelp

Kantar Helsepolitisk barometer har stilt spørsmål om kvinnehelse i en ny undersøkelse. Dette er svarene:

📋🏥🩺53 prosent av norske kvinner har ikke fått den informasjonen de trenger fra helsepersonell om kvinnehelse.

• Ser man bort ifra de som sier det ikke er relevant, sier 66 prosent at de ikke har fått informasjonen de ønsker.

👩🏻‍⚕️👨🏻‍⚕️27 prosent av landets kvinner har opplevd at deres kvinnehelseplager ikke har blitt tatt på alvor av helsepersonell.

• Ser man bort ifra de som ikke har hatt behovet, sier 37 prosent at deres kvinnehelseplager ikke har blitt tatt på alvor av helsepersonell.

🏥34 prosent av de som hadde behov for hjelp, opplevde lang ventetid for utredning eller behandling av sine kvinnehelseplager.

• For kvinner under 30 år er dette enda vanligere, der hele 43 prosent opplever ventetiden som lang.

90 millioner til forskning

Tallene er som forventet, men for høye, mener statssekretær Ellen Rønning-Arnesen.

Kvinnehelse har ikke vært høyt nok prioritert tidligere, forteller hun.

– Man har kanskje ikke tatt det på stort nok alvor. Man har avfeid det som har vært med syting og klaging, sier statssekretæren.

Hun sier at det viser at prioriteringene de gjør nå er helt riktige.

– Både med informasjon på Helsenorge, arbeidet med en egen kvinnehelseportal og også at vi styrker forskningen.

Regjeringen, gjennom Forskningsrådet, lyser denne våren ut 90 millioner kroner til forskning på kvinnehelse.

Pengene skal gå til å etablere et nasjonalt nettverk for kvinnehelseforskning.

– Viktig for kvinnens livskvalitet

– Jeg synes der er kjempeflott at regjeringa går inn og støtter forskning på kvinnehelse. For det trenger vi mer av, sier professor Mirjam Lukasse.

Hun har bred internasjonal erfaring som jordmor, og er leder for senter for kvinne-, familie- og barns helse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Noen av disse plagene som kvinner kanskje ikke får nok informasjon om, finnes det faktisk ikke informasjon om, forklarer Lukasse.

Det er ofte en prioritering hva som skal undersøkes først i forskning, og da blir for eksempel kreftforskning prioritert.

Det er ikke helt uvanlig at disse kvinneplagene blir nedprioritert, ifølge henne.

– Men det er viktig for kvinnens livskvalitet, og kvinnens livskvalitet er ofte viktig for barn og familie.

Blitt bagatellisert

For Anne Simonsen har smertene i alle år blitt bagatellisert, ifølge henne selv.

– Det har vært veldig fokus på vekt og kropp når jeg har oppsøkt hjelp, sier hun.

– Jeg har fått høre ting som «om du går ned ti kilo, så tror jeg at alle dine smerter vil forsvinne».

Anne bruker både en varmeflaske og et tens-apparat for å lindre smertene mot endometeriose.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Hun opplevde at det var lite fokus på kvinnehelse, og mye fokus på vekt.

Det var en enorm lettelse da hun fikk påvist endometriose, forteller Anne.

– Man skulle tro at det ville være kjipt å få et sånt svar, men for meg var det en bekreftelse på at plagene mine var og er reelle, og at det er en årsak til det.

Plagene er ikke borte selv om hun har operert. Det preger fremdeles hverdagen hennes som mamma, kjæreste og som Anne.

Hun klarer ikke å jobbe i smykkebedriften hun og tvillingsøsteren har sammen.

For tvillingsøsteren Vera, som ikke har de samme smertene, er det vondt å se plagene Anne har.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

– Jeg sitter med en følelse av å være litt på utsiden av samfunnet, sier hun.

Hun synes det er tungt når hun ikke får ta del i det sosiale med jobb, og mestringen og meningen det gir å ha en jobb.

– Det å gå med usynlig sykdom er også veldig vanskelig. Utad ser jeg noenlunde frisk ut, selv om jeg har sterke smerter og plager hele døgnet.